Frank Zappa

Frank Zappa rakk en enorm produksjon av plater de 53 årene han fikk leve. Et 60-talls studio-album er bare en del av bildet, når man skal presentere kunstneren Frank Vincent Zappa.

Kontrollrommet

Høyt oppe i åsen i Hollywood ligger det kråkeslott med flere etasjer og uendelig mange rom. Nede i kjellern ligger selve kontrollrommet, nervesentralen, om du vil. Tenk deg at du går inn døra som er merket med ”surgery”; operasjonssalen, på norsk.

Bak den finner du et stort rom med en enorm, sort lærsofa i midten. Veggene er av ubehandlet tre for akustikken sin del, og fra gulv til tak finner du stabler av lydbånd. Veggene er ellers dekorert med blant annet et innrammet brev fra komponisten Edgar Varese og en plakat av Ronald Reagan, laget i nazi-tysk propagandastil. Blant gjenstandene ser du diverse priser og statuetter, en av dem er en Grammy for beste jazz-plate.

"The lost episodes"

Det var i dette rommet at Frank Vincent Zappa, født 21. desember, 1940 i Baltimore Maryland, tilbrakte det meste av sin tid. Og det var her han satt og røkte uendelig mange sigaretter av merket Winstons, drakk espresso og arbeidet med sine mange album. Og det var her han satt de siste månedene av sitt liv, og hørte gjennom materiale som kunne være med på albumet "The lost episodes". Dette til tross for at han var en svært syk mann.

Umulig å sette i bås

Frank Zappas musikk er umulig å sette i bås. Det vi kan si er at han var inspirert av komponister som Stravinsky, Stockhausen og Varese. Og at han henta elementer fra klasisk musikk, fra jazz, rock, og fra 50-tallets doo-wop. En slags rock'n roll og rythm and blues-stil, hvor flerstemt sang ofte forekom. Og hvor stemmene på en måte flettet seg inn ihverandre.

Måtte kunne noter

Zappa krevde enormt mye av sine musikere. Og det nyttet ikke å søke jobb hos Frank Zappa hvis du ikke kunne noter, det syntes han var direkte frekt.
Det påstås at Mothers of Invention øvde intenst i opp til 3 måneder før de dro på turnè.
- Play something impossible, kunne Zappa si til musikerne sine. Dette førte til at Zappas band nærmest ble en opplæringsinstutisjon for godt kvalifiserte rockemusikere. Hadde du spilt i bandet til Zappa – ja, da hadde du virkelig satus som musiker.

Opprører og anarkist

Selv om Zappa var relativt aktiv med å komponere og å gi ut materiale de siste årene før han døde, gjennoførte han sin siste turnè så tidlig som i 1988. Det vil si; med unntak av noen få opptredener. En av dem var i Tsjekoslovakia etter invitasjon av Zappas fan og gode venn Vaclav Havel.
Den tidligere kommunistiske presidenten Vaclav Havel klarte aldri å gjøre kommunist av sin venn. Men Frank Zappa manglet ikke samfunnsengasjement og sparket til alle kanter. Ikke minst i tekstene sine. Han var og ble en opprører og anarkist.

The Ramblers

Frank Zappas første album var dobbelt-LP’en "Freak out!" fra 1966. Men karrieren startet lenge før det. Det første bandet Frank Zappa spilte i, var det San Diego-baserte The Ramblers. Zappa spilte trommer, men ble sparka fra bandet fordi han slo for mye på cymbalene. Kanskje forklaringen ligger i at Zappa hadde oppdaget musikken til komponisten Edgar Varese, og ble fascinert av den avanserte rytmikken i disse verkene.
Elektrisk gitar var også et instrument som Zappa tidlig ble fascinert av. Den interessen delte han med skolekameraten Don van Vliet - også kjent som Captain Beefheart. Og disse to, viste det seg senere, skulle få et langt musikalskt samarbeid.

Soul Giants

I 1964 ble Zappa med i bandet Soul Giants. De skiftet etterhvert navn til Mothers og spilte Zappas låter. Noen år senere insisterte plateselskappet Verve på å legge til ”Of invention”, slik at bandnavnet ble Mothers of Invention. Deres første album utgivelse "Freak Out!", kom altså i 1966. Deretter kom albumene radig.

Myter og mystikk

Artisten Zappa er omspunnet med mange myter og mye mystikk. Noe av grunnen til det er at Frank Vincent Zappa var noe mer mediesky en mange av sine kollegaer i rock'n roll-bransjen. Men selvfølgelig, ingen røyk uten ild. Og det finnes enormt mange spesielle historier om Frank Zappa. Noen sanne, og mange usanne.

Frank Zappa hadde mange ansikter.

Det som er helt udiskuteabelt, er at mannen kunne provosere med sine påfunn og tekster. Zappas humor er både intelligent og morsom, men mange mener nok at den kan bli vel sarkastisk, ironisk, spydig og kynisk. Noe Zappa sannsynligvis ville synes var i skjønneste orden.

Konspirasjon

Mannen var nok ikke bare omgitt av fans - for å si det sånn og i 1964 ble Frank Zappa nærmest utsatt for en konspirasjon.
Han ble lurt av en politiagent til å spille inn en tape som skulle brukes i festlige lag. Denne inneholdt obskøne lyder av kvinner som simulerte orgasme. Frank Zapppa ble dømt for å ha spredd pornografisk materiale, og satt ti dager i fengsel.
Denne hendelsen førte for det første til at Zappa aldri bli kalt inn til å delta i Vietnamkrigen siden han nå var kriminell. Men det førte også til et enda større hat overfor de amerikanske myndighetene, og til det amerikanske samfunnet generelt.

Hippie-harselas

Frank Zappa sparket til alle kanter, og mange fikk passet sitt påskrevet. Albumet ”We’re only in it for the Money” som kom i 1968, var en rein harselas over hippiebevegelsen, og den tids reaksjonen på den. Zappa sa i et intervju med BBC at det peneste man kan si om Hippie-bevegelsen var at den var naiv. Zappa sjøl brukte ikke narkotika; koffein og musikk var det eneste han var hekta på. Men han følte at alle andre rundt han gikk rundt i evig rus. Og at det derfor var vanskelig å kommunisere med omverdenen på denne tida. Platas cover er forøvrig en fantastisk parodi på Beatles plata Sgt. Peppers. Beatles medlemmene selv skal syntes at det var helt OK, mens managerene deres visstnok raste.

Forfulgt av ulykker

Album ble produsert uten stans; jazz-rock plata "Hot Rats!" kom i 1969. Men så skjedde det noe som stoppet opp produksjonen noe. I 1971 ble Frank Zappa forfulgt av ulykker. Usttyret til bandet gikk opp i røyk uner en spillejobb i Sveits. En episode som er nevnt i Deep Purples ”Smoke on the water”.
Like etterpå ble Zappa revet ned fra scenen på London’s Rainbow Theatre av en sjalu publikummer. Det førte til nærmere et år i rullestol for Zappa.
I 1973 kom han neste suksess. ”Over-nite sensation” ble et av de albumene som solgte best.

Frank Zappa - som sheik.

Menneskelig innsikt

Frank Zappas tekster er det nok mange som rynker på nesa av. Men man ikke kom vekk fra at de er skrevet av en enagsjert og dyktig mann med mye menneskelig innsikt.
Zappa så på seg selv som en slags antropolog. Mye av det han forteller om, har skjedd i virkeligheten. Og mange av figurene som dukker opp i tekstene er virkelige personer. Kvinnelige beundrere - i musikkverdenen kalt groupies, var en rase som nok opptok Zappa på fler enn en måte. De gav ihverfall ideèr til mange av sangene.

Jente-rapporter

Frank Zappa påsto sjøl i et intervju med BBC, at de forskjellige bandmedlemmene - når de var på turnè, pleide å rapportere ved frokosten hva de hadde bedrevet natta i forveien, sammen med jentene. Noen av disse ”rapportene” skal sågar finnes på bånd. Det er kanskje ikke så rart at Frank Zappa fikk diverse kvinneorganisasjoner på nakken. Han ble i starten invitert med på debatter, for å diskutere sensur av rå poptekster. Men det ble det fort slutt på. Det var jo umulig å vinne en diskusjon med en så intelligent mann som til de grader var imot sensur.

Skrevet av Line Gevelt Andersen.
Tilrettelagt for nett av Jørn Gjersøe, nrk.no/musikk