Hopp til innhold

Fire av ti norske IS-dømte er løslatt

PST sier det er all mulig grunn til å følge med på løslatte fremmedkrigere.

IS-krigere dømt i Norge

UTE: Fire av de ti som er dømt for IS-deltakelse i Syria og Irak, er ute av fengsel i Norge igjen.

I 2015 falt de første dommene mot nordmenn som har deltatt i eller gitt materiell støtte til terrorgruppa Den islamske staten (IS) i Syria og Irak. Totalt er ti personer dømt. Nå er fire av dem løslatt, den siste kun for kort tid siden.

To av de løslatte var fremmedkrigere i Syria. De ble dømt til henholdsvis fire år og tre måneder og fire år og seks måneder fengsel for deltagelse i en terrororganisasjon. Sakene deres gikk helt til Høyesterett. De to andre fikk henholdsvis sju måneders fengsel og to år og ti måneders fengsel for materiell støtte og forsøk på deltagelse i IS.

PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland

FØLGER MED: – ​​​​​​​Hvis de skulle ta opp igjen aktivitet som kan true nasjonen Norge, så må de regne med oppmerksomhet fra PST, sier sjefen i Politiets sikkerhetstjeneste, Benedicte Bjørnland.

Foto: Margrete Konstad / NRK

Kriminalomsorgen ønsker ikke å si noe om hvilke holdninger de terrordømte har i dag. Politiets sikkerhetstjeneste er noe mer meddelsom.

Hvilke inntrykk har dere av hvordan det har gått med disse terrordømte i fengsel?

– Det er vel et broket bilde. Det er det inntrykket vi har, sier sjefen i PST, Benedicte Bjørnland til NRK.

Professor Tore Bjørgo leder senteret for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rapport om oppfølgingen av fremmedkrigere og syriafarere og mener de fleste ikke vil utgjøre en risiko.

Professor Tore Bjørgo

SPESIELL GRUPPE: – Noen er helt ufarlige, andre kan fortsatt ha ekstreme holdninger, sier professor Tore Bjørgo ved Universitetet i Oslo.

Foto: Olav Døvik / NRK

– Men noen av disse har fortsatt ekstreme holdninger og kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Andre er desillusjonerte og vil helst legge dette bak seg, sier Bjørgo.

Han mener soningstiden er en gylden anledning til å endre holdningene til de innsatte.

– Det er ikke nok bare å sone, man må også prøve å påvirke dem slik at de ikke utgjør en risiko i fremtiden, sier han.

– All mulig grunn til å ha et våkent øye

Historien viser at en liten andel av fremmedkrigere har fortsatt sin ekstreme virksomhet, både under og etter å ha sonet en terrordom.

Terrorforsker Thomas Hegghammer har anslått at det er minst 2000 ekstreme islamister i Europa i dag, som har vært fremmedkrigere eller som har sonet en terrordom. Hvis bare en liten andel fortsetter med sine aktiviteter, kan det utgjøre en betydelig terrorfare, skriver FFI-forskeren.

France Paris Attacks Abdelhamid Abaaoud

TERROR I PARIS: Den antatte hovedmannen bak terrorhandlingene i Paris, Abdelhamid Abaaoud, var fremmedkriger i Syria.

Foto: Uncredited / Ap

Tidligere fremmedkrigere har vært sentrale i flere terrorangrep i Europa. Den antatte hovedmannen i Paris-terroren i 2015 hadde vært fremmedkriger i Syria. Det samme hadde mannen som angrep et jødisk museum i Belgia.

PST-sjef Benedicte Bjørnland svarer ikke direkte på om det er grunn til å tro at terrorfaren øker i Norge som følge av løslatelsene.

– Det er enkelte funn fra forskning på terrordømte i Europa som viser at personer med fremmedkrigererfaring og personer som tidligere har vært involvert i ekstrem islamistisk aktivitet, også inngår i nye terrorplott. Folk skal få en ny sjanse, men utøver de en aktivitet som vi mener er farlig for nasjonen Norge, så kommer vi til å følge med.

Er dette noe dere er bekymret for?

– Det er all mulig grunn til å ha et våkent øye mot personer som har sonet terrorrelaterte dommer, sier PST-sjefen.

Kriminalomsorgen: Positive tilbakemeldinger

I 2014 la regjeringen frem en handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme. Flere av tiltakene skal bidra til at ekstremister finner en plass i samfunnet igjen. Et av dem er en såkalt mentorordning, der de terrordømte får tilbud om samtaler med en kvalifisert person.

Så langt finnes det ingen forskning på om dette har gitt resultater. Marianne Vollan er direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet.

– Ordningen er under evaluering. Så langt kan vi allerede si at vi får positive tilbakemeldinger fra aktørene som deltar i ordningen.

Hvordan har det gått med dem som soner terrordommer?

– Jeg kan ikke gå inn på enkeltdømte, men vi tror mentorordningen er et virkemiddel vi bør videreutvikle og fastholde, sier Vollan.

AKTUELT NÅ