skilleHør MusikknyttskilleNotodden 2006skille_slutt
Musikk Artister 3_1_banner
Her er du: NRK.no > Musikk > Artistar Sist oppdatert 16:10
Har du tips? Send mail til musikk@nrk.no

spacer
VELG ARTIST
A B C D E F G H I J K L M N O P
Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å Andre
Fokus:

John Lee Hooker

Få bluesartister har vært elsket så høyt over hele verden som John Lee Hooker. Han var kongen av den evigvarende boogie.

Publisert 22.06.2001 12:30. Oppdatert 22.06.2001 12:43.
John Lee Hooker var en vaskeekte blues superstar med en snakkende, hypnotisk enakkords groove som både var ekstremt primitiv og tidløs. John Lee Hooker kunne ved sin død se tilbake på en mangslungen karriere som strakte seg over 60 år.

Gitartimer

Han ble født i Clarksdale i Mississippi 22. august 1917 i en familie av gårdsarbeidere. Hookers første erfaring med musikk kom i den lille lokale kirken. Etter eksperimentering med forskjellige selvlagede rørfløyter fikk den unge Hooker gitartimer av stefaren William Moore. Disse to begynte å spille sammen på lokale dansefester.

Da han var 14 år gammel stakk John Lee Hooker hjemmefra og dro nordover til Memphis, der det allerede var et etablert bluesmiljø. Han fant seg likevel ikke helt til rette i denne storbyen og dro videre til Cincinnati. Der bodde han i sju avgjørende år.



Pakket kofferten

Fra før hadde han fått impulser fra omreisende bluesgitarister som Blind Lemon Jefferson, Charley Patton og Blind Blake, som alle var venner av stefaren. Så i 1943 pakket han kofferten og dro fra Cincinatti til Detroit "The Motor City". Der var det flust med spillejobber, særlig i klubbene langs den legendariske bluesgata Hastings Street.

I 1948 hadde Hooker et avgjørende møte med forretningsmannen Bernie Besman, som hjalp ham til å få spilt inn en 48-plate, en såkalt steinkake, den senere så berømte ”Sally Mae” som etter hvert ble videreutviklet til ”Boogie Chillen”. Dette var rå og primitiv blues som gikk rett hjem. Hookers mørke, grublende vokal ble akkompagnert av en knallhard, elektrisk gitar og en trampende skosåle.

Ga resultater

Hookers og Besmans forretningssamarbeid ga øyeblikkelig resultater. Los Angeles-selskapet Modern Records ga ut plata og den fargerike Detroit-versjonen av Boogie Chillen gikk rett til topps på R&B-listene.

Sprø navn

På Modern Records kjørte Hooker en lang rekke innspillinger som gjorde det enormt bra, blant dem bluesklassikere som ”Crawling King Snake”, ”In the Mood”, ”Rock House Boogie” og ”Shake, Holler & Run”. I tilegg ga han ut innspillinger på de forskjelligste plateselskaper under en rekke heller sprø navn som Johnny Williams på selskapet Gotham, Birmingham Sam and his Magic Guitar på Savoy, John Lee Booker på Chess, Delta John på Regent, The Boogie Man på Acorn, Johnny Lee på DeLuxe og Texas Slim eller John Lee Cooker på King Records. Alt dette førte til en rekke turneer med et publikum som besto av 100 prosent afroamerikanere.

Så I 1955 brøt han med Modern Records og innledet et langvarig samarbeid med VeeJay Records i Chicago.

Blues var kongen

VeeJay-studioene lå i Chicago, men Hooker holdt seg i Detroit der blues var kongen i musikkmiljøet. Bluesmiljøet var frodig i bilbyen og vår mann huket tak i gitaristen Eddie Kirkland for å ha en partner på scenen. Etter hvert fikk han med seg flere musikere og kjørte en lang rekke kombinasjoner, med folk som gitaristen Eddie Taylor og munnspilleren og sangeren Jimmy Reed.

Det var Reed som var med på de første VeeJay-innspillingene, som resulterte i klassikere som ”Time is Marching” og videreutviklingen ”Mambo Chillun”. Taylor var med på to klassiske Hooker-innspillinger i 1956, ”Baby Lee” og ”Dimples”, der Hookers enorme sans for timing kom til sin rett. Denne egenskapen krevde musikere med store ører, som det heter. De krevde sin mann, så absolutt. I 1958 var han for øvrig tilbake i R&B-listene med ”I Love You Honey”.

”Boom Boom”

I løpet av 60-årene utnyttet VeeJay Hooker maksimalt. Den slepende og knallharde ”No Shoes” gjorde det bra i 1960, mens klassikeren ”Boom Boom” ble selskapets toppselger i 1962. Denne låta herjet også på poplistene. Den ble laget i egne versjoner av noen av Motowns beste husmusikere. Samtidig gjorde han akustiske konserter i det stadig voksende folkblues-miljøet. En versjon gir oss Hooker med Martha and the Vandellas som korister. Samtidig spilte han inn nye versjoner av ”Lets Make It” og ”Shake it Baby” for eksport til Europa, Japan og Australia.

Kultfigur

Hjemme i Detroit fortsatte John Lee Hooker å fore VeeJay med perler som ”Big Legs, Tight Skirt” (1964). Så begynte han en lang vandring fra plateselskap til plateselskap, som for eksempel Verve-Folkways, Impulse, Chess og BluesWay. Bare i løpet av 1965/66 spilte han inn stoff for alle disse selskapene. Her var det action! Det var i denne perioden han begynte å få status som kultfigur i hvite universitetsmiljøer over hele verden, særlig etter samarbeidet med bluesrockerne i Canned Heat i 1970. Jeg tenker selvfølgelig på Hooker`n`Heat.

Etter hvert begynte boogie-temaet å bli trukket vel langt, og på 70-tallet dreide det seg stort sett om arbeid med rock-orienterte band, selv om Hooker fikk ny vind i seilene med ”Blues Brothers”-filmen i 1980. Dette varte likevel ikke lenge.

Var ikke ferdig

Men John Lee Hooker var ikke ferdig, selvfølgelig ikke. Det går ikke an å feie et slikt supertalent til side. Ved hjelp av den suverene slidegitaristen og produsenten Roy Rogers, ga han ut albumet ”the Healer” , det første av en serie fullpakket med superkjendiser som Carlos Santana, Bonnie Raitt og Robert Cray. Utover 90-tallet begynte oppegående plateselskaper å merke seg den stadig økende etterspørselen etter bluesplater, og Virgin-selskapet Pointblank hyrte John Lee Hooker for albumet ”Mr. Lucky”, denne gangen med folk som Albert Collins, John Hammond, Van Morrison og Keith Richards. Endelig kunne Hooker hvile på sine laurbær, ikke minst økonomisk. Pointblank fulgt snart opp med en ny bestseller, ”Boom Boom”.

De siste årene av sitt liv hadde John Lee Hooker det godt. Han kunne nyte livet og opptre nå og da på en festival som kunne hoste opp et par millioner kroner. Han hadde flere hus langs California-kysten og viet mye av sin tid til sin andre store interesse, nemlig baseball. Han var en innbitt Dodgers-fan.

The King of Boogie var en av de siste direkte forbindelser til førkrigsbluesen. John Lee Hooker var en sann original.

Geir Hovig

LENKER
John Lee Hooker Offisiell hjemmeside

Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no