– Vi ønsker ikke å ta imot flere gjennom EU. Her er det antallet som er avgjørende. Vi skal ikke ta imot flere enn 2120, sier Frps Jon Helgheim.
Det er tallet for overføringsflyktninger, ofte kalt kvoteflyktninger, i statsbudsjettet.
Men Frp er alene blant regjeringspartiene om å mene at kvoten for FN-flyktninger begrenser hvor mange asylsøkere Norge kan ta imot via en mulig avtale med EU.
– Det de sier er helt feil. Avtalen i EU har ikke noe med kvoteflyktningene fra FN å gjøre, sier Venstres Abid Raja.
– 2120 gjelder kvoteflyktninger, men regjeringsplattformen åpner for at vi ønsker en løsning med EU. Om konsekvensene blir å ta imot flere, så må vi se på det. For oss er evnen til å integrere avgjørende, sier Høyres Ove Trellevik.
- Les også:
Kvoten er allerede fordelt
Dersom Norge skal ta imot flyktninger via en avtale med EU, krever Frp at det i så fall må komme innunder kvoten for overføringsflyktninger.
Men for 2018 er den kvoten allerede lovet bort.
I februar bestemte regjeringen hvordan kvoten skal fordeles:
- 700 syriske flyktninger i Libanon
- 1000 kongolesiske flyktninger i Uganda
- 300 flyktninger som skal evakueres fra Libya
- 120 på åpen kvote
Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser til NRK at de har gjort tre uttak i år, mens to gjenstår.
- 1307 flyktninger har så langt fått beskjed om at de får opphold i Norge.
- 34 har allerede kommet til landet.
NRK har spurt UDI hvor stort handlingsrom norske myndigheter har overfor FN etter at kvoten er fordelt. Spørsmålet er om Norge kan ombestemme seg og si at vi heller vil hente asylsøkere via en eventuell avtale med EU.
«Fordelingen av kvoten kan ikke endres etter at den er vedtatt og formulert og sendt ut i det årlige kvotebrevet,» er svaret fra UDIs informasjonsavdeling.
Når det gjelder den åpne kvoten skriver direktoratet at det er «opp til UNHCR å bestemme hvilke saker som har størst behov for gjenbosetting basert på sårbarhet og om de fyller de retningslinjene Norge har for kvoten».
Dermed kan ikke Norge takke ja til å delta i en eventuell EU-fordeling uten å øke antallet flyktninger vi tar imot.
For Frp er det uaktuelt.
– Vi i Frp mener at det tallet allerede er for høyt, men vi må forholde oss til det. Vi vedtar ikke ting i statsbudsjettet bare på tøys, sier Helgheim.
Raja: – Populistisk og søtt
Ifølge Raja (V) er det skivebom å blande FNs kvoteflyktninger inn i debatten om EUs asylavtale.
– Den handler om hvem som klarer å kare seg til Europa for å søke asyl. Det systemet er uforutsigbart, og for å bøte på det, har Europa skjønt Frps mantra om at man skal ha sentrale asylmottak og behandle dette på enhetlig vis, sier Raja.
Mye gjenstår før avtalen EU-toppene ble enige om i slutten av juni kan settes ut i livet (se faktaboks). En sentral idé er at EU skal opprette asylsentre i medlemsland langs Middelhavet. De vurderer også mottak i nordafrikanske land.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, påvirkes vi av avtalen fordi vi er en del av Schengen-samarbeidet og Dublin-avtalen.
– Frp har i årevis skreket om asylmottak i Afrika. Nå får de det kanskje som de vil, men når de skjønner at det betyr at vi kanskje må ta imot noen hundre av dem, så vil de skrote hele systemet. Det er relativt populistisk, men også litt søtt, sier Raja.
- Les sak fra 2009: Vil sende alle asylsøkere til Afrika
Frp: – Vi må begrense asylinnvandringen
Helgheim i Frp avviser Rajas populisme-kritikk.
– Asylsentre utenfor Europa er positivt, men det er ikke ensbetydende med at vi må ta imot flere. Snarere tvert imot. Vi ønsker primært å jobbe for å begrense asylinnvandringen til Norge og Europa. Det er bare spørsmål om tid før de fleste land i Europa tenker på samme måte.
Sentrale Frp-ere reagerte kraftig da statsminister Erna Solberg fra Høyre sa det var riktig at også Norge var med på en eventuell fordelingsmekanisme i EU-regi.
Som NRK fortalte fredag åpner flere fylkesledere i Frp for å ta partiet ut av regjering dersom de taper saken i forhandlinger med Høyre og Venstre.
- Les også:
- Les også:
- Les også: