Hermod Skålsveen ble lam etter en ulykke på garden.

DET HUMPER OG GÅR: Hermod kommer seg rundt i fjøset på egenhånd. Han klarer nå flere oppgaver, blant annet å fore kalvene.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Bonde uten bein

Noen mennesker ser på motstand som en praktisk utfordring som må løses. En av dem er Hermod Skålsveen.

Det er mai 2019. Høyt over Vågå-bygda er våren i full sving. Lammene spretter rundt, det gror irrgrønt i liene.

På en gård høyt over elva Finna, er Hermod Skålsveen (62) på vei for å mate sauene.

Han har med seg en foringsautomat, som han har plassert foran på en liten hjullaster.

Han tråkler seg nedover den bratte skråvegen, kjenner hver hump.

Det skjer så fort at han ikke rekker å tenke så mye. Plutselig ligger han der. Han hører et smell i ryggen, og kjenner at han ikke har følelse i beina. Det tre tonn tunge kjøretøyet klemmer ham mot bakken.

Fra undersiden kommer det pulserende støt: Han har landet på strømgjerdet.

Ulykke i Vågå

TRE TONN: Politiet og arbeidstilsynet gjør undersøkelser av hjullasteren, slik den landa med Hermod klemt under. Hermod satt som da han kjørte. Han brukte ikke belte, men det er usikkert om det ville endret utfallet av ulykka.

Foto: Even Lusæter / NRK

Uredd

Du kjenner typen, de som alltid er i telefonen, fikser ting, har bluetooth på øret. Nye kontrakter, nye ansettelser. Grove arbeidshender med olje på, som taster i vei på telefonen. «Norsk Landbruk» på kjøkkenbordet og sauer både i fjøset og i ramme på veggen.

Hermod Skålsveen overtok et småbruk etter foreldrene sine i 1985.

Han la planer, utvida litt og litt, bygde ut og kjøpte opp jord.

Hermod Skålsveen ble lam etter en ulykke på garden.

KOMMANDOSENTRAL: Mellom kaffekopper og måltider styrer Hermod bedriften. Det er ikke snakk om ni til fire-jobbing.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Hermod dobla melkekvoten, tross bratt tomt og tungdrevet bruk. Han satte flere folk i arbeid.

Løsningsorientert og uredd, er ord som gjerne blir brukt om mannen på det bratte bruket i Vågå.

Hermod kjørte traktor der andre tenkte at det å komme seg fram på beina, var vanskelig nok. Han velta riktignok med traktoren, flere ganger.

En annen gang skar han seg på motorsag. Motorsaga vrei seg plutselig oppover, og traff Hermod på skrått over brystkassa. Han kjørte selv til legevakta, som ringte luftambulanse tvert.

Ifølge Hermod var såret var så dypt at man kunne se lungen pulsere.

Bondeyrket er et av de farligste i landet, ifølge arbeidstilsynet. Hvert år dør tre til fem personer, de fleste mens de håndterer traktor eller andre maskiner.

Hermod tenkte ikke på hvor farlig arbeidet hans var. Men snart skulle han bli en del av en dyster statistikk.

Fjøsbrannen

Kanskje for første gang i livet, ble Hermod stående rådvill, lamslått. Han klarte ikke ringe brannvesenet en gang.

Det var i 2009 at fjøset brant. Kyrne stod på båsen.

Da kom en nabo ham til unnsetning. Dyra ble sluppet ut, og alle overlevde.

Fjøset ble bygget opp igjen, bare større. Så stort at lokalavisa kunne fortelle at Hermod Skålsveen hadde distriktets største fjøs.

Var det ingenting som kunne få bonden til å gi opp, eller i det minste å se mørkt på situasjonen?

Ulykken

Vi spoler fram til maidagen i 2019, da Hermod veltet med hjullasteren da han var på vei for å fôre sauene.

Under ham var strømgjerdet.

Et støt i sekundet. Kroppen rista for hver gang.

Han lå helt fastklemt, klarte nesten ikke røre seg.

Nytt støt.

Over seg hadde han en tre tonn tung maskin, under var det gress, bakke.

Enda et støt.

I en hel time ble han liggende der.

– Rein tortur, sier Hermod om smertene.

Hermod Skålsveen ble lam etter en ulykke på garden.

PARKERT: Det var denne hjullasteren Hermod veltet med i mai 2019. Han er klar for å kjøre den igjen, bare han kommer seg opp på setet.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Han har mange folk i arbeid på gården sin, minst fem på lønningslista til enhver tid.

Men akkurat denne dagen, var det stille. Budeia, Bente Kveom, hadde reist direkte etter fjøsstellet. Hun skulle til fotpleier.

Den eneste personen han kunne se, var en unggutt som kjørte møkk på veien bak fjøset, 50 meter unna.

Omtrent hvert tjuende minutt passerte gutten på veien overfor ham.

Hermod klarte ikke å flytte seg. Beina var livløse.

Han tuta med hornet på hjullasteren, og forsøkte å rope. Ingen hørte. Han tenkte at han kunne forsøke å ringe etter hjelp, men telefonen lå i lomma som vendte nedover, klemt mellom låret, bakken og strømgjerdet. På grunn av strømmen fikk han ikke tak i den.

Kroppen stivna mer og mer. Han hadde fått rattet i mellomgulvet. Det var snakk om store indre blødninger, skulle han få vite senere.

Det gikk nye tjue minutt.

Ulykken - meldt i NRK 15.05.19.

DRAMATISK: Dette var nyhetsmeldinga NRK hadde om ulykken i Skogbygda i Vågå 15.05.19.

Foto: skjermdump

Endelig fikk gutten som kjørte møkk, se den velta hjullasteren.

– Jeg er lam, ring 113, ropte Hermod fra undersiden.

– Men få slått av det faens strømgjerdet først.

Gutten fikk kutta strømmen.

Så kom også Stig Ola Odnes, en av Hermod sine nærmeste arbeidsfolk, løpende.

Stig Ola og unggutten forsøkte å støtte Hermod så godt de kunne, men det var umulig å få ham løs under den flere tonn tunge maskinen.

Både brannvesen og ambulanse kom etter kort tid. Ved hjelp av luftputer og vinsjer fikk de hevet maskinen.

Like etterpå kom luftambulansen.

Hermod ble dopa ned på smertestillende, og ble frakta til sykehuset på Lillehammer. Deretter videre til Ullevål.

– Døm æ kolossale, desse redningsfolkje, sier Hermod om nødetatene.

Han ble liggende på Ullevål i flere uker. Ulykken hadde påført ham store skader innvendig, og brudd i ryggen. Han fikk beskjed om at han hadde blitt lam i beina, og at han ikke kom til å kunne gå igjen. Ryggen var blitt stivet opp med plate, og han hadde gått gjennom omfattende operasjoner.

Han ble sendt videre til Sunnaas sykehus for opptrening.

Hermod tenkte på gården og på drifta. På regninger som hopet seg opp, og alt han skulle ha tatt tak i.

De siste åra hadde han kjøpt enda en gård, utvida melkekvoten til over 550 tonn i året, og inngått kontrakt med Otta biovarme som hovedleverandør av flis. Sauene var levert til andre garder i bygda, men han hadde fortsatt ansvaret for mjølkekyrne på båsen.

Han kjente på omsorgen for de ansatte og for dyra. På at han var arbeidsgiver og bedriftsleder. Han hadde overtatt en gård etter faren, hadde utvida og bygd ut. Han kunne ikke gi opp nå!

Hermod trente og trente på Sunnaas, og ble stadig sterkere.

Ordet «sykehus» ble aldri nevnt, det var bare fokus på å få til ting, å mestre, ut fra de forutsetningene man hadde.

Alt dette passet Hermod bra. Samtidig tenkte han på gården og alt som venta der. Jo lenger han var der, jo viktigere ble det å få starta opp igjen.

Han fikk søsteren sin til å komme med PC, telefon og ringpermer.

Kunne han bli bonde igjen – fra sykesenga?

Lam i beina, ikke i hodet

Hermod brukte all ledig tid, mellom treninger, måltider og søvn, til å drifte gården.

Med telefon og PC kunne han styre mye, selv om han var langt unna rent fysisk. Han var riktignok lam i beina, men både hode og hender fungerte som det skulle. Han gav beskjeder, styrte, organiserte.

Etter noen måneder på Sunnaas, ble han skrevet ut.

Så begynte neste utfordring: Husene på gården måtte tilpasses en ny hverdag på hjul.

Hermod startet med å bygge om huset. Den jobben begynte allerede mens han var på Sunnaas. Han styrte alt selv: Fikk tak i noen lokale snekkere, fikk dem til å sette inn bredere dører og fjerne dørstokker.

Huset er stort, fordelt over to etasjer. Han søkte om trappeheis, men fikk avslag.

Dermed ble løsningen å kun bruke første etasje.

Til slutt var huset bygget om for rundt en million.

Så måtte fjøset bygges om. Han hadde tenkt lenge på å sette inn melkerobot. Nå skulle det endelig gjennomføres.

Hermod Skålsveen ble lam etter en ulykke på garden.

GJENSYN: Hermod forteller at det var en lettelse å komme tilbake til gården, og se at folka der hadde tatt seg så godt av dyr og stell. Med ny melkerobot er det blitt mer lettvint for alle.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Hermod fikk egen rullestol til å ha i fjøset. Han fikk bygd om kontoret, med elektrisk skyvedør. Han fikk traktor med heis, og lovnad om bil.

Her måtte han riktignok krangle litt, for Nav mente det ikke var behov for firehjulstrekk. Han kunne vel vente med å kjøre til det var brøyta og strødd?

Bygda og kommunen stilte opp. Han fikk lån i banken.

Kunne det gå, å bli bonde uten bein?

Robotstøvsuger og hjemmehjelp

Selv for en type som Hermod var det ting som butta. Det å ikke lenger kunne klare alt selv var beint fram «kjeitt».

– Ein merka det på småting. Det å ikkje nå upp åt ljosbrytaren, eller rekke burt åt ein knapp på veggen, forklarer Hermod.

Den over 60 år gamle mannen, som hittil i livet hadde klart alt selv, måtte ta i mot hjelp.

Både til det ene og det andre.

Hjemmesykepleien kom innom daglig for å hjelpe til med vask, både av mann og hus.

Ett år etter får han fortsatt daglig hjelp av hjemmehjelpa.

– Det er heilt kolossalt. Døm ordna alt, sier han, mens han ruller fram og tilbake på kjøkkenet.

Han setter på kaffe, når akkurat opp så han får helt vann i moccamasteren. Finner fram kringle fra fryseren, tiner opp og setter fram.

– Hvordan er det med matstellet? Får du laget deg mat selv?

– Der ser du steikjepanna og der ser du microen. Så da keinn du tenkje deg sjøl, sier Hermod og gliser.

I et hjørne i gangen står det han omtaler som «kjerringa».

Han har lagt en mopp foran inngangen til stua, så hun ikke skal kjøre seg fast der inne. Det er greit å ha litt orden på disse kvinnfolkene, mener Hermod.

Det hører med til historien at kjerringa er en robotstøvsuger.

Noen ganger går det over styr, også for ham som er mann. Det har hendt at han har falt ned på gulvet, og må ha ringt etter hjelp for å komme seg opp igjen.

Nå trener han seg opp for å kunne komme seg opp i rullestolen fra gulvet selv.

Han ser også på muligheten for å håndtere kjøretøyene på gården. Han håper å komme seg over på firhjulingen, og kanskje også på hjullasteren han veltet med.

En nybygd traktor med heis gir ham mulighet for å gjøre andre oppgaver på gården. Melkeroboten forenkler fjøsstellet, og mye annet kan fikses fra mobil og pc. Han kommer seg fram til dyra i fjøset via forbrettet.

Hermod Skålsveen ble lam etter en ulykke på garden.

EI UTSTRAKT HÅND: Hermod forteller at det var godt å komme tilbake til gården å se at dyra hadde det godt og at avlinga var i hus. Han er takknemlig for den gode hjelpa han får av arbeidsfolket sitt.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Mørke dager

Når man møter mennesker som Hermod, gjør man seg automatisk noen tanker om hvordan det er mulig å være så positiv. Hvor er grumset, de mørke tankene, depresjonen?

Hvor er «dersom-tankene», «hva hvis jeg bare hadde gjort slik»? Og tankene om hvordan det skal gå?

Søstera til Hermod, Kari Helene Skålsveen Knestang, har lurt på det samme.

Hun forteller at hun tror broren kan ha sine mørke dager, selv om han ikke sier noe. Men at han alltid går på, jobber videre. Hun skjønner ikke hvordan det er mulig. Men at han nok har en indre drive som ingen andre forstår.

Barndomsvenn Ole Magnar Øvsteng mener det er et skille mellom «vanlige folk» og Hermod Skålsveen:

– Oss vanlege arbeider for å levva. Hermod lev for å arbeide.

Bente Kveom, som jobber med Hermod i fjøset daglig, omtaler Hermod som «jælma positiv».

Bente Kveom, budeie hos Hermod Skålsveen

HJELPER: Bente Kveom beskriver Hermod som et arbeidsjern. Hun tror han kan klare mye i fjøset selv, på sikt.

Foto: Even Lusæter / NRK

– Det er nesten så oss må bremse han, smiler hun.

Gårdsgutten Stig Ola Odnes er enig. Han tror Hermod kan ha en god rest-arbeidsevne på gården, med noe tilrettelegging.

– Det er mye upp te kå ein vil, sjøl. Någgå er det som han ikkje klara, men han får til mykkjy. Han er nå med å sveiser og styrer, er me i fjoset. Sitt på mykkjy kunnskap.

Odnes tror mange hadde gitt opp.

For Hermod er ikke det et alternativ, men likevel.

Det er ikke alt som er like greit, selv for et arbeidsjern i rullestol.

Ufør?

Tid er et av problemene.

– Kårt enkelt gjeremål tæk umtrent dobbelt så lang tid som før, sier Hermod.

Han innser også sine begrensninger rent fysisk. 62-åringen regner med å bli ufør i så mange prosent som beina utgjør av kroppen.

Likevel, det viktigste er inntakt: Hodet og hendene.

Det er til stor hjelp å ha en sterk overkropp, noe han har fra årevis med hardt kroppsarbeid.

Skuldrene er brede, og armene har muskler etter mange tunge løft. Nå skal de løfte hans egen kropp, mange ganger daglig.

Fra senga til stolen, fra den ene stolen til den andre, de skal skyve ham over grusen til fjøset, inn i bilen og rundt om på gården.

– Du har ikke tenkt å pensjonere deg, likeså greit?

– Det er tidleg det au? Eg har komme me hit eg er nå. Kanskje kjøm eg meg eit hakk vidare. Det skal gå noen år te. Det er mykkjy arbeid her som du ser, smiler Hermod.

Hermod Skålsveen ble lam etter en ulykke på garden.

POSITIV: Hermod ser lyst på framtida. Han har ikke egne barn, men håpet er at nevøen med tid og stunder vil overta det han har bygd opp.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

NRK presiserer: Hermod falt ikke av maskina da han velta, men ble sittende som da han kjørte. Han fikk altså foten i klem under hjullasteren. Han brukte ikke belte, men siden han ikke falt av setet er det usikkert om det hadde endret utfallet av ulykka.