Frosttørke gir brunsvidd skog: – Aldri hørt om så store furuskader før

Skogmesteren holder frem ei grein. Nålene er farget helt brune, men egentlig skulle de vært grønne. Frosttørke og kald vinter har brunsvidd eineren.

– Det har vært kaldt og tørt i vinter, men på våren fikk vi en mild periode. Sola skinte og treet begynte å komme til liv, men det var ikke noe vann å få fra bakken. Der var det fortsatt is, forklarer fylkesskogmester i Nordland, Geir Einar Sund.

Resultatet er frosttørke. Han sammenligner det med at en person pådrar seg en forfrysning.

Store skogområder frostskadet

Det er lett å legge merke til, spesielt fra Trøndelag og nordover. Store områder med grantrær, furu og einerkratt er brunsvidd, ifølge skogmesteren.

– Hvor mye skog som skadet er usikkert, men det er lett å legge merke til fra veien.

Seniorforsker ved NINA, Jarle W. Bjerke har også fått inn flere rapporter om mye skade på barskog.

– Aldri før hørt om så store skader på furu

Til tross for at brunsvidd skog ikke er et uvanlig fenomen, er han overrasket over rapportene som har kommet inn om skader på furutrær. Furua er en langt mer hardfør tresort enn grana.

– Vi må helt tilbake til 1930-tallet for å finne rapporter om like omfattende skader på furu som vi har fått inn i år, forklarer forskeren.

Klimaendringene gjør at vintrene blir mildere med mer snø, regn og is. Det har negative effekter på de vintergrønne plantene og trærne som tåler endringene dårligst.

– Det kan se ut som det har blitt mer frostskade på barskog de siste årene, men det kan også ha noe å gjøre med at forskere er blitt mer oppmerksomme på dette fenomenet.

Han forteller at det både på 1930-tallet og helt tilbake til 1800-tallet ble registrert store vinterskader på furutrær og gran. Også uvær langs kysten kan gi saltskader på trærne.

Får konsekvenser for skogbruk og beitemark

Bjerke forklarer at det vil bli vanskeligere å drive kommersiell skogdrift langs kysten hvis det fortsetter slik.

– Det blir vanskelig å få god nok kvalitet på grantømmeret, som tåler slike forhold dårligst. Nå som skogbruket ikke får lov til å plante like mye sitka- og lutzgran som tidligere, blir det færre alternativ til skogbrukene.

Dårlige kår for vintergrønne planter som lyng og einer, gjør også at vi vil se mer gress, urter og mose fremover, som kan gi bedre beitemark.

Fylkesskogmesteren håper på sin side at skadene ikke betyr at skogen er i ferd med å dø.

– Store grantrær som står helt brunsvidd vil kunne dø. Men erfaringen fra tidligere viser at det vil ta mellom to og tre år før den vil ta seg opp igjen.