Det nye skoleåret nærmer seg og tusenvis av håpefulle ungdommer må flytte hjemmefra på grunn av skole. For mange er det første gang de bor borte fra familien sin, og det er ikke alle som takler det like bra.
– Ungdom i dag er ofte veldig knyttet til familien sin, og trenger dem rundt seg. Det å flytte hjemmefra som 16-åring er veldig tidlig, og du skal være ganske selvstendig for å få det til, sier psykolog Peder Kjøs.
– Ringte mamma
Oppvask har blitt en sentral del av hverdagen til Jorunn.
Foto: Vegard Bjelland / NRK17 år gamle Jorunn Elise Lillegård-Lien var 16 år da hun forlot barndomshjemmet på Røkland i nordlandskommunen Saltdal for å gå på skole i Bodø, vel 10 mil unna. Det første året var tungt, forteller hun.
– Jeg slet med fryktelig hjemlengsel. Jeg har flere ganger ringt mamma, og sagt at jeg ikke orker hybellivet lenger, og vil flytte hjem igjen, forteller 17-åringen.
Snapper om hjemlengsel
Tale Maria Krohn Engvik hjelper ungdom i hele landet via Snapchat. – Jeg vet at nå når skolen starter igjen, vil jeg få snaps fra ungdommer som har hjemlengsel. Det er mange som synes det er en stor overgang å flytte fra familie og venner.
Foto: privat«Helsesista» Tale Maria Krohn Engvik er hele Norges helsesøster, og har tusenvis av følgere på sosiale medier.
– Veldig mange ungdommer tar kontakt på Snapchat om akkurat hjemlengsel. Også studenter. De lengter hjem. De som skal flytte hjemmefra for første gang er spente og gruer seg.
Alder sier ikke nødvendigvis noe om hvor godt rustet unge mennesker er til å bo alene.
– Det kommer mer an på hvilken trygghet du har i seg selv, hvordan oppveksten har vært, og om hvilken støtte du får hjemmefra.
– Gode rutiner
Psykolog Peder Kjøs anbefaler de unge å holde kontakten med familie og venner fra hjemstedet.
Psykolog Peder Kjøs anbefaler de unge å forberede seg ved å gjøre praktiske ting før de skal flytte ut, som vask og matlaging istedenfor dataspill.
– Har du først innarbeidet gode rutiner blir det lettere å ta ansvar for lekser og innleveringer.
Ved Sortland videregående skole har de en egen vekkesjef som skal få ungdommen opp av senga før skolen starter. Dette synes Kjøs er en god idé.
– Mange trenger en voksen tilstedeværelse i hverdagen sin, så hvis skolen bidrar med dette, så er jo det kjempebra.
Kø for å komme til helsesøster
Ikke alle skoler har så gode rutiner som på Sortland, ifølge Tale Maria Krohn Engvik, som hver dag er i kontakt med unge på Snapchat.
– De forteller om alvorlige ting. Når jeg ber dem om å snakke med voksne, som læreren eller helsesøster svarer de at det ikke alltid er så lett. Helsesøsteren kan være der en gang i uka, og da er de ofte helt fullbooket med arbeidsoppgaver. Læreren har ikke alltid mulighet til å hjelpe alle elevene.
Les også: Ekspertenes beste råd til unge hybelboere.
Jorunn forteller at hun kjenner mange som har flyttet til Bodø, og at de ofte støtter og motiverer hverandre til å ikke droppe ut.
Foto: Vegard Bjelland / NRK– Venner viktigst
I dag stortrives Jorunn Elise Lillegård-Lien med å bo på hybel. Men det tok et år å bli vant til hybeltilværelsen.
– Min største bekymring var om jeg kom til å få venner. Og om jeg kom til å trives i Bodø.
Etter hvert fikk hun venner i byen, som føles litt som familie.
– Vi er en gjeng som holder sammen og hjelper hverandre. Dersom en av oss trenger penger, så låner vi hverandre. Når vi sliter med motivasjonen, motiverer vi hverandre til å fortsette.
