Det er særlig muligheten til å kunne slå til på gunstige situasjoner for innkjøp av teak, eik, kryssfiner o.l. arkitekten ønsker. Styret i NRK bemyndiger 30.juni byggekomitéen å kjøpe inn slikt nødvendig materiale samtidig som de stiller spørsmålet om flombelysning av kringkastingshuset i bero. Høsten 1947 flyttes messen i NRK fra tredje etasje i frontfløyen til fjerde etasje i B-fløyen. Senere samme vinter bygges et oppbygg på taket av B-fløyen. Det skal brukes til installasjon av FM-senderen og til alminnelig høyfrekvensarbeid for laboratoriet, dels til oppholdsrom for montørene. Kostnadene til bygget, kr. 31.000,-, dekkes av telegrafstyret under posten tekniske forsøk - fordelt over to budsjettår.

På sitt møte 27. februar 1948 tok byggekomitéen et offensivt initiativ i form av et dokument som oversendes NRKs styre 4. mars. Dokumentet som utformes på dette møtet vil senere gå under betegnelsen generalplanen, og er et forsøk fra byggekomitéen på å prioritere de nærmeste utbyggingsoppgaver i forbindelse med kringkastingshuset. Første etappe i denne generalplanen er på ca. 5.800 m3, og tilsvarer det bygget som Stortinget vedtok i 1938. Andre etappe på ca. 4.200 m3 utgjør den utvidelsen som tyskerne iverksatte under krigen. Tredje etappe på ca. 6.000 m3 går under navnet gårdsplassfløyen. Nils Holter anbefaler at hele byggetrinn tre, som utgjør det som i dag er C-fløyen blir gjennomført umiddelbart. Han mener en opptaksfløy med opptaksenheter kan oppføres for kr. 828.500,-, eller kr. 156,- per m3. Dette er rimeligere enn tilsvarende priser for andre samtidige offentlige bygg, noe som bl.a. skyldes at man delvis benytter bestående vegger, at bygningen er enkelt utført med lite sanitærutstyr og at halvparten av kjelleren ikke er innredet. Fjerde etappe i "generalplanen" er på 17.500 m3 plassert mellom B- og C-fløyen og inneholder et musikkstudio med adgang for publikum, en hørespillgruppe samt to nye talestudioer. Denne fløyen er fortsatt ikke bygget, og plassen benyttes i dag som parkeringsplass.

Bakgrunnen for at arkitekten og byggekomitéen går friskt ut og vil starte byggetrinn tre umiddelbart etter krigen, er klare ønsker internt om forbedringer og fornyelser i det nye kringkastingshuset. Et prioritert område var naturlig nok å sette alle studioene i sendeklar stand. I et brev fra Midttun til Sundt 26. februar 1945, foranlediget av klager fra programdirektør Diesen om vanskeligheter med å finne studioer til prøver og utsendinger, ber han om at det tekniske utstyret som fortsatt mangler i studioene må komme på plass snarest "selv om det skal skje provisorisk." På lengre sikt er kanskje påpekingen av at studioene er bygget for små, viktigere: "Jeg vil også peke på at vi alt understreket ved selve planleggingen at våre studios er dimensjonert for små, særlig gjelder dette musikkstudioene som er beregnet for alt for små musikkensembler.

Det er nettopp på dette punkt vi kan risikere at studieforholdene kan komme til delvis å hemme oppfyllelsen av vårt ønske om å kunne bruke større
ensembler og orkestre og mer omfattende, sammensatte programutsendinger." Styrets medlem Kolsrud tok opp denne hansken og spurte om det ikke kunne la seg gjøre å utvide studioene ved å slå sammen flere studioer til ett. Et forslag som umiddelbart avvises "av tekniske og økonomiske grunner" av arkitekt Nils Holter: "En sammenkobling av studios vil, etter min oppfatning kunne medføre risikoen for å ødelegge det en allerede har, og jeg vil derfor fraråde at en går til en slik radikal endring av det nuværende anlegg." I stedet ønsker Holter at det bygges et par nye studioer for musikkopptak med tilstrekkelig volum. "For denne utvidelse av studioavdelingen er det allerede sørget for ventilasjonsaggregat med kanaler og vifter, et aggregat som samtidig tjener som reserve for den øvrige ventilasjon. Den første utvidelse vil derfor bli av rent bygningsteknisk- og elektroakustisk art. Gårdsplassen er gjort rommelig med sikte på nye studios, og korridorer m.v. er tilpasset slik at studiogruppen fremdeles blir en enhet. I neste omgang kan så spørsmålet om et større hørespillstudio tas opp, i direkte tilslutning til den nåværende gruppe. Etter min oppfatning er dette den riktige vei å gå, og hele anlegget er basert på en slik utviklingslinje," skriver husets arkitekt.

Styret i NRK sluttet seg til "at 3. byggeetappe fullføres så snart som råd er" i sitt møte 19. januar 1949. Men for å skape ryddighet i situasjonen vil byggekomitéen formelt ha første og andre byggetrinn avsluttet og bygget overlevert til Norsk rikskringkasting. Byggekontoret opphører 1. juni 1950, regnskapet avsluttes 30. juli, og i brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet 7. august overleveres bygget formelt til Norsk rikskringkasting med virkning fra 1. september 1950 i den stand det da står.