Hopp til innhold

18 guider til mat fra naturen

Du trenger ikke gå langt for å finne mye god og gratis mat i norsk natur.

Knekkebrød med blomsterpålegg

SELVPLUKK: Lyst på et knekkebrød med blomsterpålegg?

Foto: Siren Lauvdal / Gyldendal

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Visste du at du kan lage marsipan av rognebærskudd? Eller at røttene til løvtannen om våren kan stekes som «bacon»?

Det vokser ville, norske varianter av asparges, vanilje, selleri og hvitløk i skogen. Og det er mye mer spiselig å plukke langs kysten enn skjell.

Det er mange spiselige arter i den norske naturen: Grønnsaker, salater, urter, skudd fra trær, blomster, busker, bær, røtter og tang.

Her er 18 bøker som guider deg rundt i naturens spiskammer:

kultur1

«Sankeboka»

Sankeboka av Jørgen Ravneberg
Foto: Cappelen Damm
  • Forfatter: Jørgen Ravneberg
  • Forlag: Cappelen Damm
  • Rød tråd: De mest velsmakende vekstene

177 vekster fra norsk flora er samlet i denne boken. Kokken og kjøkkensjefen på Kolonihagen restaurant i Oslo tar for seg de aller mest velsmakende vekstene vi har i naturen.

Her lærer du å identifisere disse ville vekstene, hvor de vokser og når du bør plukke dem. Hver av de spiselige vekstene beskrives utførlig utførlig, du får kunnskap om de viktigste kjennetegnene, om lukt, farge og hvordan de ser ut.

Ravneberg gir også tips om hvordan best bruke dem. Boka har et utvalg grunnoppskrifter.

kultur2

«Et ute»

Et ute av Sigrid Henjum
Foto: Fri Flyt
  • Forfatter: Sigrid Henjum
  • Forlag: Fri Flyt
  • Rød tråd: Mat på turer

Denne turmatboka gir kokketips til enkle, raske retter og tre-retters menyer, tilpasset småturer og lengre vandringer. Forfatteren er både kokk og turguide og blant 80 oppskrifter kan du bla deg fram til retter du kan lage fra bunnen ute på tur – middager, snacks og desserter.

Du får vite hvordan du tapper bjørkesaft og lager mat på stubbebål. Du lærer du om tørking av turmat du kan ta med, slik at du får bedre plass og sparer vekt.

kultur3

«Plukk ville matvekster»

Plukk ville matvekster
Foto: Beate Slipher / Aschehoug
  • Forfatter: Beate Slipher
  • Forlag: Aschehoug
  • Rød tråd: Sanking og oppskrifter

Her blir du guidet gjennom årstidene, så du vet hva som finnes hvor og når. Det følger praktiske råd til å ferdes i naturens spiskammer. Og oppskrifter til å bruke ville vekster på nye måter.

Boken forteller også om plantenes forunderlige historie. Det er knyttet mye overtro og gamle tradisjoner til den norske floraen. Hvert planteslag presenteres med bilder og beskrivelse som viser sikre kjennetegn, så du vet at det er sikkert å spise.

kultur4

«Plukk selv»

Plukk selv av Trond Svengård
Foto: Cappelen Damm
  • Forfatter: Trond Svendgård
  • Forlag: Cappelen Damm
  • Rød tråd: Sanketips

Tidstypisk nok havnet denne på bestselgerlista. Her får du sanketips for både skogen og skjærgården. Forfatteren er kokk og har på seg den hatten når han tar med leseren på turer. Bilder og veiledning følger årstidene.

Her får du tips om hvordan du plukker og oppbevarer. Svendgård deler på oppskriftene sine. Fjæresauløk-marinert laks på varme strandstjerneblader, for eksempel. Og visste du at skogsmaur lett kan kokkeleres til syrlige drops?

Dette er en bok med mange illustrasjoner og har så tydelige råd at selv den ferskeste selvplukker kan gå på tur med det nødvendige utstyret: En hagesaks, en liten spade og noen brødposer.

kultur5

«Håndplukk»

Håndplukk av Kristin Helene Randulff Nielsen og Magnus Slagsvold Støre
Foto: Siren Lauvdal / Gyldendal
  • Forfattere: Kristin Helene Randulff Nielsen og Magnus Slagsvold Støre
  • Forlag: Gyldendal
  • Rød tråd: Matglede

«Opplev, nyt og spis naturen rundt deg» er undertittelen på denne boka. Her får du vite hvordan hensynsfull sanking i naturen foregår, så det kan høstes igjen neste år. Forfatterne skriver om økosystemet og viser plukkeutstyret.

Duoen bak boka har samarbeidet med blant annet Michelin-restauranten Maemo og Kongeskipet «Norge».

Du får vite hva du kan plukke i nærnaturen, skogsnaturen, kystnaturen og hva du kan plukke om vinteren. Oppskriftene viser for eksempel hva en urtedressing kan gjøre med en kjøttmiddag og hvordan kantareller kan brukes til pannekakene når du er ute på tur. Og bjørkesirup er visst en perfekt følgesvenn med tomaten.

kultur6

«Spiselige ville vekster»

Spiselige ville vekster av Hermod Karlsen og Anna-Elise Torkelsen
Foto: Vigmostad Bjørke
  • Forfattere: Hermod Karlsen og Anna-Elise Torkelsen
  • Forlag: Vigmostad Bjørke
  • Rød tråd: Illustrert turbok

Denne lille guiden er lett ta med seg på tur. Den ble populær da den kom og har fått oppfølgeren «Velsmakende ville vekster».

Fakta og illustrasjoner av over 40 spiselige planter viser deg hva du kan plukke med deg underveis på tur i skog og mark. Hva ser du etter, hvor vokser det og når kan du sanke?

Boka tipser om hvor du har lov å plukke og hvordan du tar vare på de ville vekstene.

Som i de andre guidene til mat fra naturen, står det nøye forklart hvilke vekster de spiselige kan forveksles med. Ramsløken er for eksmepel til forveksling lik den giftige liljekonvallen før den blomstrer.

kultur7

«Norges spiselige planter og bær»

Norges spiselige planter og bær
Foto: J.M. Stenersen
  • Forfattere: Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo
  • Forlag: J.M. Stenersen
  • Rød tråd: Favorittvekster

«Gjør som de beste restaurantene», skriver forfatterne av denne guiden. De presenterer sine 100 favoritter blant de spiselige vekstene. Du kan hente ingredienser og tilbehør rett fra naturen.

Sankerne deler råd om hvordan du kan holde plantene friske etter sanking og hvordan du kan unngå giftige planter. Oppskrifter og masse tips om hvordan plantene kan brukes, følger med.

Visste du at ramsløken kan brukes i stedet for hvitløk?

kultur8

«Fra naturen spiskammers»

Fra naturens spiskammer
Foto: Gyldendal
  • Forfattere: Nina Dreyer Hensley, Anne Mæhlum og Jim Hensley
  • Forlag: Gyldendal
  • Rød tråd: Inspirasjon

54 ville vekster og 89 oppskrifter. Forfatterne vil at dette skal være en inspirasjonsbok, hvor det er lett å se hva som kan sankes – og ikke tar feil. Informasjon og oppskrifter følger hver plante. Bildene viser hvilke deler av vektene som kan brukes.

Visste du at løvetannroten kan bli en god grønnsak og at blomsterknoppene kan stekes som bacon? Eller at strutseving-skuddene, den største bregnen i skogen, smaker asparges? Eller at groblad smaker som sjampinjong?

kultur9

«Tang og tare»

Tang & Tare et hav av mat av Claudia Seifert og Zoe Christiansen
Foto: Cappelen Damm
  • Forfattere: Lisa Westgaard, Zoe Christiansen, Claudia Seifert og Hanne Martinsen
  • Forlag: Cappelen Damm
  • Rød tråd: Prøv ut noe nytt

Sjøgrønnsakene, hvordan tilbereder du dem? Her får du 68 oppskrifter tilvegetariske retter og retter med fisk, salater og desserter, hovedretter, småretter, supper og salater. Alle ingrediensene kan plukkes i den norske fjæra.

Sjøgrønnsakene vokser lokalt og krever verken vanning eller gjødsling, forfatterne liker det bærekraftige ved det.

Visste du at aperitiffen kan hete gin tang tonic? Det er noe av hva forfatterne vil ha oss til å tro og prøve. Tang kan også brukes som erstatning for salt og som kraft til supper og sauser, som dashi, den mest kjente asiatiske kraften.

kultur10

«Mad med gran»

Mat med gran av Johanne Philipsen og Julie Swane
Foto: Vingefang
  • Forfattere: Johanne Philipsen og Julie Swane
  • Forlag: Vingefang
  • Rød tråd: Hvordan granen kan brukes

Samer og indianere har brukt gran som mat i lange tider, nå får ur-treet i Norge sin renessanse. Denne danske boken har oppskrifter på hvordan gran kan brukes året rundt på kjøkkenet.

Her introduseres vi for en råvare som finnes overalt. De forskjellige gran-typene blir gjennomgått og vi guides i hvordan det sankes.

Forfatterne har blant annet prøvd ut at de myke nålene på skuddene kan drysses i salater og at skuddene kan tørkes til krydder.

kultur11

«Viltvoksende og velsmakende»

Viltvokesnde og velsmakende av Lisen Sundgren
Foto: Gyldendal
  • Forfatter: Lisen Sundgren
  • Forlag: Gyldendal
  • Rød tråd: Slik kan naturen krydre maten

Dette er en feltguide til å finne spiselige ville vekster i naturen og hvordan du kan spise dem. Boken inneholder beskrivelser og illustrasjoner av 95 vekster. Hver vekst beskrives botanisk, du lærer kjennetegn, hvordan og når den høstes, lukt og smak og selvfølgelig hvordan den kan brukes og oppbevares.

Oppskriftene med ville vekster er til alt fra smoothier og juicer, salater og småretter, sauser og pestoer, middagsretter og bakverk.

Forfatteren er herbalist og naturfilosof. Illustrert av Nadia Nörbom som også er florist.

kultur12

«Den store høsteboka»

Den store høsteboka av Kirsten Winge
Foto: Vigmostad Bjørke
  • Forfatter: Kirsten Winge
  • Forlag: Vigmostad Bjørke
  • Rød tråd: Ny vri på tradisjonsmat

Boka viser hvordan du kan finne, høste og tilberede vekster som vokser i villmarka, gjennom hele året. Forfatteren har fått Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris og har lang erfaring som sanker, biolog, jeger og kokk i villmarken. Hun tar utgangspunkt i tradisjonelle metoder, og blander dem med sine egne erfaringer.

Tips: Geitrams kan bli gelé-lokk på ostekake og at bladene god og sunn, te. Bringebær-eddik er god i pavlova-bunnen.

kultur13

«Gratis mat»

Gratis mat
Foto: Stenersen Forlag
  • Forfatter: Ellen-Beate Wollen
  • Forlag: J.M. Stenersen

«Tenk, en gang var vi alle sankere. Vi var avhengige av det naturen hadde å by oss, og jeg tror at det fortsatt ligger i genen våre.», skriver forfatteren.

«50 ville og velsmakende vekster» er undertittelen på denne praktiske boka. Boka svarer på hva du kan bruke og hvordan du behandler planter fra skog og kyst. Visste du at du kan kutte opp og steke eller koke stilken på geitrams og bruke den på samme måte som asparges?

Her finner du over 100 oppskrifter som viser hva du kan bruke av blant annet groblad, geitrams, hundekjeks, rødkløver, marikåpe, borre, bjørk eller slåpetorn til. Dette er de samme ville ingrediensene som nordiske Michelin-restauranter har gjort seg bemerket for.

kultur14

«Frukt og bær»

Frukt og bær av Sverre Sætre
Foto: Press
  • Forfatter: Sverre Sætre
  • Forlag: Press
  • Rød tråd: Konditortips

Dette er en kokebok som også viser hvordan du lager noe spiselig eller drikkelig av ville bær. Rogn og krekling, tindved og nype, svarthyll og multe. Du kan lære å lage råsaft, gelé, mousse og is.

Forfatteren er konditor og over gjennomsnittet glad i norske bær. Han er nerd på blåbær og har smakstriks for både drevne plukkere og nybegynnere. (Selv om han sverger til gullkombinasjonen pannekaker og blåbær.)

kultur15

«Gratis mat fra havet»

Gratis mat fra havet
Foto: J.M. Stenersens Forlag
  • Forfatter: Ellen-Beate Wollen
  • Forlag: J.M. Stenersen
  • Rød tråd: Hjelp til å finne det spiselige i vannkanten

Det er nok ikke allle som vet at det kryr at spiselige vekster langs sjøen. I denne boka får du vite hvordan du finner planter i strandsonen og i fjæra, og hvordan du høster og bruker dem.

Det er mye forskjellig å finne, som sauetang, sagtang, blæretang, grisetang og trøffeltang.

kultur16

«Norske matsopper»

Norske matsopper av Leif Ryvarden
Foto: Cappelen Damm
  • Forfatter: Leif Ryvarden
  • Forlag: Cappelen Damm
  • Rød tråd: Praktisk håndbok

Norske matsopper gir en detaljert beskrivelse av utseende for de 35 beste matsoppene, og forteller hvor de vokser. Og for hjelpe deg å være på den sikre siden: Forvekslingsarter blir nøye beskrevet, det samme gjør de vanligste giftsoppene. Soppene i boka presenteres med fotografier og strekillustrasjoner som viser viktige detaljer.

Leif Ryvarden er professor emeritus i biologi ved Universitetet og har publisert populærvitenskapelige bøker om norsk natur i over 40 år. Han har drevet aktivt feltarbeid og undervisning i over 70 land i alle verdensdeler.

kultur17

«Ut på bærtur»

Ut på bærtur
Foto: Cappelen Damm
  • Forfatter: Gudrun Ulltveit
  • Forlag: Cappelen Damm
  • Rød tråd: Hvordan du bruker det du plukker

Her er beskrivelser og store bilder av ville bær du kan plukke i naturen. Og litt om hagebær.

– Skogsbærene er blant våre viktigstige antioksidantkilder, skriver forfatteren.

Du får masse tips om hvordan du lager forskjellige spiselige varianter av det du henter ute i naturen. Av einer, hegg, teiebær, åkerbær, nyper og nyperoser, blokkebær, mikkelsbær og skinntryte, for eksempel.

Visste du at tyttebær vokser best i lyngheier og solrike steder i skogen, som hogstfelt?

kultur18

«Den brisne botaniker»

Den brisne botaniker av Amy Stewart
Foto: Vega forlag
  • Forfatter: Amy Stewart
  • Forlag: Vega
  • Rød tråd: Plantene det kan lages edle drikker av

Til slutt: Naturen kan også drikkes.«Edle dråper, stive drinker og plantene vi får dem fra» er undertittelen på denne entusiastiske boka om hvilke planter mennesker har klart å forvandle til alkohol. Av urter, blomster, trær, frukter og sopp.

Edle dråper har alltid et botanisk opphav, og ofte en fascinerende bakgrunnshistorie, et brygg av biologi, kjemi, historie og etymologi. Boka gir også 50 drinkoppskrifter.

Forfatter Amy Stewart har vunnet flere priser for de seks bøkene hun har skrevet om naturen. Hun var med på å starte den bloggen Garden Rant, er redaktør i tidsskriftet Fine Gardening.

  • Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)