Det kunne ha blitt jubel da konsulenten kom på kontoret med opptak av utrydningstruet hubro. Men når kunden er en utbygger, er sjeldne fugler ikke alltid gode nyheter.
Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.
Til det hyrer de inn private konsulentfirma.
Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral.
Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur.
Men flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare.
Sjelden natur i veien
Det var biolog og eks-konsulent Tor-Amund Røsberg som i 2019 kom på jobb med det sjeldne ugle-funnet.
Da hadde han jobbet i flere år som naturutreder i Multiconsult.
Jobben hans var å lete etter sjeldne dyr og planter. Han saumfarte naturområder med GPS, og kartmerket og dokumenterte det han fant.
– For utbyggerne var verdifull natur ofte et problem, sier eks-konsulent Tor-Amund Røsberg
Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK
Men etterhvert oppfattet han at verdifulle funn ikke nødvendigvis ble satt pris på. For sjelden natur kunne stå i veien for kundens byggeplaner.
I en byggesak tok en kunde kontakt og spurte om det virkelig var nødvendig å ta med i rapporten alle rødlistede, altså sjeldne arter han hadde funnet.
– Jeg er jo en sta nisse, så svaret var ja, sier Røsberg.
Multiconsult bekrefter hendelsen Røsberg forteller om, og sier han gjorde rett i å si fra.
– Men tør alle konsulenter ta til motmæle, slik Røsberg gjorde?
– Nei, det er ikke sikkert, i alle fall ikke de som er helt ferske i jobben, sier senior miljørådgiver Kjetil Mork i Multiconsult.
– Derfor har vi alltid med erfarne fagfolk på prosjektene, sier Mork.
Multiconsult har ikke gjort egne undersøkelser av hvor vanlig slike opplevelser er blant konsulentene deres. Men Mork mener det er sjelden.
– I mine 20 år som konsulent har jeg selv blitt utsatt for sterkt direkte press fra kunder tre ganger. Min oppfatning er at vi hos oss uansett aldri lar oss påvirke av slikt, sier Mork.
I en annen sak gikk Røsbergs egen prosjektleder inn og endret ordlyden i rapporten han hadde levert.
– Jeg hadde skrevet at her var det stort potensiale for rødliste-arter, sier Røsberg. Så oppdaget han tilfeldig at prosjektleder hadde fjernet ordet stort, i tillegg til andre endringer.
– Resultatet var en rapport jeg som fagansvarlig ikke kunne stå inne for, sier Røsberg. Han sendte e-post til alle involverte i prosjektet, og ba om at hans navn ble strøket fra rapporten.
– Det endte med at prosjektleder beklaget og kalte det en misforståelse, sier Røsberg. Hans vurdering ble tatt inn igjen.
Multiconsult bekrefter også denne hendelsen. Kjetil Mork mener likevel endringen i ordlyd var uvesentlig.
– Det vesentlige var at prosjektleder beholdt Røsbergs anbefaling om å undersøke området nærmere før byggestart. Dermed var det ingen fare for at naturverdier gikk tapt, sier Mork.
– Tone ned naturverdier
NRK har snakket med i alt 13 konsulenter i ulike firma som har levert naturutredninger på oppdrag fra utbyggere i flere bransjer.
Bare en av dem sier seg helt upåvirket av hensynet til utbyggerne.
Viktige ord: Konsulentene skal beskrive følgene utbyggingen kan få for truede og sårbare arter
Foto: Ronald Hole Fossåskaret
En annen har erfaring fra flere store konsulentfirma. Han sier han kan miste oppdrag hvis han står frem med navn.
– Jeg har blitt bedt om å tone ned naturverdier. Det har hendt at jeg har gått rett til miljømyndigheten med mine funn, bak ryggen på utbygger, sier han.
Flere store konsulentfirma påtar seg totaloppdrag for utbyggere, fra konsekvensutredning og søknad til prosjekt- og byggeledelse.
Hvis utrederne finner store naturverdier, kan prosjektet bli avvist og byggeoppdraget avlyst.
– Det blir vanskelig når dine funn avgjør om kollegaer får oppdrag, sier en annen naturutreder NRK har lovet anonymitet.
Eksemplene NRK har funnet er langt fra nok til å kunne si noe om omfanget av problemet, eller om det er bransjer som skiller seg ut.
Ingen har undersøkt dette i Norge.
Konsekvensutredet: Steinfjellet, Bremanger i Vestland. Her har Olje-.og energidepartementet bestemt at det skal bygges vindkraftverk.
Video: Oddmund Reisæter Haugen, NRK
– Systemet forutsetter at utrederne ikke lar seg påvirke av oppdragsgiveren, sier professor i naturforvaltning Øystein Aas ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Samtidig viser både norske og internasjonale studier at bestilte utredninger kan vinkles til fordel for kunden, uten at myndighetene klarer å avdekke det.
I Norge er dette bare undersøkt i et utvalg saker om trafikk og byplanlegging. Her fant forskerne flere eksempler på at uheldige konsekvenser ble forsøkt skjult.
Bevisst eller ubevisst
– Utrederne kan bli påvirket av ønsket om nye oppdrag for utbygger. Det kan skje bevisst eller ubevisst, sier forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt, Aud Tennøy.
Øystein Aas mener sårbar natur trenger en mer solid garanti enn bare tilliten til aktørene.
– Myke henstillinger om å tilstrebe upartiskhet hos utbyggerstyrte konsulenter er ikke nok. Det kan få alvorlige følger for naturen, sier Aas.
Han mener båndet mellom utreder og utbygger må brytes, eller i alle fall underlegges strengere kontroll.
– Et alternativ kan være at sakene avgjøres av en uavhengig miljødomstol, slik som i Sverige, sier Aas.
Alle bransjeforeninger NRK har vært i kontakt med, avviser at utbyggere legger press på utrederne.
– Det ville være brudd på etiske retningslinjer og verdigrunnlag, og kunne få store konsekvenser for selskapenes omdømme, sier administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, Per Jæger.
De avviser også at konsulenter lar seg presse til å levere utredninger til utbyggers fordel.
– Dette er høyt utdannede fagfolk som har viet sine liv til å kartlegge natur. Det hviler en tung bevisbyrde på dem som forsøker å antyde at disse ikke gjør sin jobb grundig og samvittighetsfullt, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norsk vindkraftforening (Norwea).
Se svarene fra bransjeforeningene nederst i saken
Sjelden fugl i vindkraftland
Blant Tor-Amund Røsbergs oppgaver i Multiconsult, var hubro-kartlegging med avansert lytteutstyr.
Hubroen er vår største ugle, en mytisk nattjeger som det blir stadig færre av i Norge. Artsdatabanken har den på rødlisten over sterkt truede arter.
Video: Getty Images
Men uglen Røsberg registrerte på Buheii i Agder våren 2019, kunne skape problemer for kunden.
Vindkraftverket hadde for lengst fått konsesjon, trass i at Buheii var et kjent leveområde for hubro. Det skjedde mot innsigelse fra Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).
Også Multiconsult hadde pekt på mulige negative følger for hubro i sin konsekvensutredning for utbygger.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hadde stilt vilkår om at det skulle være 1000 meter fra kjente hekkeplasser til nærmeste vindturbin, mast eller vei.
Utbyggeren hadde allerede måttet endre en planlagt veitrasé.
NVE påla også utbygger å overvåke hubro-aktivitet frem til byggestart.
Denne overvåkningen hadde vært resultatløs – helt til Røsberg kom på kontoret med ugle-lyd på lytteboksen.
Røsberg var ikke involvert i kundemøtene. Han hadde levert faktagrunnlaget, og gikk videre til neste oppgave.
Men historien om hubroen var ikke over.
Varslet om feil
I flere vindkraftsaker har statsforvaltere varslet om feil og mangler i konsekvensutredningene, og reist innsigelse. Likevel har NVE gitt konsesjon.
– Hvorfor tar ikke NVE mer hensyn til innsigelser fra statsforvalterne? De er jo nøytrale, mens konsekvensutredningen leveres av utbygger?
– Vi har et annet oppdrag enn Statsforvalteren. Vi skal ikke bare ta hensyn til naturen, men også til behovet for fornybar energi og forsyningssikkerhet, sier konsesjonsdirektør Rune Flatby i NVE.
I 2016 gjennomgikk seniorrådgiver Tore Larsen hos Statsforvalteren i Vestland flere konsekvensutredninger for vindkraftprosjekt i Sogn og Fjordane.
Da oppdaget han et tilfelle av tidsbruk som virket uforklarlig:
En konsulent skulle ha vært på befaring to forskjellige steder, for to ulike kunder – samtidig.
I den ene rapporten oppgir konsulenten å ha vært tre dager på feltarbeid på Bremangerlandet.
I den andre rapporten skriver han at har brukt de samme tre dagene på å kartlegge Vågsvåg, på den andre siden av fjorden.
Hvordan var dette mulig?
3.-5.mai skal konsulenten ifølge den ene rapporten ha undersøkt natur og fugleliv i det planlagte vindkraftområdet i Bremanger. Det er 7 km2 med ulendt terreng.
Her skulle konsulenten saumfare en planlagt veitrasé på til sammen 17 km, og 28 planlagte turbinpunkter.
De samme tre dagene skal han ifølge en annen rapport ha brukt på å kartlegge det planlagte vindkraftområdet i Vågsvåg.
Det skulle vise seg at konsulentfirmaet Norconsult faktisk hadde kartlagt begge områder samtidig.
Men – hvorfor oppga Norconsult da å ha brukt tre feltdager på hvert område?
Norconsult er uenig i at de har hevdet dette.
De mener formuleringen «befaring i perioden 3.-5. mai» ikke betyr at befaringen varte i tre dager.
Så – hvorfor ikke bare oppgi hvor mange dager konsulenten faktisk brukte, på hvert område?
Det får vi ikke vite. Norconsult svarer bare skriftlig, og vil ikke la seg intervjue.
Les svarene fra Norconsult nederst i saken
Den ene rapporten ble levert i juni 2011, den andre i oktober samme år.
Dermed hadde hverken fylkesmannen eller NVE mulighet til å oppdage at feltarbeidet ikke var tre dager for hvert prosjekt.
– Vi må forutsette at det som står i utredningene er riktig, sier konsesjonsdirektør Rune Flatby i NVE.
Avveining: NVE skal veie hensynet til naturen opp mot behovet for fornybar energi
Foto: Ronald Hole Fossåskaret
– Men tre pluss tre er jo seks. Og tre delt på to er 1,5?
– Ja, det lærte jeg også på skolen. Og når en utredning er mangelfull, ber vi om tilleggsutredning. Det gjorde vi i Bremanger-saken, sier Flatby.
Les NVEs omfattende tilleggskrav nederst i saken
NVE hadde ikke stilt bestemte krav til tidsbruken på forhånd. Det gjorde heller ikke de to utbyggerne, Zephyr og Sogn og Fjordane Energi (SFE).
Både Norconsult og utbyggerne mener det var en fordel å utrede områdene samtidig, og at tre dager til sammen var nok.
– Uten verdi
Tore Larsen hos Statsforvalteren i Vestland er uenig. Han varslet Olje- og energidepartementet (OED) om tidsbruken han oppdaget under klagebehandlingen i 2016.
Han mener den kan forklare kvaliteten på utredningene.
–Undersøkelsene er så mangelfulle at de nesten er uten verdi, både for Vågsvåg og Bremangerfjellet. Det samme gjelder tilleggsutredningen, sier Larsen.
Men for Vågsvåg mente NVE at utredningen var god nok. Dermed er det egentlig NVE Statsforvalteren kritiserer, mener daglig leder Olav Rommetveit i Zephyr.
Se hele svaret nederst i saken
Zephyrs søknad for Vågvåg ble til slutt avslått av Olje- og energidepartementet.
Men Bremangerlandet fikk konsesjon, selv om Statsforvalteren advarte om alvorlige følger for fugletrekket langs kysten.
Vindkraftverket skal stå ferdig i september 2022.
Turbiner i sikte: Fra det planlagte Bremangerlandet vindkraftverk er det utsikt til Hennøy vindkraftverk i samme kommune
Foto: Oddmund Reisæter Haugen / NRK
Men hva skjedde med hubroen?
Våren 2020 var Tor-Amund Røsberg blitt eks-konsulent. Han syntes det ble for tungt i lengden å se naturen tape for utbygging.
– Særlig vindkraftsaker ble vanskelig, fordi så store urørte områder gikk tapt, sier Røsberg.
Konsulentjobben gjorde ham til vindkraftmotstander. Men han og Multiconsult skiltes som venner. Røsberg fikk jobb som naturforvalter i Ålesund kommune.
Så fikk han et nyhetsvarsel på mobilen: Gravearbeidet var i gang for vindkraftverket på Buheii.
Men hva hadde skjedd med hubroen han fant?
Røsberg gikk inn på NVEs nettsider. Der fant han byggeplanen for vindkraftverket. Om hubroen fant han ingenting. Da ble Røsberg en varsler:
«Varslingsplikten og naturmangfoldloven legges til grunn for dette skriv. I 2018 og 2019 gjennomførte jeg, Tor-Amund Røsberg, hubroundersøkelser ved Buheii i forbindelse med planlagt vindkraftverk. (...) Da hubro er påvist, men ikke lokalisert, må en gå ut fra at både adkomstvei og vindkraftområdet kan komme i konflikt.»
I et svar til alle gjorde Multiconsult oppmerksom på at de allerede hadde varslet både NVE og Statsforvalteren om hubro-ropet, slik reglene krever.
Men for alle andre måtte det ifølge Multiconsult holdes hemmelig.
Mulige hekkeplasser for hubro er nemlig unntatt offentlighet – nettopp for å beskytte en sårbar art.
– Men var det ikke mulig å la offentligheten få vite at det var registrert hubro på Buheii, uten å røpe nøyaktig hvor?
–Det var ikke vår oppgave. Vi forholdt oss til regelverket, sier Kjetil Mork i Multiconsult.
Påsto ingen hubro registrert
I et offentlig dokument hevdet Multiconsult tvert imot at det ikke var registrert hubro på kjente hekkeplasser i området siden 2014:
«Overvåkningen av disse lokalitetene med lyttebokser i perioden 2016–2019 har med andre ord vært resultatløs»
Setningen står i et notat om risikoen for at hubro skal kollidere med vindturbinene. Notatet er datert 18. juni 2019 – etter at hubro-ropet var registrert.
Mork mener de hadde dekning for å skrive dette, fordi ropet i 2019 ble fanget opp utenfor de kjente hekkeplassene.
– På dette tidspunktet var denne registreringen dessuten ikke sikkert bekreftet av våre eksperter, sier Mork.
– Men dere visste likevel at hubro kunne være registrert. Hvorfor ble det ikke nevnt i rapporten?
– Vi kan godt være enige i at det kunne ha vært nevnt. Men det viktige er at vi rapporterte det til Statsforvalteren, i god tid før byggeplanen ble godkjent, sier Mork.
Utbyggeren understreker at de ikke har noen interesse av at informasjon om hubro eller andre arter holdes skjult.
– Vi ønsker ikke å påføre dyrelivet skade. Det vil også være en stor risiko å sette i gang et prosjekt som senere kan bli stanset på grunn av slike funn, sier daglig leder Leon Notkevich i Buheii Vindkraft AS.
Se hele svaret fra Buheii Vindkraft nederst i saken
Hubro-ropet er nevnt i NVEs godkjenningsvedtak. For utbyggeren fikk det uansett ingen konsekvenser. Det var nemlig ingen spor av at uglen hadde stiftet familie på stedet.
Multiconsults innleide hubro-ekspert fant ikke tegn på hekking. Dermed var NVEs krav oppfylt, og byggeplanen kunne godkjennes uten videre endringer.
Fuglen var fløyet.
Oppdragene som forsvant
Biolog Torbjørn Høitomt er blant landets fremste eksperter på naturkartlegging, med oppdrag for blant andre Miljødirektoratet og NVE
Torbjørn Høitomt mener naturen taper på svake utredninger.
Foto: J.G. Brynjulvsrud
I noen år fikk han og firmaet BioFokus også oppdrag med å kartlegge natur for kunder som ville bygge små vannkraftverk. Men disse jobbene ble det raskt færre av.
– Til slutt fikk vi ikke lenger tilsendt anbudspapirer, sier Høitomt. Han mener det kan skyldes at de fant for mye.
Det mener Øystein Grundt i Småkraftforeninga er en ufin antydning.
– Det var større selskaper som kunne levere raskere enn Biofokus, innenfor akseptable prisrammer. Vi vet ikke hvor BioFokus lå prismessig, men vi har ikke oppfattet at de skilte seg positivt ut med lavt kostnadsnivå, sier Grundt.
Han mener BioFokus kan ha mistet oppdrag fordi mange mente de overdrev konsekvensene for naturen.
– Dersom søker oppfatter at konsekvensvurderingen blir i overkant subjektiv, så kan det innebære at de over tid blir valgt bort, sier Grundt.
Se hele svaret fra Småkraftforeninga nederst i saken
I 2015 ble Høitomt og kollegaer sendt ut av NVE for å etterprøve konsekvensutredninger i småkraftsaker. De fant over 12 ganger så mange rødliste-arter som i utbyggernes utredninger.
BioFokus har ifølge Høitomt nok å gjøre, og har klart seg uten kraftkundene. Han er mer bekymret på naturens vegne.
– Med dårlig tid og press fra kunden, er det gode sjanser for at konsulentene ikke finner de store naturverdiene. Da kan naturen også lettere ofres, sier Høitomt.
Ulønnsom grundighet
Det er konkurranse om oppdragene. Det presser prisen ned. Jo billigere utredning, jo mindre tid kan konsulentene bruke på arbeidet.
Det har også Multiconsult erfart i vindkraftsaker.
For selv om naturutredning er lovpålagt, stiller konsesjonsmyndigheten NVE få konkrete krav til omfanget.
Dermed har utbyggerne lite å vinne på å betale for flere konsulenttimer enn nødvendig.
– Vi tapte mange anbud på utredninger for vindkraftselskap i perioden 2000 til 2015, selv om vi i mine øyne ikke hadde overpriset oss, sier Kjetil Mork,
Senior miljørådgiver Kjetil Mork i Multiconsult fant store forskjeller i omfanget av feltarbeid
Foto: Asgeir Heimdal Reksnes / NRK
På sin egen fritid gikk Mork derfor gjennom 27 vindkraftprosjekter, og undersøkte hvor lang tid konsulentselskapene hadde brukt på feltarbeidet.
Antallet feltdager varierte fra 1–2 til over 70, uten at det alltid hadde noen sammenheng med størrelsen på området.
Mork mener det tyder på at grundighet ikke nødvendigvis lønner seg.
Både Multiconsult og flere andre konsulentfirma har derfor bedt NVE om å stille strengere krav til konsekvensutredningene.
Vurderer seg selv
I 2015 undersøkte Miljødirektoratet kvaliteten på utredninger i vindkraftsaker. De påviste alvorlige mangler, og stort sprik i omfang av feltarbeid.
Nå har Klima- og miljødepartementet bestilt en ny undersøkelse av kvaliteten på konsekvensutredning i flere bransjer, fra fiskeoppdrett til kraftutbygging.
Men denne gangen fikk ikke Miljødirektoratet jobben. I stedet valgte departementet å hyre inn et privat konsulentselskap. Etter en anbudsrunde gikk oppdraget til Multiconsult.
En av Norges største leverandører av konsekvensutredninger skal dermed vurdere sitt eget og konkurrenters arbeid.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn ser ingen problemer med dette.
– Erfaring med konsekvensutredning var tvert imot en forutsetning for oppdraget. Multiconsult leverte det beste tilbudet, sier Rotevatn.
Men akkurat hvordan de skal løse oppdraget, er unntatt offentlighet.
Sladder det meste
Klima- og miljødepartementet har gitt NRK innsyn i tilbudet fra Multiconsult. Men det er ikke så lett å se hvordan de skal løse oppdraget
Hemmelig metode
Klima- og miljødepartementet har nemlig bestemt at dette skal unntas offentlighet.
Forretningsforhold
Teksten som er sladdet, er ifølge departementet "forretningsforhold som det av hensyn til Multiconsult er av konkurransemessig betydning å holde hemmelig"
Departementet understreker at den ferdige rapporten blir tilgjengelig for alle. Multiconsult opplyser at metoden der vil bli beskrevet, og resultatene etterprøvbare.
De ser på oppdraget som en tillitserklæring, og ser ikke noe problem med å ivareta nøytraliteten.
– Ingen konsulentselskap blir identifisert i den ferdige rapporten. Multiconsult har dermed ingenting å vinne på å svartmale konkurrenters arbeid, eller skjønnmale sitt eget, sier seksjonsleder for naturressurser hos Multiconsult, Kristine Lien Skog.
Bildene er fra Buheii før byggearbeidene startet
Video: Privat
Fuglen som fløy
Hvor ble det av hubroen på Buheii?
Det kan ingen vite. Kanskje fant den nye jaktmarker, og andre steder å slå seg til. Hubroen trenger store urørte områder for å klare seg. Den er sky, og vanskelig å oppdage.
Multiconsult har ikke funnet spor av hekking i vindkraftområdet siden overvåkningen startet i 2016.
Utbyggeren har tatt de hensyn til hubro som reglene krever.
Vindkraftverket skal stå ferdig innen utgangen av 2021.
Har du tips etter å ha lest denne saken? Send oss gjerne en epost! Astri er journalist i NRKs klimaredaksjon og Asgeir er journalist i NRK Vestland. Tidligere har vi blant annet fortalt hvordan naturen på Stad mistet verdi over natten. Vi har også fortalt om myren som blir ødelagt når vi bygger vindkraftverk.
