skilleHør MusikknyttskilleNotodden 2006skille_slutt
Musikk Artister 3_1_banner
Her er du: NRK.no > Musikk > Artistar Sist oppdatert 16:10
Har du tips? Send mail til musikk@nrk.no

spacer
VELG ARTIST
A B C D E F G H I J K L M N O P
Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å Andre

Eric Clapton

Eric Clapton på scenen i Oslo Spektrum. Foto: Morten Holm, Scanpix.
Eric Clapton på scenen i Oslo Spektrum. Foto: Morten Holm, Scanpix.
”Clapton Is God” sto det skriblet på vegger i London, en gang midt i 1960-årene. Det var kanskje noe overdrevet, men 40 år seinere har Eric ”Slowhand” Clapton i hvert fall legendestatus som en av rockens største gitarhelter.

Publisert 23.03.2005 11:14. Oppdatert 23.03.2005 11:53.
Eric Clapton - portrett. Foto: Promo.
Eric Patrick Clapton (født 30.03.1945) vokste opp hos sine besteforeldre i Ripley, etter at hans unge mor (16 år da han ble født) hadde overlatt ansvaret for ham til sine foreldre.

Lenge trodde han derfor at hans mor var hans storesøster, mens han aldri kjente sin far. Selv om besteforeldrene ifølge Clapton gjorde sitt beste, har han i ettertid derfor omtalt oppveksten som forvirrende og utrygg.

Starten i London

Til tross for – eller kanskje heller på grunn av – dette, var han definitivt ikke utrygg med gitaren i sin hånd, og med den skaffet han seg som tenåring innpass i Londons r&b-miljø.

Første kjente stopp ble i bluesbandet Yardbirds høsten 1963.
Eric Claptons første soloalbum "Eric Clapton", fra 1970. (Polydor)

Men da bandet gikk i en mer popete retning, hoppet Clapton av vinteren 1965, bare få uker før Yardbirds fikk sin første store hit med ”For Your Love”. (Claptons erstatter ble for øvrig Jeff Beck, som seinere fikk støtte av Jmmy Page som Yardbirds andregitarist)

Gjennombrudd med Mayall

20-årige Clapton hadde imidlertid rukket å gjøre seg så pass bemerket at John Mayall like etter Yardbirds-avskjeden tilbød ham en plass i sitt band The Bluesbreakers.

Clapton fikk sitt virkelig store gjennombrudd, med albumet ”Blues Breakers With Eric Clapton” i 1966. (Uptown/Universal)
Og det var her Clapton fikk sitt virkelig store gjennombrudd, med albumet ”Blues Breakers With Eric Clapton” i 1966. Og det var i denne perioden at hans fans dyrket ham i den grad at ”Clapton Is God”-graffittien dukket opp rundt om i London.

Superstjerne med Cream

Også oppholdet sammen med Mayall ble relativt kortvarig, for bare et drøyt år etter at han ble med Mayall brøt han i 1966 ut for å danne sitt første egne band, The Cream. Med seg fikk han Mayall-kollega Jack Bruce på bass og Ginger Baker på trommer.

Alle tre var så etablerte som
Eric Clapton i 1964. Foto: Gibson Electrics, The classic years.
musikere (om enn ikke som hitartister) at The Cream ofte er blitt beskrevet som rockens første supergruppe. Uansett fikk trioen øyeblikkelig stor suksess med singelen ”I Feel Free” og debutalbumet ”Fresh Cream”, som kom helt på tampen av 1966.

Nå var ikke Clapton lenger bare en obskur Gud på London-vegger. For med The Cream inntok han heltestatusen som rockens største gitarhelt (ved siden av Jimi Hendrix, som fikk sitt gjennombrudd bare få måneder etter The Cream).

Suksessen fortsatte med oppfølgeren ”Disraeli Gears” (med hits som ”Strange Brew” og ”Sunshine of Your Love”) året etter, og endeløse turneer hvor bandet var både tyngre og mer bluesrocka enn på studioplatene. Noe som raskt etablerte
Albumet Blind Faith med Eric Clapton og Blind Faith.
powertrioen som stadionrockere, og som forløpere for hardrocken.

Blind tro på ny supergruppe

Om suksessen i The Cream var megastor, var konfliktene innad i bandet nesten like store.

Så etter dobbeltalbumet ”Wheels of Fire” i 1968, gikk Eric Clapton nok en gang lei og oppløste bandet. Og startet nesten omgående et nytt, Blind Faith, sammen med kompis Steve Winwood fra The Traffic og Rick Grech fra Family.
Albumet ”Layla & Other Assorted Love Songs” fra 1970. (Polydor)

Litt mot Claptons vilje, ble også Ginger Baker med.

Dermed var formasjonen av nok en supergruppe i forlengelsen av supergruppa Cream et faktum, og hysteriet rundt The Cream som Clapton hadde prøvd å komme unna, var tilbake. Bare enda større. Og dermed ble også Blind Faith enda et kortlivet prosjekt. Få måneder etter platedebuten med albumet ”Blind Faith” (1999) og en turné (som også var innom Njårdhallen i Oslo), gikk Blind Faith over i historien.

Turbulent periode

Eric Clapton har lenge hatt status, nærmest som en gitargud. Foto: Promo.
Mens Clapton gikk rett inn i bandet til paret Delaney & Bonnie Bramlett, som han ble kjent med da de åpnet for Blind Faith på noen konserter.

Her prøvde Clapton å holde en mest mulig anonym rolle som sidegitarist, men det var også i dette bandet som Clapton fant musikerne som kompet ham på hans aller første soloalbum, ”Eric Clapton” (1970). Og som ikke minst ble med ham videre samme år til det neste korvarige, men legendariske bandprosjektet til Clapton: Derek & The Dominos.

Dop og klassisk kjærlighetssorg

Den fremste grunnen til at Derek & The Dominos ikke varte lenger enn et år, var at Eric Clapton på denne tida hadde havnet på kjøret.

Ikke bare hadde han problemer med å takle den enorme suksessen, han var også desperat og ulykkelig forelsket i Beatle-kompis George Harrisons kjæreste Patti Boyd. Og løsningen for Clapton ble å flykte inn i heroinrusen.

Clapton-albumet "August" fra 1986. (Warner Brothers)
Men heldigvis også ved å sette ord og toner på sin kjærlighetssorg. Resultatet ble en samling såre kjærlighetssanger som utgjorde Derek & The Dominos første og siste utgivelse, det doble albumet ”Layla & Other Assorted Love Songs” i 1970.

Tittelkuttet ”Layla” (hvor Clapton fikk hjelp av Duane Allman) var en desperat og gitarladet kjærlighetserklæring til Patti som ikke bare inntok singellistene, men som også skrev seg inn i historien som en av rockens gylne klassikere.

Samtidig skrev Clapton seg inn på en avveninngsklinikk for sitt
Eric Clapton sammen med legenden og samarbeidspartner BB King, her på albumet "Riding with the king".
narkoproblem, hvor han ble i nærmere to år før han igjen ga lyd fra seg. Og da han kom tilbake i 1974, var det med sin andre soloplate, ”461 Ocean Boulevard”, inneholdende blant annet Bob Marley-låten og singelhiten ”I Shot The Sheriff”.

Laidback Clapton

461-albumet markerte et skille i Claptons musikalske liv. Mens alle tidligere plater med ham hadde vært preget av gitarhelten, gikk han nå inn i en fase hvor han la større elsk på laidback musikk med gitaren i en langt mer beskjeden og tilbaketrukken rolle.

Det førte blant annet til albumet ”Slowhand” i 1977, som med J.J. Cale-låten ”Cocaine” og ikke minst Clapton-balladen ”Wonderful Tonight” som signaturmelodier ble en gedigen suksess.

Også ”Wonderful Tonight” er skrevet om og til Patti Boyd, men i en langt mer lykkelig romantisk kontekst enn ”Layla”. For på dette tidspunktet hadde Patti forlatt George Harrison til fordel for Clapton, og ikke lenge etterpå ringte bryllupsklokkene for Eric og Patti. Men som for så mange andre relasjoner i Claptons liv ble også dette ustabilt, og åtte år seinere var paret skilt.

Blekt 80-tall

Selv om Clapton hadde klart å kutte ut heroinen, hadde han ikke klart å kutte ut rus. Han hadde bare byttet ut heroin med alkohol, og dette satte preg på mesteparten av Claptons 80-tall.

Et tiår som musikalsk var et nokså svakt kapittel i Claptons bok - med mange album, men knapt noen minneverdige. Claptons triumfer på denne tida, begrenset seg derfor til turneer, hvor han fortsatt ga spillerom til gitarhelten i seg, samtidig som han på scenen ikke trengte å bekymre seg for mye over svakt låtmateriale på sine siste album. Han hadde mer enn nok å plukke fra uansett.

Tragedie og himmelske tårer

Det kunne virke som om Claptons storhetstid som noe annet enn en trivelig, men uvesentlig nostalgiker var over, da tragedien i 1991 ville noe annet.

Hans 4-årige sønn Conor styrtet 53. etasjer ned i døden, fra Claptons leilighet i New York. Clapton bearbeidet sorgen med musikk, og noen måneder dukket ”Tears In Heaven” opp på albumed ”Unplugged”. Sangen (og singelen) var en gripende ballade som føk rett til topps på listene og ble Claptons bestselgende siden 1970-tallet.

Tilbake til bluesen

”Tears In Heaven” ga Clapton en liten renessanse, samtidig som han selv vendte tilbake til sin opprinnelige kjærlighet: bluesen.

Det materialiserte seg først i den kritikerroste plata ”From The Cradle” (1994), og noen år etterpå med ”Riding With The King”. Denne plata var et samarbeidsprosjekt med legenden B.B. King, mens Clapton på sin foreløpig siste utgivelse, ”Me and Mr. Johnson” (2002) hyller og tolker låter av sin gamle helt, blueslegenden Robert Johnson.

Bakgrunn: Eric Clapton (23.03.2005)
Siste saker:
Flere saker: ALT OM ERIC CLAPTON

Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no