Hopp til innhold

– Russere bør ikke jobbe med ukrainske flyktninger på mottakene

Den ukrainske foreningen i Norge mener det er uakseptabelt at krigsflyktningene som har opplevd russiske soldaters grusomheter skal bli møtt av russere på asylmottak. De får ikke støtte av UDI, mens NOAS er mer betenkt.

Russisk stridsvogn ved Mariupol i Ukraina.

Ukrainske flyktninger har opplevd et mareritt i møte med russiske soldater, og må slippe å møte russere på norske mottak, mener Den ukrainske foreningen i Norge.

Foto: ALEXANDER ERMOCHENKO / Reuters

Ukrainere på flukt fra krigen i hjemlandet kan ha alvorlige traumer som følge av Russlands brutale krig i Ukraina.

Når de så kommer som krigsflyktninger til Norge og blir innkvartert på asylmottak rundt om i landet, kan de møte på russere som jobber på mottakene.

Russerne kan være ansatt på bakgrunn av at det er språklig likhet mellom russisk og ukrainsk, og at det har vært mangel på personer som snakker ukrainsk.

Men for psykolog Yuliya Haugland i Den ukrainske foreningen er det noe annet som teller mer. Hun mener møtet med russerne er svært problematisk og kan trigge traumer fra krigen.

– Vi mener at det er helt absurd, og det viser at eierne av mottakene har null forståelse av krigen i Ukraina. Russerne trakasserer og dreper sivile, voldtar kvinner og barn og bomber landet, sier hun.

Det er driverne av mottakene som ansetter russerne.

Den ukrainske foreningen mener det gir en ekstra belastning for ukrainere som kommer rett fra en brutal krig med angrep på sivile og ødeleggelse av byer og landsbyer å måtte forholde seg til russere i en sårbar situasjon på et mottak.

Haugland viser til Utlendingsdirektoratets (UDI) etiske retningslinjer som stiller krav til ansatte på mottak (se faktaboks under) skal tenke over sin egen habilitet.

– Men når det gjelder risikovurdering og tiltak for forebygge konflikter, er det mottakets ansvar, ikke den ansattes egen vurdering. Hverken mottakene eller de ansatte forholder seg til disse reglene, mener Haugland.

Det er også meldt om episoder der russiske medarbeidere på mottakene har oppført seg dårlig.

Yuliya Haugland

Yuliya Haugland er psykolog og aktiv i Den ukrainske foreningen i Norge. Hun kaller det absurd at det jobber russere på norske flyktningmottak.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

– Vi har hørt at noen er utsatt for verbal vold, nedsettende kommentarer og trakassering fra russiske ansatte, og det oppleves som svært utrygt, sier Haugland.

Det har kommet over 18.000 ukrainske flyktninger til Norge siden krigen startet 24. februar. Av disse har snart 6.000 blitt bosatt i en norsk kommune.

En stor andel av ukrainerne har bodd på mottak i mange uker, i påvente av bosetting i en kommune.

I denne tiden bør de slippe å forholde seg aktivt til russere, mener den ukrainske psykologen.

Lekeplass på mottak

En lekeplass på et norsk akuttmottak. De aller fleste av de ukrainske flyktningene er kvinner og barn, mens mennene er igjen for å kjempe mot russiske styrker.

Foto: NRK

– De representerer ikke Russland

Utlendingsdirektoratet, UDI, stiller strenge krav til personer som jobber på mottak. De må skrive under på at de skal oppføre seg profesjonelt, at de skal respektere beboerne på mottaket, og at de må vurdere sin egen habilitet og rolle overfor flyktningene.

Fagsjef i UDI, Gro Anna Persheim, sier at dette bør holde.

Gro Anna Persheim

Gro Anna Persheim i UDI har liten forståelse for at kravet om å at russere ikke bør jobbe med ukrainske flyktninger på norske asylmottak.

Foto: PRESSEFOTO

– Dette handler om personlig egnethet og ikke hvilket land du kommer fra. De representerer ikke landet de kommer fra, sier hun.

Hun peker på at det bor mennesker fra alle konfliktområder i verden på norske mottak.

– Og det er ofte at de kan møte personer på mottaket som har tilknytning til det landet eller den etniske gruppen som har invadert eller utsatt deres folkegruppe for overgrep, understreker hun.

Det er opp til de som driver mottaket å ta tak i uheldige episoder, og sørge for at det ikke skjer igjen, men UDI oppfordrer til å varsle dem også.

NOAS maner til varsomhet

Heller ikke asylsøkernes interesseorganisasjon, NOAS, er med på at russere ikke bør kunne ha en rolle overfor ukrainske flyktninger på norske mottak.

Generalsekretær i Noas, Pål Nesse.

Pål Nesse i NOAS mener ukrainerne må leve med at det jobber russere på norske mottak.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

Generalsekretær i NOAS, Pål Nesse, forstår likevel at det er problematisk.

– Det er tøft for ukrainere å møte russere, men ingen bør ekskluderes fra å arbeide med flyktninger på grunn av sin nasjonalitet eller bakgrunn, sier han.

Det har vært et stort behov for folk som kjenner Norge og kan ukrainsk den siste tiden, og det er svært viktig at flyktninger får god informasjon på et språk de forstår når de kommer. Mange av flyktningene kan ikke engelsk, og da blir russisk alternativet – som nesten alle ukrainere forstår rimelig godt.

Nesse sier det ikke er uvanlig at flyktninger møter folk fra «den andre siden» når de søker beskyttelse i et annet land.

Det er et kjent fenomen for flyktninger fra Syria og tidligere Jugoslavia – og noe flyktninger må akseptere å leve med her i Norge.

NOAS har uansett forståelse for at det kan oppleves som uakseptabelt og uholdbart for ukrainere å skulle være i dialog med russere akkurat nå.

Vi har alle observert hvilke omfattende overgrep de stadig utsettes for i hjemlandet. Derfor må enhver russer involvert i flyktningarbeidet i Norge utvise profesjonalitet, varsomhet, empati og forståelse for ukrainernes traumer og reaksjoner – i møtet med flyktningene, sier Ness.

Gjør de ikke det, bør de heller ikke fortsette i dette krevende arbeidet. Det må alle som driver mottak være ekstra oppmerksomme på.

Mener de bør forstå det selv

Det er til slutt opp til den enkelte person å vurdere om man passer til å jobbe på et flyktningmottak, og se om man tilfredsstiller kravene til habilitet overfor den flyktninggruppen det gjelder.

Det er her den ukrainske psykologen mener at flere russere bør gå i seg selv.

– De kan være gode mennesker, men det finnes mange måter å hjelpe ukrainere på, hvis det er det de ønsker. Men hvis de har forståelse for hva denne krigen betyr, og at de kan fremstå som triggere for flyktningen, så bør de påta seg andre oppgaver enn å jobbe på mottak, sier Yuliya Haugland.

AKTUELT NÅ