Elin Natås snur seg bort mot eleven som er ferdig for i dag.
– Jeg vil bli politi jeg, sier åtte år gamle Stina.
– Det høres flott ut. Du kan bli akkurat det du vil. Du vet da jeg var yngre, så kunne jeg ikke det, svarer læreren.
– Hvorfor ikke det?
– Fordi jeg var så forferdelig dårlig på skolen.
Elin Natås er spesialpedagog ved «Senter for Bedre Læring.» For noen år siden ville det vært helt utenkelig for henne å hjelpe barn med lese- og skrivevansker. Natås slet nemlig lenge selv med de samme vanskene, og begynte på videregående da hun var godt over 30 år gammel.
– Det er jo aldri for sent. Men å vente til du er godt over 30, og da starte helt på nytt igjen, det er ganske tøft. Nå er jeg 63 og har fortsatt studielån, sier Natås og ler.
Natås fikk hjelp av metoden til Magne Nyborg, som forsket på læringspsykologi. Hans metode var basert på 30 års forskning på læring.
Elin Natås mener det er viktig å finne årsakene til at barn sliter med læring, for å kunne hjelpe dem videre.
Foto: Kaja Marie Andreassen / NRK– Veldig mye av lærevanskene er helt unødvendig
Metoden i boka går enkelt ut på at man ikke bare skal lære reglene, men logikken bak dem. Og deretter sette informasjon i system. Samt årsakene til at barn sliter med å lese og skrive, for eksempel at man ser eller hører dårlig.
Denne metoden lærte Natås å skrive og lese ordentlig i en alder av 35, og det er også denne metoden hun sammen med Anne Lene Johnsen har skrevet bok om.
– Veldig mye av lese- og skrivevanskene mener jeg er helt unødvendig. Hvis man bare vet hva man skal gjøre. Og starter tidlig. Ikke vent og se. For du får sår på sjela, og det unner jeg ingen barn.
Det er mange unge som sliter med lese- og skrivevansker i dag. Tall fra SSB (2013) viser at i en skala fra 1–5 ligger godt over halvparten av de mellom 16–19 år på ferdighetsnivå 2 eller lavere. Det vil si basisferdigheter og det å trekke enkle slutninger ut i fra en tekst.
Unner ingen den samme opplevelsen på skolen
Sølvi Ellefsen er seniorrådgiver og logoped i statlig spesialpedagogisk tjeneste. Hun ønsker ikke å kommentere selve boken, men mener at for å hjelpe de med lese- og skrivevansker er det viktig å få til en kombinasjon med å øve på ferdighet, og å kompensere for vanskene.
– Teknologien har kommet så langt nå at det er veldig mange gode muligheter, og da skulle jeg ønske at skolen var enda flinkere til å se og bruke dem i undervisningen, sier hun.
Elin Natås håper at med boka «Hvordan fatte norsk», skal flere slippe å måtte gå den samme omveien som hun har gjort.
– Jeg unner ingen barn den opplevelsen jeg har hatt på skolen. Det er nesten så jeg begynner å grine når jeg snakker om det. Med denne boka og denne metoden på pensum vil færre barn få disse lærevanskene, avslutter Natås.
