«Det er mange likheter mellom Nini og min søster»

Det var Thorvald Stoltenberg, Ninis far, som ba Lars Lillo-Stenberg om å skrive boka.

«Vår familie har selv strevd med lignende vanskelige utfordringer som Stoltenberg-familiens, kanskje det ikke var en helt ubetydelig medvirkende årsak til at Thorvald spurte meg om å skrive boken,» skriver han.

• LES: Thorvald Stoltenberg: – Det er uvirkelig
• LES: – Jeg kjenner fortsatt på savnet

En rørt Thorvald Stoltenberg fikk en kopi av boka torsdag.

– Jeg er uendelig takknemlig for at Lars tok seg tid til dette. For meg er dette gull verdt. Jeg tenker på henne hver dag. Sorgen har kommet igjen gjennom boken, men det var jeg forberedt på, sier han til NRK.

– Mange likheter med søsteren

Nini Stoltenberg døde i 2014, 51 år gammel.

Hun var utdannet jurist, og jobbet som programleder på 1990-tallet. I 2001 sto hun frem som heroinavhengig.

Sammen med faren Thorvald og broren Jens fortalte hun åpent om livet som narkoman og hvordan det hadde påvirket familien.

Lillo-Stenberg skriver at det er mange likheter mellom Nini og hans søster Jeanette, selv om sistnevnte ikke har fortalt offentlig om sin avhengighet.

«Hun begynte å ruse seg som barn, først med å sniffe lim, tidlig i tenårene var det amfetamin, og så et stykke ut i tjueårene ble hun heroinavhengig. Hun var omtrent like gammel som Nini var da hun ble heroinist. Vi oppdaget stoffavhengigheten bare noen år før dette,» skriver han.

– Gode minner

Søsteren er intervjuet i boka, der hun forteller om barndommen på Frogner i Oslo og kontakten med Nini Stoltenberg.

– Jeg har mange gode minner fra miljøet på den tiden, og er takknemlig for alt jeg fikk oppleve. Nini var så varm mot meg, og jeg ble godt mottatt i hjemmet deres. Du kan tenke deg at jeg så opp til henne som var så mye eldre, jeg følte meg litt som en lillesøster, sier hun.

Lars Lillo-Stenberg forteller at både han og søsteren hadde et godt forhold til Nini.

– Hun var en slags yppersteprest for alt som var kult og gøy. Det var mye latter og moro, og hun kunne snakke om alt. Nini klarte å være seg selv helt til hun døde. Hun var kanskje den mest karismatiske av alle, og kunne nådd langt. Så det er trist å tenke på, sier han.

Han sier boka ble til mens han skrev den, og at Stoltenberg-familien visste godt om søsterens utfordringer.

– Jeg har ikke tatt opp dette med dem, men de har jo visst om det. De kjente henne godt. Det har nok gjort det litt enklere for dem å snakke med meg, fordi jeg sitter med litt liknende erfaringer, sier han til NRK.

Nå har han fullført oppdraget Thorvald Stoltenberg ga ham – å skrive bok om datteren Nini som døde og som var en som ga det å være narkoman et ansikt.

– Hun hadde nådd langt og ville sikkert blitt en god mor. Det er trist å tenke på, sier han.

I arbeidet med boken har han intervjuet mennesker som kjente henne.

«Nini-effekten»

Det kom som lyn fra klar himmel for Lars Lillo Stenberg da han fikk høre at Nini hadde problemer med narkotika.

Da hadde de to ikke sett hverandre på noen år, men en bekjent fortalte at hun ble funnet på arbeidsplassen i ferd med å sette et skudd heroin, forteller han.

• LES: «Kjære lillesøster Nini, jeg vil savne deg»

Selv har hun sagt at eksperimentering med narkotika kan være nok til å gi deg sykdommen narkomani. I ungdomsårene leflet noen av ungdommene i gjengen med hasj.

Han skriver om «Nini-effekten» i boka – hvordan det hjalp andre familier som hadde en som var stoffmisbruker – å tørre å snakke om det – etter at Nini og familien Stoltenberg stod frem.

– Aldri gi opp

I 2001 stilte Stoltenberg opp i media for å fortelle om rusbruken for første gang.

– Vi snakker jo nesten om arven etter Nini. Den gjorde faktisk utrolig mye positivt for hele feltet. Særlig dette med skam, det fantes så mange usynlige familier hvor folk ikke snakket sammen i det hele tatt. Du snakket ikke med naboen om sånt. Etter at Stoltenberg-familien sto frem, hevet dette livskvaliteten for mange. Både for de stoffavhengige og de pårørende, sier Lillo-Stenberg.

Nini Stoltenberg og samboeren Karljohn Sivertzen ble forkjempere for en human narkotikapolitikk. Thorvald Stoltenberg kalte henne sin viktigste rådgiver mot det han mente var en feilslått narkotikapolitikk i 2011.

Stoltenberg forteller at de fikk over 600 henvendelser helgen etter at de fortalte om problemene, og at folk fortsatt ringer og ber om råd.

– Jeg kan ikke gi generelle råd, det er så individuelt. Bortsett fra én ting. Du må aldri gi opp. Hvis du gir opp, går det galt. Hvis du står på og prøver å hjelpe, er det i hvert fall en sjanse, sier han.