Advarer mot strengere regler for boliglån

– Jeg vil si at det er en elendig timing å foreslå betydelige innstramminger i boliglånsforskriften nå, sier Carl O. Geving, som er administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.

På oppdrag for Finansdepartementet har Finanstilsynet vurdert om dagens boliglånsforskrift skal videreføres. Den 10. september la tilsynet frem forslag om å stramme inn på deler av dagens forskrift.

Finanstilsynet vil stramme inn reglene for hvor mye man skal få låne i forhold til det man tjener, og hva slags fartsgrense som skal gjelde for bankenes utlån. Tilsynet mener at for mange har lånt for mye, og at sårbare husholdninger ikke bør få låne enda mer.

I dag har finansminister Siv Jensen invitert representanter fra myndighetene, bolignæringen og finansnæringen til å si sin mening om forslaget.

Les også: DNB advarer: – Nye regler vil hindre 20.000 unge å komme ut i boligmarkedet

Strenge krav fra før

Ida Renå (30) har lenge ønsket å komme seg inn på boligmarkedet, men har innsett at det vil være vanskelig så lenge hun fortsatt er student. Planen er å søke om boliglån så fort hun er ferdig med masterstudiene i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Hun liker imidlertid ikke forslaget om å stramme inn ytterligere på dagens boliglånskrav, og påpeker at det allerede er krevende nok for dagens førstegangskjøpere.

– Det er veldig vanskelig, de setter så høye krav til oss. Du skal ha 300.000 i egenandel, helst en kausjonist, kanskje noen arvepenger og en jobb. Jeg hører historier om at hvis du jobber 100 prosent så holder ikke det engang, sier hun.

– Da begynner man å tenke om man i det hele tatt skal søke boliglån.

Les også: Kjartan (26) har fast jobb og egenkapital – får ikke kjøpt bolig

Kritiske til innstramming

Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund er kritisk til å stramme inn på dagens forskrift, og peker på at gjeldsveksten er på vei ned som følge av en utflating i boligprisene i store deler av landet, og fordi renta har steget med 1 prosent siden forrige gang man reviderte boliglånsforskriften.

– Og fordi balansen mellom tilbud og etterspørsel, altså markedsbalansen, er nesten perfekt for tiden, sier han.

Også Huseiernes Landsforbund, Boligprodusentene og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er kritiske til en innstramming i forskriften. Det samme er flere av bankene, som liker dårligst forslaget om å halvere bankenes adgang til å bruke skjønn.

Dagens boliglånsforskrift tillater bankene å benytte seg av en fleksibilitetskvote, som vil si at de i enkelte tilfeller kan gi lån selv om man ikke oppfyller alle kravene i forskriften. I Oslo er denne på kvoten på 8 prosent av verdien av innvilgede boliglån hvert kvartal, mens den er på 10 prosent i resten av landet.

Finanstilsynet har foreslått at denne kvoten skal settes ned til 5 prosent i hele landet.

«Har ikke sett effektene enda»

– Det viktigste for oss er at bankene faktisk gis muligheten til å utføre det som er oppdraget deres, nemlig å vurdere hver enkelt lånesøknad. Hvis ikke så er det jo slik at man kunne sendt lånesøknadene til finanstilsynet, hvis ikke bankene skal ha en funksjon i dette, sier Tom Staavi i Finans Norge som representerer finansnæringen.

Han viser til at man enda ikke har sett effekten av andre regelendringer som er innført.

– Så det vil være klokt av myndighetene nå å la dette få lov til å virke før man eventuelt vurderer ytterligere innstramminger.

Mener reglene bør strammes inn

Men Finanstilsynet får også støtte for sine forslag. Norges Bank vil i likhet med tilsynet at dagens midlertidige regler skal bli permanente, og at de skal være like over hele landet.

Forbrukerrådet på sin side mener at det er helt riktig at reglene bør strammes inn, etter mange år med kraftig vekst i husholdningenes gjeld.

–Ja, med tanke på den urovekkende gjeldsveksten vi fremdeles ser i husholdningene, så er svaret fra oss i Forbrukerrådet at vi synes det er bra at Finanstilsynet overvåker boliglånsmarkedet og foreslår innstramminger, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.

– Slik vi ser det så er det fornuftig nå å innskjerpe maksimal gjeldsgrad til 4,5 ganger bruttoinntekt, det synes fornuftig, og det er helt sentralt at vi ser forbrukslån og boliglån under ett.

Fortsatt sterk gjeldsvekst

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret er delvis enig i at timingen ikke er helt perfekt for ytterligere innstramminger i dagens boliglånsforskrift, men tror den rette timingen aldri kommer.

– Vi har fortsatt en gjeldsvekst over 5 prosent, som ikke er bærekraftig. Selv om den har falt, er veksten fortsatt sterk og mye høyere enn lønnsveksten, sier hun.

Men hun tror ikke en innstramming nødvendigvis vil hindre unge mennesker i år komme seg inn på boligmarkedet.

– Jeg tror, tvert imot, at dette vil føre til lavere boligpriser på sikt og gjøre det enklere for førstegangskjøpere. Sånn som vi har sett at boliglånsforskriften fra 2017 har gjort.

Hun peker også på at å sette ned bankenes fleksibilitetskvote ikke burde være så dramatisk som det påpekes.

– Det er urovekkende hvis en så marginal endring hindrer såpass mange boligkjøpere, det illustrerer at mange lever på kanten med lånene sine, sier Macic.