Programsekretær Einar Schibbye var konferansier og både Arthur Nordlie og Arnold Ræstad holdt taler. Den første gav et resymé av byggeprosessen så langt, den siste satte begivenheten inn i et større historisk perspektiv: "Vi håper at kringkastingen i sitt nye hus vil bli bedre istand til å fylle sin store opgave og bli den samlende kulturinstitusjon for vårt folk som den er tenkt til. Vi håper at som huset vil tilfredsstille kringkastingen, så vil det som sendes fra dette hus tilfredsstille lytterne. Og slik som lyttertallet stiger måned for måned og år for år, vil det være mer enn en talemåte når vi bytter om ord og sier: tilfredsstille folk. For bygningen av dette hus er et ledd i en stor, den hele nasjon omfattende utvikling."

Som entrepenør hadde byggekomitéen etter en anbudsrunde valgt mumestrene Kristiansen & Olsen. Det var et relativt lite firma, og Nils Holter hadde overfor byggekomitéen innstilt på at det større entrepenørfirmaet F. Selmer AS, som kunne gjøre jobben et halvt år raskere, og derved spare NRK for husleie, burde få oppdraget, men byggekomitéen valgte 25. mars 1938 å holde seg strengt til det rimeligste anbudet. Endelig kunne grunnarbeidet på det nye kringkastingshuset komme i gang. Gjennom bygningsfører Henrik Kjærs ukerapporter og studio- og kontrollsjef Fritz Gythfeldts kommentarer til dem, kan vi detaljert følge utviklingen. Gravingen fortsetter med fire mann med spader ut uka. På lørdag var gravemaskinen kommet på plass og satt i arbeid. Det rapporteres om et minimalt lag med matjord fordi tomta tidligere har vært benyttet som skraphaug. Den utgravde massen blir plassert foran sør-vestre fasade, terrenget skal fylles opp ca. tre meter for å danne et innkjøringsplatå. Grunnen består av fjell og leire. Fjellet er dårlig, løst og fullt av sprekker. Leiren er så hard at den delvis må sprenges med dynamitt. I to meters dybde under det som senere skal bli Store studio treffer en på et sandlag med vannårer, men arkitekt Holter kan berolige med at vannåren vil forsvinne. Bekken som renner fra tomtens nord-østre side må legges i kulvert ned og over den planlagte veien på nedsiden av Store studio. I begynnelsen av
desember er tomta gravet ut i sin helhet og gravemaskinene kan sendes vekk.

Men før vi kommer så langt har byggeplassen på Marienlyst opplevet sin første arbeidsnedleggelse. 12. november legger graverne ned arbeidet fordi det ikke er kommet til enighet om betalingen. Denne første arbeidsnedleggelsen blir ikke langvarig, men i april 1939 streiker jernbindere og forskalingssnekkere i fire uker. Bakgrunnen for konflikten hadde forbindelse med spørsmålet om varme- og ventilasjonsanlegget. Det var nemlig blitt bestemt å trekke arbeidet noe i langdrag i påvente av en endelig beslutning om utvidelse av dimensjonene på dette anlegget slik at det også kunne ta seg av framtidige utvidelser. På grunn av dette oppnådde ikke forskalingssnekkere og jernbindere, som jobbet på akkord, den samme fortjenesten som de normalt ville hatt ved andre bygg. Entrepenøren hadde antydet at en samlet utbetaling på kr. 10.000,- ville kompensere for de manglende tilleggene. Like før påske fremmet imidlertid arbeiderne krav om totalt kr. 23.000,-
i kompensasjon, og da dette kravet ikke straks ble innfridd, nedla de sitt arbeid ulovlig. Arbeidsgiverforeningen fortalte de streikende arbeiderne i brev at ingen forhandlinger var aktuelle før arbeidet ble gjenopptatt. Etter fire ukers streik startet arbeidet igjen, men da var kravet økt til kr. 56.000,-. Byggekomitéens arbeidsutvalg forhandlet direkte med arbeiderne, og fikk kravet ned til kr. 48.000,-, men da satte arbeiderne hardt mot hardt, og sa de ville finne seg arbeid ved andre anlegg dersom dette kravet ikke ble innfridd. Etter råd fra Nils Holter gikk byggekomitéen da med på kravene.

Sommeren 1939 dukker det opp et nytt teknisk spørsmål hvor byggherren etter hvert blir drevet over på defensiven. Spørsmålet er om en skal basere oppvarmingen primært på elektrisk fyring i stedet for oljefyring som opprinnelig prosjektert. I byggekostnader dreier det seg om et merutlegg på ca. kr. 85.000,- å installere begge deler ifølge arkitekten, som anser fordelene ved elektrisk oppvarming som helt opplagt, "i det man derved praktisk talt frigjør sig for avhengigheten av utenlandsk brensel, foruten en rekke andre fordeler i driftsmessig henseende." Byggekomitéen overlater til styret å ta stilling til saken, og de oppgir på styremøte 23. august 1939 tanken om elektrisk oppvarming av kringkastingshuset. Spørsmålet tas imidlertid opp igjen av byggekomitéen allerede i september, og i mai 1940 bekrefter Arthur Nordlie at byggekomitéen fra arkitekt Holter har fått beskjed av direktør Sundt om "at elektrisk oppvarming skal komme til utførelse i Norsk rikskringkastings nybygg."

Hvem er så denne direktøren som et halvt år etter kan overprøve styrets vedtak? Høsten 1939 hadde regjeringen i forståelse med Stortinget bestemt at det skulle ansettes en administrator i NRK for å lette institusjonens styre fra den store saksmengden som til da hadde hvilt på det. Selv om Arnold Ræstad søkte stillingen, fikk han den ikke, og gikk i protest av som styreformann. Han ble reddet av krigsutbruddet ved at han fortsatte som leder av den frie norske kringkasting så lenge krigen varte i Norge og fra 10. juni 1940 i London. Både Stortinget og regjeringen ville ha en reell endring, ikke bare en stillingsrokkade. Den 37 år gamle byråsjef Egil Sundt i Finansdepartementet var ved siden av Ræstad og redaktør Thommesen i Tidens Tegn den eneste kvalifiserte søker. Han fikk imidlertid ikke satt mye preg på institusjonen. Straks etter tiltredelsen foretok han en embetsreise for Finansdepartementet til USA, og var ikke tilbake før våren 1940. I september samme år ble han i tilknytning til den nazistiske nyordningen av NRK avsatt av NS. Etter krigen var han delvis konstituert i andre statsoppdrag før han 1. juli 1946 offisielt forlot NRK for å tiltre stillingen som generaldirektør i Norges Statsbaner. Men han sørget altså i sin korte funksjonstid for at vi i dag også har elektrisk oppvarming av kringkastingshuset, og vi finner hans signatur på NRK-dokumenter også i 1947. Da hadde Stortinget vedtatt en ny administrasjonsordning for NRK med en kringkastingssjef med både administrative og redaksjonelle funksjoner som øverste leder, og statsråd Kåre Fostervoll hadde sommeren 1948 tiltrådt som institusjonens første kringkastingssjef.

Alle de små og litt større forsinkelsene gjør at byggherren etter hvert er bekymret for når bygningen er ferdig til innflytting. Ved igangsettingen av bygge-arbeidene var det forutsatt at arbeidet skulle ta to og et halvt år, slik at innflytting kunne finne sted våren 1941. I slutten av april 1939 tror Nils Holter fortsatt at kontorblokken og talestudioene kan være i driftsmessig stand til det opprinnelig fastsatte tidspunkt, 1. mars 1941, til tross for at en på det tidspunkt er forsinket i forhold til framdriftsplanene med fire måneder. I november 1939 fastsettes tidspunktet for innflytting av arkitektene til høsten 1941. I ettertid vet vi at mye skulle hende i Norge innen den tid. Ting som ikke var like lett å forutsette ut fra rent bygningstekniske beregninger. I februar 1940 kan imidlertid byggekomitéen med
stolthet melde til styret at bygningen nå i løpet av tre uker vil være under tak, og de foreslår at det i henhold til vanlig praksis ved statlige bygg utbetales kr. 10,- pr. arbeider og kr. 20.- pr. formann i kranseskål, og at totalkostnadene, kr. 930,-, dekkes av byggets administrasjonsutgifter.