Denne uberegneligheten gjenspeiler seg i platene han lager. I sine beste øyeblikk serverer han milepæler, mens han når han ikke gidder annet tyr til resirkulering av gamle, for lengst utslitte ideer.
Navnet Elton John sender tankene til fargerike kostymer, elleville påfunn og en imponerende lang slagerparade. Bak denne vellykkede fasaden skjuler det seg en beskjeden mann kalt Reginald Kenneth Dwight, født 25. mars 1947. En helt alminnelig mann som har komplekser for sin overvekt og korpulente kropp.
Et alter ego
Hvis Reg Dwight er Dr. Jekyll, er Elton John hans Mr. Hyde som lever ut den lille mannens fantasier. Reg har talentet, men han må bruke Elton for å realisere sine ideer. Dette kan få uante følger, fordi Elton har en tendens til å gå over streken – til tider så grundig at Reg angrer på at han har skapt sitt alter ego.
Publikum ser ikke denne indre drakampen. De høster bare fruktene av den; de mange vakre balladene, det eminente pianospillet og de spektakulære konsertene.
Bluesology
Reg Dwight hadde begynt å studere ved London’s Royal Academy of Music da han ble medlem av bandet Bluesology i 1964. Dette bandet laget tre singler, og backet en rekke amerikanske og britiske artister – deriblant Long John Baldry som skulle vise seg å bli av stor betydning for Reg noen år senere.
Kort etter sin 20-årsdag i mars 1967 oppdaget Reg Dwight en annonse i musikkavisen New Musical Express: Plateselskapet Liberty søkte etter nye talenter. Den unge pianisten var lei av sin rolle i Bluesology, og svarte på annonsen. Det samme gjorde en 17 år gammel lyriker ved navn Bernie Taupin.
Dick James Music
Det var Ray Williams som foreslo for Reg Dwight at han skulle sette musikk til noen tekster som Liberty hadde fått tilsendt. Dermed var gnisten tent. Bernie og Reg traff hverandre første gang i juni 1967, og innledet et langvarig vennskap.
I begynnelsen skrev de naive poplåter som de forsøkte å selge til andre artister. Nesten alle kom i retur. Til slutt bestemte de seg for å skrive utelukkende for sin egen del.
Samtidig adopterte Reg Dwight artistnavnet Elton John – koblet sammen fra henholdsvis Elton Dean (som var saksofonist i Bluesology) og Long John Baldry.
Takket være velviljen til forlagssjefen Dick James fikk Elton og Bernie bruke studioet til Dick James Music for å gjøre prøveopptak av de nye låtene sine. for å livnære seg måtte Elton også jobbe som studiomusiker – blant annet for kjente grupper som The Hollies, og på billig-lp’er der ukrediterte musikere tolket aktuelle hits.
Selvmordsforsøk
Akkurat da ting begynte å skje for det unge låtskriverparet, annonserte Elton John at han ville gifte seg. Alle, inkludert Elton selv, visste at dette var en tabbe. I ren desperasjon gjorde Elton et mislykket selvmordsforsøk: Han skrudde gassen på komfyren på fullt, men glemte å lukke igjen vinduene. Bernie fant ham sovende på gulvet, sørpe full.
Denne episoden – som noen år senere ble gjenfortalt i låten ”Someone Saved My Life Tonight” – skulle vise seg å være et vendepunkt i livet til Elton John. Nå begynte han å komponere med feberaktig hastighet: I løpet av de neste åtte årene satte han musikk til nesten 180 av Taupins tekster. Det fleste av melodiene ble til på en halvtime hver.
Verdens største
Suksessen kom forholdsvis raskt. Etter noen famlende singler slo han knockout på publikum og kritikere med ”Your Song” i 1970, og deretter gjorde han det til en vane å lage to album og fire singler i året.
Det toppet seg sommeren 1973 da Elton komponerte og spilte inn 21 låter på 15 dager. 18 av disse utgjorde det doble albumet ”Goodbye Yellow Brick Road” – Elton Johns ubestridte mesterverk. Da den første samlingen ”Greatest Hits” kom ut i 1974, var han verdens største popartist.
Men alt har sin pris. Elton John møtte seg selv i døren i 1974, akkurat da han sto på høyden av sin karriere. Albumet ”Caribou” signaliserte at ønskebrønnen var begynt å gå tørr. Fra nå av ville gamle ideer bli gjentatt til det kjedsommelige, mens de smågeniale øyeblikkene ville være i et sørgelig fåtall.
Dårlig dømmekraft
Hvordan kunne dette skje? Hvordan kunne en artist som frem til midten av 70-tallet sto for noen av rockens mest minneverdige plater falle ned på et middelmådig nivå?
Kan hende var han begynt å gå lei. Kan hende innså han at toppen var nådd, og at den eneste veien derfra gikk nedover. Det virket også som om han hadde mistet sin dømmekraft: Heretter plasserte han sine beste låter på lp’er som ellers bar tydelig preg av å være likegyldige.
Kanskje den viktigste grunnen var at Elton John hadde store psykiske problemer. Dr. Jekyll kranglet med Mr. Hyde. De kranglet om hans seksuelle legning, noe som endte i et mislykket ekteskap med Renate Blauel. De kranglet om alkohol og stoff. Om hans vanvittige garderobe og evne til å overdrive alt. Og uten tvil om hans musikk.
Problemer med stemmen
Elton Johns problemer vokste ham over hodet i 1987. Året åpnet med en operasjon av stemmebåndet som siden 1984 var blitt gradvis ødelagt. (Albumet ”Live In Australia” er svært avslørende.)
Enda verre skulle det bli da den britiske tabloidavisen The Sun begynte en serie artikler med sex-avsløringer. De pikante påstandene var særdeles ydmykende for Elton, som i enda sterkere grad enn før søkte trøst i alkohol og narkotika.
Reg Dwight måtte nok en gang komme Elton John til unnsetning, og denne gang fikk han artisten til å revurdere hele sin livssituasjon. For å klare dette, måtte Reg kvitte seg med alt som hadde med ”den gamle Elton John” å gjøre. En total renselsesprosess fant sted året etter, i form av en gedigen auksjon der alle Elton Johns prangende kostymer ble auksjonert bort.
Endelig comeback
I desember 1988 vant Elton John rettssaken mot The Sun. Han fikk en million pund i erstatning, pluss en unnskyldning over en hel førsteside. Dette lyspunktet kom i en avgjørende fase av livet hans. Elton John var nå en alkoholiker, men han så en løsning på problemet: Fornyet arbeidsgiv og livsenergi.
Helt på tampen av 1989 vendte Elton John tilbake til toppen av listene med albumet ”Sleeping With The Past” og den medhørende singlen ”Sacrifice.” Året etter opplevde han sin største suksess på 15 år, takket være samlingen ”The Very Best Of Elton John.” Comebacket var et faktum.
Drakampen fortsetter
Så lenge han lever, vil Elton John fortsette å være en splittet personlighet. Han har kvittet seg med kostymene, og selv om han tidvis lever ut sin stormannsgalskap hevder han å være lykkelig og tørrlagt.
Men den indre drakampen fortsetter – det kommer tydelig frem på nesten hver eneste plate han har laget det siste tiåret.
På tross av sin uberegnelighet forblir Elton John en av rockens mest interessante og underholdende personligheter. Uansett hvor mange overraskelser han måtte komme med i fremtiden, så er det én ting som alltid vil rage høyere enn selv den verste skandale: Sangene han har komponert sammen med Bernie Taupin.
Kan hende er det takket være Reg Dwight.
Av
Bård Ose. Tilrettelagt for nett av
Jørn Gjersøe, nrk.no/musikk.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon