About the NRK 3_1
Her er du: NRK.no > Informasjon > NRKs historie > Det hvite hus Sist oppdatert 17:12
 
Byggehistorien til Radiohuset på Marienlyst

9. Byggekomitéens dilemma

Hvordan reagerer så byggekomitéen på den raske utviklingen i NRKs byggeplaner? For dem ble situasjonen helt ny med kringkastingens kommisariske ledelse 28. september 1940. Stortinget hadde gitt sin tilslutning bare til første byggetrinn. Det var eksplisitt uttrykt at ingen byggearbeider måtte iverksettes uten etter bindende anbud.

Publisert 29.08.2000 17:13. Oppdatert 29.08.2000 17:57.
Forutsetningene for de opprinnelige arealberegningene hadde imidlertid endret seg dramatisk da det ble bestemt at tekniske tjenester som tidligere hadde hørt under Telegrafstyret skulle inn under NRK. Det samme gjaldt bemanningen som hadde med innkreving av lisensavgift å gjøre. Dette var konkrete
forandringer i organisasjonen som krevde nye lokaler. Og i tillegg var de gjennom sine studiereiser forberedt på at kringkastingshuset måtte utvides. For Nordlie og Crawfurd-Jensen var det av avgjørende betydning at det var den tyske radioledelsen som stod bak kravet om forsert utvidelse av byggearbeidene. "Denne ledelse bestod i det vesentligste av fagfolk som så på bygget ut fra rent tekniske forutsetninger," som de senere skrev i sitt tilsvar til Riksrevisjonens bemerkninger i 1947. Værre hadde det vært om Rikskommisariatet ved sin avdeling for Bau und Technik var blitt satt på oppdraget. Da kunne man "ganske sikkert gå ut fra at
kringkastingens byggesak hadde vært fortapt." Byggekomitéen hadde også under hånden fått vite at Nasjonal Samling ønsket å drive fram byggeprosessen selv. Den gamle byggekomitéen var jo også formelt blitt oppløst 3. oktober 1940. Trolig er det Fritz Gythfeldt som har sørget for at Nordlie og Crawfurd-Jensen ble tatt inn igjen i komitéen. Som kontrollsjef var han tidlig blitt trukket inn i byggekomitéens arbeid, og hadde også deltatt i deres studiereiser. Det var han som på byggherren NRKs vegne mottok og kommenterte Kjærs løpende rapporter fra byggeplassen. Gythfeldt hadde lært Nordlie og Crawfurd-Jensen å kjenne som dyktige fagfolk som etter hvert forstod de spesielle krav som måtte stilles til et kringkastingshus, og han ville ha dem med videre i byggingen av den nye fløyen.

Etter krigen ble det formelle beslutningsgrunnlaget for utvidelsen av kringkastingshuset etterlyst. Det finner vi i et brev datert 11. august 1941 fra riksfullmektig W.F.K. Christie. Det er ført i pennen av Fritz Gythfeldt, og er skrevet etter konkret forespørsel fra byggekomitéen. Her heter det for det første når det gjelder "fullførelsen av det opprinnelige bygg", at differansen mellom det bevilgede beløp, kr.5.339.220,- og "det nå gjeldende overslag", kr. 7.000.000,- "stilles til disposisjon." For det andre stilles overslaget på kr. 4.835.000,- til oppføring av "teknisk fløy" også "ved rekvisjon på vanlig måte" til byggekomitéens disposisjon. For det tredje stilles omkostningen til bygging av garasje, kr. 160.000,- til disposisjon på vanlig måte. Brevet avsluttes med en bemerkning om at "Norsk rikskringkasting går ut fra at arbeidet som tidligere, fremmes på en rasjonell og økonomisk måte og at nødvendige oversikter over medgåtte beløp sendes inn. Den fungerende forvaltningsdirektør F. Kjelstrup har på sin kopi av bevilgningsbrevet påtegnet følgende kommentar for hånd: "Undertegnede gjorde idag opmerksom på til direktør Gythfeldt at på omskrevne tidspunkt (11/8-41) hadde N.R. ikke disponible midler til igangsettelse av nevnte arbeide. Hertil bemerket Gythfeldt at han som medlem av byggekomitéen ville sørge for at det ikke ble iverksatt større arbeid eller inngått større forpliktelser enn N.R. kunne bestride." Tidligere transportsjef Einar Kvistaas beskriver i 1993 situasjonen slik: "Muligheten var nå til stede for å fremme behov for utvidelser der planene hittil hadde vært snaut begrenset. Utviklingen skjedde raskt, og det gjaldt å stå på mens man kunne. Nå hørte man ikke lenger snakk om økonomiske begrensninger."

For byggekomitéen ble det viktigere å forhindre at planene for et funksjonelt kringkastingshus på Marienlyst skulle bli ødelagt enn å holde seg innenfor de økonomiske rammene som Stortinget hadde fastsatt. "Under disse forhold med okkupasjonsmakten og N.S. som de faktiske byggherrer for N.R., ville det uten tvil oppstå vanskeligheter med den videre utbygging. Skulle et brukbart resultat oppnås, måtte bygget på en eller annen måte hurtigst mulig låses fast." Derfor overhørte man de protester mot utvidelse av kringkastingshuset som kom fra Departementet for Kultur og folkeopplysning i november 1940. Forberedende spreng-ningsarbeider ble igangsatt omgående. Formell godkjenning til å starte grunnarbeidene ble gitt av bygningsvesenet i Aker 8. november. 30. november fikk Aker reguleringsvesen brev fra Universitetet, som ikke hadde innvendinger mot den prosjekterte garasje og funksjonærboligens beliggenhet. Etter kravet om forsering av nybygget fra tyskerne i mai 1941 ble det i juli undertegnet en kontrakt med Kr. Stensrud & Søn AS som opererte med tre måneders byggetid for oppføring av selve råbygget. 1. oktober var råbygget under tak. Byggekomitéen skriver i sin rapport til Riksrevisjonen om dette etter krigen: "Den daværende ledelse blandet sig til å begynne med ikke vesentlig opp i planleggingsarbeidet. Imidlertid flyttet N.S. inn i den gamle del av N.R.s nybygg i første halvdel av 1941 og fra nu av ble
situasjonen vanskeligere." For byggekomitéen var det derfor av største betydning at bygget ble forsert så raskt som mulig.

En av de viktigste begrensningene for framdriften var konstant mangel på de fleste byggevarer. Byggekomitéens møtereferater inneholder dokumentasjon om en lang rekke slike forhold. I referatet fra møtet 4. september 1940 heter det f.eks. at arkitektene gjør oppmerksom på at det for akustisk og annen innredning i nybygget er nødvendig å anskaffe en del tremateriale som teak, eik, bjerk, osv. "Da avgangen av slikt materiale er stort for tiden, og lagrene vil være tømt i løpet av et par dager, har arkitekten etter konferanse med formannen i byggekomitéen og med Riksarkitekten straks satt i gang med innkjøp av ovennevnte materialer." Arkitekten gjør i samme møte oppmerksom på at det også må foretas innkjøp av andre materialer som gradvis forsvinner, såsom strie, en del stoffer til dekning av matter i den akustiske bekledning, spiker, skruer, spikerslag, etc. "Det meddeles at glassvatt for øyeblikket ikke kan leveres i løs masse, mens derimot Rockwool kan skaffes fra Danmark, og arkitektene har på grunn av omstendighetene bestilt nødvendig Rockwool i løs masse 20 tonn istedenfor glassvatt." Riksrevisjonen ønsket en utredning om disse innkjøpene etter krigen, da en mente byggekomitéen hadde gått vel langt i sin iver etter å fremme utvidelsen av kringkastingshuset. Byggekomitéens svar på disse anklagene forteller mye om situasjonen: "Når Riksrevisjonen ønsker en fyldig utredning, kan man meddele at man heller ikke har veket tilbake for å kjøpe på svartebørsen. Således har bl.a. arkitekten kjøpt lim - vel og merke hornlim, som dengang forlengst var erstattet av mer og mindre ubrukelige ting - for adskillige beløp. Man tillater seg samtidig å meddele at det fra arkitekten hittil ikke er kommet noe krav om refusjon." Byggekomitéen forsvarer også innkjøpene på rent økonomisk grunnlag. For det første har det i perioden skjedd en vesentlig prisøkning på de fleste byggematerialer. "Man kan således nevne edeltre, som teak, ask, eik, osv. som idag (1947) er bortimot tre ganger så dyrt, som den gang innkjøpene ble foretatt." For det andre har en ved å kjøpe materialene direkte selv spart påslaget fra entrepenøren på materialene. "Man tillater seg å belyse spørsmålet om innkjøp ved et enkelt eksempel. Det ble i sin tid innkjøpt messingskruer for et betydelig beløp. Slike skruer er vanskelig å få den dag i dag. Ved dette innkjøp ble det senere mulig å gjennomføre løsningen med utskiftbar akustik i de forskjellige studios."

Siste saker:


Ny tv-kanal fra NRK

3. september utvider NRK sitt tilbud, bl.a. med en tredje tv-kanal - NRK3. Kanalen formidles i alle digitale fjernsynsnett.

NRK størst på nett

Ifølge TNS Gallups første sammenlignende undersøkelse av bruk av videoinnhold på nettet, er NRK Nett-TV Norges mest populære videotjeneste.

NRK i 2006

I NRKs allmennkringkastarrapport for 2006 kan du lese, sjå og høyre om noko av det NRK har produsert i året som gjekk.

SISTE NYHETER OM NRK
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no