– Handlekurven er nordmenns dårlige samvittighet. Vi bruker mye mer penger på mat enn vi tror og trenger, sier forbrukerøkonom i Nordea Elin Reitan.
Hun går ofte gjennom privatøkonomien til folk og sier at matforbruket nesten alltid overrasker dem.
– En familie kan spare flere tusen kroner i måneden bare med litt planlegging. Det er ofte på denne utgiftsposten man kan spare mest på minst mulig tid, sier hun.
Referansebudsjett
I SIFO sin Referansebudsjettkalkulator kan man plotte inn kjønn og alder og finne ut hvor mye man kan klare seg med i måneden.
– I budsjettet for mat og drikke tar man utgangspunkt i kostholdsråd og anbefalinger om hvor mye man trenger av energi fordelt på karbohydrater, fett og proteiner, sier seniorforsker i SIFO, Gun Roos.
Budsjettet tar foreløpig ikke høyde for mat og drikke man kjøper på kafe eller restaurant og heller ikke alkohol.
Budsjettet viser at en kvinne på 20 til 50 år kan klare seg på 2.310 kroner, mens en mann i samme alder kan bruke 2.880 kroner på mat i måneden.
En familie på fire med mor, far og barn på 3 og 9 år skal kunne klare seg med 6.672 kroner.
– Dette er basert på hva folk burde spise for å kunne ha en sunt kosthold, ikke hva folk faktisk bruker på mat, sier hun.
Bruker mer når det er fint vær
– Gapet mellom hva man burde bruke og hva man faktisk bruker på mat i måneden er stor, sier forbrukerøkonom i Sparebank1 Magne Gundersen.
Og det blir ikke noe mindre når man er mye ute.
– Når vi er ute, er det enklere å stikke innom kiosken enn kjøleskapet. Alle disse småkjøpene blir samlet sett et stort sluk av penger, sier han.
Han mener at disse enkeltkjøpene svir mest på budsjettet.
– Hvis du tar med deg en termos med kaffe og en flaske vann i stedet for å kjøpe, har du bare der spart 60–70 kroner. Og så smaker det like godt, sier han.
Han sier at pengene ofte sitter litt løsere om sommeren enn om vinteren fordi man har fått feriepenger. Likevel kan man ta noen smarte valg:
1. Handle på nett
Å handle på nett kan være dyrere per vare, men totalsummen kan bli mindre fordi du dropper impulshandling.
– Og så sparer du deg for masse tid i butikken, sier Reitan.
Men hun råder alle til å sjekke og sammenligne priser både på varene og fraktkostnader.
Magne Gundersen sier at det også kan være enklere å finne gode tilbud på nett fordi det lettere å sammenligne priser.
– Og så unngår du lokketilbudene i butikken, sier han.
Men man skal være klar over at det kan være lokketilbud også på nett.
2. Handle en gang i uken
Hørt det før? Mest sannsynlig. Men det kan ikke sies for ofte hvis du vil spare inn på matbudsjettet, ifølge ekspertene.
– Lag en ukesmeny og skriv en handleliste. Og hold deg til handlelista, sier Elin Reitan.
Færre turer til butikken betyr mindre penger ut.
– Vi er skapt sånn at vi lar oss friste og plukker med litt ekstra, sier hun.
– En handleliste fungerer ofte mest som en huskeliste, sier Gundersen.
Han anbefaler å sjekke hva du har stående av mat og hva du har gått tom for.
– Kjøp bare det du har planlagt og gå rett til kassen. Da kommer du garantert til å spare penger uten å merke noe som helst på tilbudet i kjøleskapet, sier han.
3. Oppbevaring av mat i kjøleskapet
Visste du at melken ikke burde stå i kjøleskapsdøra? Det kan være lurt å stable maten på en riktig måte slik at den holder lengst mulig.
– Det som trenger mest kulde bør stå nederst og ikke sett melken i døra. Der er den veldig temperaturutsatt, sier Reitan.
Hun anbefaler å merke alle varene du har i fryseren slik at du ikke mister oversikten.
– Og så kan det være lurt å spise seg ut av fryseren et par ganger i året, sier hun.
4. Lag norsk tapas
– Ha en restedag i uka hvor du samler opp alle matrester i kjøleskapet. Og kall det tapasmiddag. Det kan bli den morsomste og billigste middagen i uka, sier Gundersen.
Begge oppfordrer til å bli mer bevisste på hva man har i kjøleskapet, og spise opp matrester.
– Ikke se på datoen, men bruk sansene dine. Vi har veldig strenge datostemplingsregler i Norge, sier Reitan.
Hun anbefaler alle med barn om å ta dem med i planleggingen av menyen.
– Da spiser de gjerne opp mer av maten, sier hun.
5. Få gode vaner
Begge tror det først og fremst er den hektiske hverdagen som gjør at vi bruker mer penger på mat enn vi trenger.
– Vår jobb er å gjøre folk bevisste på hvor mye de faktisk bruker, og hjelpe dem å få gode vaner, sier Reitan.
Gundersen sier at det er et paradoks at nordmenn så ofte er på matbutikken når det både stjeler tid og penger.
– Hvis du handler en gang i uka i en måned vil du finne ut at dette både er enklere og billigere, sier han.