Hopp til innhold

Lærerstudenter kan for lite grammatikk: – Det er bekymringsfullt

De skal bli norsklærere. Likevel gjør de elementære feil. Professor Hans-Olav Enger møtte nylig en student som «følte på seg» at ordet «en», som i «en bil», var en preposisjon.

Gutt leser konsentrert

Det er ikke nok å lære å lese, du må også kunne grammatikk. Ofte svikter lærerne i grunnskolen og på videregående.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Hans-Olav Enger, professor i nordisk språk ved Universitetet i Oslo, er litt oppgitt.

Hans-Olav Enger

Professor Hans-Olav Enger, nordisk språk, Universitetet i Oslo.

Foto: UiO

– Det er et poeng at dette er fremtidens norsklærere. De er sikkert ikke de verste elevene i et årskull. En skulle jo tro at de hadde interesse av skjønnlitteratur og grammatikk. Likevel har noen av dem så mangelfulle kunnskaper om grammatikk, at det er bekymringsfullt, sier han.

Andre har imponerende kunnskaper, men det er store variasjoner, påpeker Enger.

Lyst til å prøve deg selv? Ta quizen her:

Hvor godt kan du grammatikk?

– Jeg leste nylig en oppgave der en student mente at det ikke gikk an å skrive ordet «den» på nynorsk. Han kunne derfor ikke skrive «den gamle dama», det skulle hete «ho gamle dama». Det kan jo for all del skrives slik også, men studenten skal jo bli norsklærer og selv rette opp feil i oppgaver i fremtiden. Da blir jeg veldig bekymret, sier professoren.

Åse Wetås

Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Foto: Sigrid Sørumgård Botheim / NRK

Det er grunn til bekymring, mener direktør for Språkrådet, Åse Wetås. Hun spør seg om hele bunnen er i ferd med å falle ut av norskfaget.

– Elevene burde hatt med seg den mest grunnleggende kunnskapen om grammatikk fra grunnskolen. Som å vite forskjell på et substantiv og et subjekt for eksempel, sier hun.

– Akkurat som matte

Grammatikk er selve grunnmuren i språket vårt, understreker Wetås.

– For at vi skal bli gode språkbrukere og formulere oss godt skriftlig, for at vi skal forstå andres tekster, så trenger vi den kunnskapen. Det er akkurat det samme som i matematikk, vi må kunne de grunnleggende regneferdighetene før vi begynner å eksperimentere.

I Språkrådets eget tidsskrift «Språknytt» sier Wetås at hun ikke vil legge skylden på lærerne. Hun mener at hele utdanningssystemet har kommet inn i en ond sirkel.

– Hvis lærerstudenter har et svakt grammatikkgrunnlag fra skolen, blir det vanskelig å ta igjen det tapte i lærerutdanningene og på universitetene, sier hun.

Inn i læreplanene

Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for læreplanene. Der arbeides det for en fornyelse av fagene, også norsk, og det viktigste innholdet, kjerneelementene i fagene, skal blinkes ut. Bente Heian er seniorrådgiver i direktoratet.

– Utkastene har vært ute på høring, og vi har fått mange innspill, blant annet når det gjelder grammatikk. Det har vi tatt til følge. Elevene skal ha kunnskaper om, og et begrepsapparat for, å beskrive grammatikalske sider av språket, Så blir det opp til læreplangruppa å ta dette videre til høsten. Her skal det sitte både dyktige lærere og språkvitere med spesialfelt innenfor grammatikk, sier hun.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober