– Ingen vil ha smykker lenger

Gebiss, smykker, og penger er alle ting som har vært normalt å gi i gave til konfirmanten.

Men gjennom tidene har gavetradisjonene endret seg i takt med den økonomiske utviklingen i Norge.

En undersøkelse gjort av TNS og Nordea viser at en konfirmasjon koster i gjennomsnitt 36.500 kroner. Samme året viste tall fra DNB at hver konfirmant får i snitt 40.000 kroner hver.

• Legger ut skrytebilder etter konfirmasjonen

– Miljøvennlig med pengegaver

Anita Borch har forsket på julegavevaner til folk. Ifølge Borch er materielle gaver «ut.»

– Vi lever i et samfunn hvor man uttrykker mye av sin identitet gjennom ting, og vi gidder ikke å bruke ting som man ikke føler uttrykker deg som person.

Gavemønsteret har holdt seg ganske likt de siste 20 årene, men engasjementet for miljøet har mer å si for hva vi gir nå.

– Før ble det gitt mye gaver som kanskje ikke ble brukt. I dag kjøper vi ting når vi har behov for det, og terskelen for å kjøpe ting har blitt høyere. Muligheten for å treffe med en gave er vanskelig, så pengegave er en miljøvennlig løsning på det problemet.

• Se også: Forbrukerinspektørene: Hva ønsker konfirmantene seg?

Penger er ikke upersonlig

Mange kjenner på presset for å både gi og få mye penger.

– Dette er en sårbar fase hvor sosiale forskjeller mellom folk vil vises veldig tydelig, sier Borch.

Men det er mange gode ting ved å gi penger i gave, selv om vi har en forestilling av at det er upersonlig, sier forskeren.

– Dette er en markering av overgangen fra barn til voksen, og ved å gi penger blir det et budskap om at konfirmanten er stor nok til å velge selv hva han vil bruke de på.

Ingen vil ha smykker lengre

Forsker ved KIFO Pål Ketil Botvar, sier det er vanskelig å finne ut av hva folk fikk i gave langt tilbake i tid.

– Før var det vanligere å få gaver som det ikke er lett å måle verdien av, som for eksempel smykker. Hvor mye man fikk avhang av hvor stor familien og selskapet var. Sosial klasse og bosted var også viktige faktorer, sier Botvar.

Mens smykker var en fin gave før, er det ikke lenger det som gjelder for konfirmantene, mener han.

– Folk vil ikke ha smykker lengre. De vil ha penger som kanskje fort forsvinner til russebuss.

Fra 50 til 15000 kroner

Vi spurte folk når de ble konfirmert og hva de fikk til konfirmasjonen sin. Under kan du lese svarene som er samlet i en oversikt over typiske gaver fra 50-tallet frem til i dag.

50-tallet

Gaver til fritidsaktiviteter og pengegaver fra 50 til 400 kroner fikk konfirmantene.

60-tallet

Mange fikk paraply, klær, tilbehør og pengegaver fra 50 til 1200 kroner.

70-tallet

Smykker og ringer i gull og sølv, salmebok, og pengegaver fra 125 til 5000 kroner.

80-tallet

På denne tiden var smykker fortsatt et sikkerstikk. Diverse teknologi som TV og kamera preger også tiåret. Beløpet for pengegaver lå på litt over 1000 til 7500 kroner.

90-tallet

Beløpet på hvor mye penger man fikk som konfirmant har steget fra 80 tallet. 6000 til 17000 kroner fikk konfirmantene. Bunad begynte også å bli en populær gave.

2000-tallet

Smykker står fortsatt sterkt, flere får PC, og pengegavene ligger på 7500 til 15000 kroner.