Leder av regjeringsutvalg advarer: – Distrikts-Norge kan bli et gamlehjem

Nordmenn lever stadig lengre, samtidig som vi føder færre og færre barn. Det blir færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist.

Hvordan påvirker utviklingen med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder distriktene?

I oktober i fjor ble det oppnevnt et eget utvalg for å utrede dette spørsmålet. Denne uka leverte utvalget sin rapport til Kommunal – og moderniseringsdepartementet.

Rapporten inneholder flere forslag til hvordan man kan lokke unge vekk fra byene og til distriktene:

• Forsøk med begrenset førerkort for 16-åringer for å gjøre ungdom i distriktene mer mobile
• Forsøk med gratis barnehage og SFO for å øke familieetablering i og tilflytting til distriktskommuner
• Forsøk med skattefritak for å stimulere markedet for utleieboliger i distriktene

– Et gamlehjem i naturskjønne omgivelser

Ifølge SSBs befolkningsframskrivninger vil hver femte person være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte, skriver to av utvalgsmedlemmene i en kronikk i VG denne uken.

Utvalget mener det er mulig å stabilisere folketallet i distriktene i årene som kommer, men påpeker at det er vil kreve «aktiv distriktspolitisk innsats».

Utvalgsleder Victor Norman sier det står mye på spill.

– Hvis vi ikke gjør noe, blir Distrikts-Norge et gamlehjem i naturskjønne omgivelser. Hvis distriktene først blir et gamlehjem, og deretter en kirkegård, da har vi tapt hele kampen om distriktene i Norge. Derfor må vi sørge for at det kommer unge mennesker til distriktene, sier Norman til NRK, og legger til:

– Vi har 10 til 20 år på oss. Men da må vi starte i dag.

– Skulle hatt penger for å bo der

Utvalget mener også det er avgjørende å skape flere arbeidsplasser for at unge voksne skal flytte vekk fra storbyene.

Småbarnsforeldrene Tonje Eilertsen og Christian Kleiv, som NRK møter på Majorstua i Oslo, er tydelige på at det ville vært vanskelig å få lokket dem til å flytte til en liten kommune i Distrikts-Norge.

– Det er spesielt viktig at det er gode arbeidsmuligheter, sier Eilertsen.

– Jeg skulle nok hatt mer enn jobb. Jeg skulle egentlig ikke hatt jobb, og fått penger for å bo der, sier Kleiv, med et smil.

Helleland: Frihet viktig

Utvalget peker på at målet for distriktene ikke bør være vekst i seg selv, men å skape et godt samfunn for menneskene som bor der.

Distrikts – og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) påpeker at mange velger å bosette seg i mer sentrale strøk, til tross for at det finnes jobber i distriktene.

Derfor er desentralisert utdanning og gode lokalsamfunn for familier og unge arbeidssøkere viktig, i tillegg til attraktive jobber i privat sektor, mener Helleland, som synes rapporten har flere gode forslag.

– Det var en del bra der, for eksempel at vi må utrede om 16-åringene skal få lov til å få begrenset førerkort i distriktene. Jeg har selv vært 16-åring på bygda, og det eneste jeg ønsket meg var frihet, og å kjøre rundt i mammas røde Mazda 323. Det er dårlig kollektivtilbud og lange distanser, sier Helleland til NRK.

• Les også: Ap: – Skattekutt vil gi Bærum 200 mill. mer enn Nord-Norge
• Les også: Skuffet Høyre-ordfører mener kommunen får mindre penger
• Les også: Høyre vil dele Distrikts-Norge i to