Ash: "Shining light"

Etter min mening er Ash DET britiske bandet på nittitallet som har kommet nærmest det å lage den perfekte melodi. Dette
gjelder spesielt låtmaterialet på deres album "1977" (fra 1995), og da i særdeleshet låten "Girl from Mars". Etter dette albumet har det gått litt trått for dem; hele deres neste album "Nu-clear sounds" (1998) var stort sett en nedtur, med altfor mange stupide "vi-vil-heller-lage-punk"-tendenser. Men nå, med "Shining light", som er første singel fra deres kommende fjerde studioalbum ""Free all angels", får man igjen håp om at låtskriver Tim Wheeler lar sitt velutviklede melodi-øre være fremtredende.
Dette er en utrolig fin låt med et refreng som bare tar pusten fra en. I tillegg vokser den for hver gjennomhøring. Rett og slett kjempebra!

Robbie Williams: "Supreme"

Dette er tredje singel fra Robbies album "Sing when you're winning", og den er i stor grad basert på Gloria Gaynors disco-klassiker "I will survive" fra 1978. Det er liten tvil om at Robbie og låtskriverkumpan Guy Chambers er to sleske gubber, for det å rappe de mest fengende partiene fra denne syttitallslåten er utrolig kynisk gjort - og samtidig svært vellykket.
"Supreme" har blitt en flott, kommersiell poplåt som kan fenge mamma med slengbukse på loftet såvel som datter med slengbukse i skapet.

Kings of Convenience: "Winning a battle, losing the war"

På denne Bergensduoens debutalbum "Quiet is the new loud"
(utgivelse ultimo januar) er "Winning a battle, losing the
war" å finne - et album som allerede nå spås å bli en av
2001s større norske salgssuksesser. Kings of Convenience
lager intelligent vise-pop, med klare inspirasjonskilder
i artister som Nick Drake og Simon & Garfunkel.

DeLillos: "Kjærlighet"

En ny De Lillos-låt i en tilnærmet moderne innpakning!
Jada, det låter ganske så ungdommelig på De Lillos' nye låt - kanskje fordi det er signaturmelodien til NRKs nye ungdomsfjernsynsprogram "Fjortis". Uansett formålet, så synes jeg denne litt nye musikalske innpakning en passer De Lillos' musikk ganske så godt, og det er definitivt en av de beste låtene jeg har hørt av dem på mange år.

Wyclef Jean m/Mary J. Blige: "911"

Wyclef Jean har, blant annet etter sine utgivelser med
Fugees og Refugee Camp Allstars, fått omdømme som en av
de mer nytenkende menneskene innen moderne hip-hop.
Dette bærer hans album "The Ecleftic - 2 sides II a book" (fra 2000) preg av, der han bl.a. har samplet Kenny Rogers og Pink Floyd. På dette albumet er også "911" å finne, som er en fin, soul-preget hiphop-låt.

Dido: "Here with me"

Dido Armstrong, søsteren til Rollo i Faithless, er den personen hvis stemme Eminem har stjålet til sin låt "Stan". Dette har gitt henne en del medieblest og omtale i det siste, og det har også ført til at hennes album "No angel" fra 1999 har fått en aldri så liten renessanse. På dette albumet finner man også "Here with me", som er en ganske standard pop-låt i en produsentmessig innpakning som tidvis er temmelig teknologisk utført. Dette gjør at låten skiller seg en del ut, og dette gjør også at den er bedre enn gjennomsnittet.

The Offspring: "Original prankster"

Dette er første singel ut fra The Offsprings siste album
"Conspiracy of one". Oppskriften er som før: fengende
pop-punk med skarpvittige pubertetsproblemstekster
og med flinke musikkvideoregissører i bakgrunnen.

Sondre Lerche: "You know so well"

Det kan vel ikke gjentas for ofte at det er i Bergen
musikkmiljøet blomstrer mest for tiden. Sondre Lerche er også en del av dette, og syttenåringen har utvist stort låtskriverpotensiale - blant annet ved å lage filmmusikken til den nye norske filmen "Lime".
"You know so well" er en flott, ganske annerledes poplåt,
hentet fra hans album med samme tittel som utgis senere
i vinter.

Briskeby: "Cellophane eyes"

Dette er tredje singel fra "Jeans for Onassis", og
Briskeby skal ha all ære for å ha gitt ut et album der
de gode poplåtene formelig står i kø. "Cellophane eyes"
er i så måte intet unntak, og man får håpe at også utlandet
får øynene oppe for dette bandet..

Jennifer Lopez: "Love don't cost a thing"

Noen vil kanskje hevde at det i større grad er Jennifers
super-ræv som styrer platekjøperne enn stemmeprakten, og noen igjen vil kanskje også hevde at denne låten likner så
mye på Brandy & Monicas låt "The boy is mine" at det er til å rape i farger av. Men igjen, det finnes sikkert noen som hevder at hun er soul-diva nummer én også.
Man får muligens høre på de sistnevnte.

Madonna: "Don't tell me"

Hvis det var noen som skulle stå i bresjen for at
flanellsskjorter, støvletter med sporer og linedancing
skulle bli "inne" igjen, var det kanskje like greit at det var Madonna. Med "Don't tell me" (låten med verdens mest irriterende gitarintro) følger hun opp salgs- og lytterrenessansen hun har hatt de siste to årene, og det er bare å ta av seg (cowboy)hatten for dét.

Odd: "Free me"

Noen av dere vil kanskje huske at vi spilte norske
Odds debutsingel "Heroine" her på Petre i høst. Dette er
altså hans andre singel; en del mer opptempo og pompøs,
men like fullt en veldig bra låt, og Odd viser også her
at han innehar en voldsom stemmeprakt.

The Crocketts: "1939 returning"

The Crocketts er et band hvis medlemmer er spredt utover
det ganske britiske kontinent, men når de samler sine hoder lager de musikk hele Storbritannia kan nikke anerkjennende til. Selv om sangtittelen kan virke noe pretensiøs, er det bare å låne øre til denne låten, som er en svært så fin poprockelåt (med flere enn ett nikk til det australske bandet Midnight Oil)..

Nelly: "Country grammar"

Nelly er en rapper fra St. Louis, og han slapp sitt debutalbum "Country grammar" i 2000. Den ble en bestselger av de helt sjeldne i USA (5 ganger platina), i tillegg til
at Nelly nå er nominert til to Grammy-priser: "Best rap album" og "Best rap solo performance".
"Country grammar" er første singel fra dette albumet.

Queens Of The Stone Age: "The lost art of keeping a secret"

Dette bandet oppsto fra asken av "stoner-rock"-bandet Kyuss, og QOTSAs debutalbum "Rated R" har allerede blitt nevnt av mange som et av 2000s beste. "The lost art of keeping a secret" er en beintøff rockelåt med en bra tekst (av alle ting).

Phoenix: "If I ever feel better"

Den franske gjengen som i sommer var en gjenganger på Petre
med låten "Too young", og som med debutalbumet "United" fikk
aksept hos platekjøpere såvel som hos kritikere.
"If I ever feel better" er andre singel fra nevnte album,
og det er en utrolig bra poplåt med sterke åttitallsrøtter.

The Dandy Warhols: "Get off"

Fra det enormt bra albumet "Thirteen tales from urban
bohemia" har vi tidligere på Petre spilt låten "Bohemian like you", og "Get off" er på ingen måte dårliger enn denne. Men igjen, det er ikke en eneste dårlig låt på The Dandy Warhols' album, så det er forsåvidt bare for alle å løpe og kjøpe.

Tweeterfriendly Music: "Inviting the dying"

Da amerikanske Leslie Ahern tok turen over vannet og havnet
i Bergen, visste hun vel lite om at hun skulle arbeide med
to av Norges beste låtskrivere. Men dette skjedde nå engang;
Kjartan Kristiansen (DumDum Boys) og HP Gundersen teamet
opp med Leslie, og i tillegg til Yngve Sætre utgjør disse Tweeterfriendly Music.
"Inviting the dying" er en solid poplåt med bra produksjon
og flotte melodier, og den er hentet fra Tweeterfriendly Musics debut-EP som ble utgitt medio januar.

Mirwais: "Naïve song"

Fransk-afghanske Mirwais Ahmadzaï har nok blitt mest kjent i det siste for å ha medprodusert Madonnas siste album "Music", men han har også en personlig karriere å vedlikeholde. Tidligere i år kom han ut med et album
som het "Mirwais_production", og dette er andre singel derfra.
Mirwais er utrolig flink til å leke seg med lyder, effektbokser og lignende, og fremproduserer derfor ganske egenartede låter. Det er ikke vanskelig å høre at han har hatt mye å gjøre på Madonna-albumet, men han viser også
med dette at han klarer å skrive flotte pop-låter helt på egen hånd.

Outkast: "Ms. Jackson"

Den amerikanske hiphop-duoen Outkast har høstet inn mengder
med lovord for sitt fjerde album "Stankonia", og der finner
man også "Ms. Jackson", som er en temmelig annerledes hiphop-låt med masser av driv og et spennende lyrisk innhold. Outkast kommer også til Norge i begynnelsen av februar for å varme opp for Eminem i Oslo Spektrum. Forøvrig er det å melde at "Stankonia" antakeligvis
har et av de styggeste bandbildene man kan huske å ha sett i år 2000.