Dyretragedie i Hattfjelldal: – Minst 100 elger har sultet i hjel

Kåre Hattfjelldal har interessert seg for elg i over 50 år. For han er elgjakta som høytid å regne. Han har ført statistikk, og fulgt med på de lokale elgstammene i årtier.

Men synet som møter ham ute i skogen i Hattfjelldal nå, skulle han gjerne ha vært foruten. Siden 20. april er 39 elger funnet døde på et relativt lite område. Tallet er trolig høyere og Hattfjelldal frykter at minst 100 elger har mistet livet i løpet av foregående vinter.

Bare om lag en-tredel av arealene som elgen beveger seg i i kommunen, er gjennomsøkt, anslår kjentmannen.

– Det er vanskelig å si, men jeg tror det må være minst 50.000 dekar som det ikke er søkt i. Siden det er såpass store områder vi snakker om, ser jeg det ikke som urimelig å anta at over 100 elg har sultet i hjel. Mørketallene er store, sier han.

Han viser NRK en død kalv ved inngangen til Susendalen. Vinteren i år har vært tragisk, sier han. Mangel på beite har gjort at mange dyr rett og slett har pintes i hjel.

– Det jeg ser er at elgen har gått hardt løs på einer og gran, som er som nødproviant å regne. At den i tillegg har gått hardt på bjørka, tyder på manglende beite.

– Dette er tragisk, rett og slett. Jeg håper det blir tatt grep nå, ellers melder jeg meg ut av samfunnet. Vi kan ikke ha en slik vinter til.

Mattilsynet har ikke sett lignende

Og at elgene har sultet i hjel, bekrefter fungerende seksjonsleder i Mattilsynets avdeling på Helgeland, Siv Svendsen.

Hun er ute for å sjekke dyrene for sykdom, men konstaterer:

– Dyrene er helt avmagret. Når det er så mange dyr, og så unge dyr, tyder det på matmangel, sier Svendsen.

At ulike dyrearter sulter i hjel som følge av dårlig mattilgang på vinteren, har skjedd før.

– Men jeg har ikke hørt fra andre i Mattilsynet, om at man har sett et slikt omfang tidligere. Vi har i alle fall ikke vært borte noe slikt på Indre Helgeland før.

– Hva tenker du om det?

– Det er kjempetrist. Dyrene lider før de dør.

Har ført områder sammen med tvang

Mangelen på mat henger sammen med en stor elgstamme. Et problem som ikke ble mindre da de private grunneierne havnet i konflikt med Statskog.

For å kunne drive jakt, må et såkalt elgvald være stort nok. Elgvald er et område hvor det er tillatt å skyte et visst antall elg.

Her er det snakk om to grunneiere – staten ved Statskog og private, og man har vært avhengig av å slå sammen områder fra begge for å få områder store nok til å kunne drive elgjakt.

For å få til det, har kommunen brukt en paragraf i lovverket. Det har gjort det mulig å føre sammen områder ved tvang helt siden 1994.

Men så ville Statskog og Miljødirektoratet ikke lenger ha noe av dette. Argumentasjonen var at paragrafen var utgått, og at sammenføring av areal heller burde være et resultat av frivillighet. Det endte med at ny arealplanen ble underkjent i fjor høst.

Enkelt forklart: Det ble ikke jakta elg på 240.000 dekar utmark i Hattfjelldal. Med en elgstamme som ifølge Kåre Hattfjelldal har vokst seg ut av kontroll, er det svært ubeleilig.

– Jeg opplever at de private grunneierne vil ha det slik som det har vært, og at de ikke ønsker forandringer. Der står saken nå, sier Hattfjelldal.

De private grunneierne har nå påklaget underkjennelsen av arealplanen til Sivilombudsmannen. NRK har vært i kontakt med representanten for de private grunnseriene, som ikke kommentere saken før klagen er behandlet der.

Statskog: – Må få til elgjakt nå

Fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, forklarer at striden handler om å få til jaktfelter som det går an å jakte på for begge parter.

– Jaktretten ligger til grunneier. Har du ikke stor nok grunn, må du samarbeide med naboer. Nabo er her Statskog.

– Vi ønsker derfor å få byttet arealer, slik at vi kan jakte på våre felt og de private på sine felt. Det har det ikke vært vilje til enda, blant de private.

På spørsmål om hva som kunne vært gjort for å hindre tragedien, peker Breisjøberget på at det rett og slett burde vært skutt mer elg.

– Vi kan ikke ha en høst til uten ordentlig jakt. Vi må skyte mer elg, og vi må gjøre det i høst. Når vinterbeitet er borte, da ringer alle alarmklokker. Vi har rukket ut en neve, og håper å få til et samarbeid.

– Noen må ta ansvar

Også skogbrukssjef i Hattfjelldal kommune, Jan Inge Helmersen, medgir at elgstammen er for stor. Han krysser fingrene for at det blir en ordning.

– Alene er de fleste eiendommene i Hattfjelldal for å små til å gi en fellingstillatelse. Man er nødt å slå i hop.

– I verste fall kan det offentlige gå inn og ta ut dyr. Men en slik utvikling sitter langt inne. Før det kommer noe uttalelse fra sivilombudsmannen, så er det i det blå dette her.

Kåre Hattfjelldal frykter en ny tragisk vinter dersom de private grunneierne og Statskog ikke kommer til enighet, og de store underkjente områdene blir godkjent som elgvald.

– Neste års produksjon skal også ha vinterbeite, så noen må ta ansvar for å ta ned bestanden slik at vi har beite til de dyrene vi har. Ellers kan enste vinter bli enda verre.