Black Sabbath

Av Gro Narvestad.

De fire barndomskameratene fra Aston som på sekstitallet startet Polka Tulk var Anthony "Tony" Iommy på gitar, John
"Ozzy" Osbourne på vokal, William "Bill" Ward på trommer og Terence "Geezer" Butler på bass.

Som Earth hadde de spilt mye rundt om i Europa, men fant ut at det var et annet band ved samme navn og bestemte seg for å finne et nytt bandnavn. Bassist Terry "Geezer" Butler hadde skrevet en låt titulert "Black Sabbath", etter Dennis Wheatleys okkulte roman.

I 1969 var bandet Black Sabbath et faktum, og gjennom sine mange turneer hadde de opparbeidet seg et godt rykte. Det førte til at også plateselskapene begynte å bli oppmerksomme på dette ferske bandet, og de fikk platekontrakt på Philips Records.

Philips' underlabel Fontana ga ut Black Sabbaths debutsingle i 1970, en cover av Crow's "Evil woman". Selv om Crow hadde hatt en singlehit med låten i USA ble ikke dette noen umiddelbar suksess for Black Sabbath. En måned senere kom imidlertid Black Sabbaths selvtitulerte debutalbum ut på en annen av Philips' labler, Vertigo, og det klatret inn blant de ti mest solgte på engelske albumlister og solgte rundt en million eksemplarer i USA, hvor det lå på listene over et år.

Mot strømmen

John "Ozzy" Osbourne i 1978. Foto: Promo.

Black Sabbath hadde skapt sin egen sound ved å ta elementer fra både blues og pop, skru ned tempoet og legge bassen langt fram i lydbildet. Dette kombinert med Ozzys meget karakteristiske og uttrykksfulle vokal gjorde at de stilte i en helt egen klasse. Første halvdel av syttitallet skjedde det en radikal forandring i populærmusikken, en bølge av ballader og 'uskyldiggjøring' av rocken, hvor grensene mellom sjangrene ble utydeligere og i en stor grad visket ut. Et av de få bandene som tvert imot ble skarpere i kantene var nettopp Black Sabbath. Samme år som debuten kom andrealbumet "Paranoid", med tittelkuttet også som single. Både single og album kom inn på listene i England, og når albumet ble sluppet i USA året etter gikk det rett inn på albumlistene og ble der et drøyt år. "Paranoid" solgte totalt ca. 4 millioner i USA alene. De to neste albumene, "Master of reality"(1971) og "Black Sabbath, vol.4"(1972) var også solide suksesser salgsmessig.

Nye elementer

Black Sabbath i 1978. Foto: Promo.

På den neste studioplata "Sabbath bloody sabbath"(1973) tok de med seg et nytt element i musikken. Rick Wakeman (Yes) spilte keyboard på en låt, noe som var første tegn på stilendringen i Sabbath. På grunn av management-problemer kom ikke neste skive før i 1975, men "Sabotage" gjorde det bra, om ikke like bra som de foregående platene, salgsmessig. Plateselskapet fryktet av Sabbath var et synkende skip, og var raskt ute med den doble samleplata "We sold our soul for rock'n roll". Bandet selv vurderte å gå i en ny retning musikalsk, bl.a. ville gitarist Iommi bruke blåsere, men vokalist Osbourne var sterkt imot et så drastisk stilskifte. Etter "Technical Ecstasy" (1976) var uenigheten mellom Iommy og Osbourne uoverkommelig, og Osbourne forlot bandet. Han ble erstattet av Dave Walker i en kort periode, men kom tilbake for en stakket stund i 1978. Men etter "Never say die" (1978) sa Osbourne takk og farvel til Sabbath, og satset på en solokarriere.

Et band i stadig forandring

Black Sabbath med Ronnie James Dio som vokalist. Foto: Promo.

Tidligere frontmann i Rainbow, Ronnie James Dio, kom inn som ny vokalist i 1979. Året etter kom "Heaven and hell", nå med Geoff Nichols på keyboard, som igjen førte Black Sabbath opp på toppen av salgslistene. Trommis Bill Ward måtte på grunn av sviktende helse forlate bandet og ble raskt erstattet av Vinnie Appice. Black Sabbath i ny utgave slapp nok en kassasuksess i form av "Mob rules" i 1981, og planla et livealbum i etterkant av denne. Men det skulle ikke være ende på intern krangling - når "Live evil" skulle mikses førte uenigheter mellom Iommi og Dio til at det nok en gang skulle forandres på besetningen. Dio tok med seg Appice ut av bandet, og neste valg av vokalist overrasket en hel rockeverden.

Kort men godt

Ian gillan. Foto: Promo.

Etter Dio kom tidligere Deep Purple vokalist Ian Gillan inn, og Bill Ward ble overtalt til å komme tilbake for innspillingen av "Born Again"(1983). Det tok ikke mer enn et år før Gillan ble gjenforent med Deep Purple, og erstattet av Dave Donato (som ikke var med på noen innspillinger). Ozzy Osbourne kom tilbake for en gjesteopptreden i anledning "Live Aid" i 1985, kort etter dette forlot også bassist Butler Black Sabbath. Nå var bare gitarist og kranglefant Iommi igjen av originalbesetningen, og neste plate "Seventh Star" (1986) ble gitt ut under navnet "Black Sabbath featuring Tony Iommi". De involverte var foruten Iommi selv Glenn Hughes (nok en tidligere Deep Purple-vokalist), bassist Dave Spitz, trommis Eric Singer og trofaste Geoff Nichols på keyboard. Hughes var ute igjen allerede før plata var på markedet, og ble erstattet av Ray Gillen i anledning promoturneen.

Att og fram

Gitarhelt Tony Iommi. Foto: Promo.

Besetningen forandret seg stadig i løpet av de neste tre albumene - "The eternal idol" (1987), "Headless cross"(1989) og "Tyr"(1990) - som alle gjorde det dårligere enn noen andre Black Sabbath album. Det gikk bedre med "Dehumanizer"(1992) når Iommi hadde trommet sammen Dio, Appice og Butler igjen, albumet var deres første på ni år som kom opp blant de 50 mestselgende platene i USA. Etter at Iommi, Butler og Appice stilte som backingband for Ozzy Osbourne på hans annonserte siste liveopptreden ble det offentliggjort at Osbourne skulle komme tilbake til Sabbath, noe som viste seg å ikke stemme.
Dio og Appice forlot bandet nok en gang, og på de neste utgivelsene brukte Iommi et variert utvalg av gamle bandmedlemmer. "Cross Purposes" (1994) og "Forbidden"(1995) gjorde ikke særlig suksess hos hverken platekjøpere eller kritikere.

Black Sabbagth sammen igjen som origialen i 1998. Foto: Promo.

Sabbath bloody sabbath

Endelig skulle det originale Black Sabbath gjenforenes, og det i hjembyen Birmingham. I desember 1997 spilte Osbourne, Iommi, Butler og Ward sammen igjen for første gang siden 1979. Seansen kom ut til folket i form av det doble albumet "Reunion" i 1998, som foruten livespor også hadde to nye Black Sabbath-låter. I etterkant av utgivelsen la de ut på en verdensomspennende turne som ble avsluttet der det hele begynte - Birmingham - i desember 1999. (Dessverre måtte Bill Ward utebli fra en del av turneen da han ble rammet av hjerteinfarkt, sykevikar var gode gamle Vinnie Appice.) Og i februar 2001 annonserte de nok en gjenforening - med intensjoner om å slippe det første nye studioalbumet med originalbesetning siden 1978.