Hopp til innhold

Flere som soner i samfunn enn i fengsel

I fjor var det for første gang flere som påbegynte soning med alternative soningsformer som elektronisk fotlenke enn i fengsel.

Fotlenke

6559: Det er tallet på antall personer som startet soning med alternative soningsformer, som for eksempel fotlenke. Illustrasjonsfoto.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Man forbinder som regel kriminalomsorg med fengsel, så sånn sett er det jo historisk at det nå er flere som gjennomfører straffen sin utenfor fengsel enn i fengsel.

Det sier forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, Tore Rokkan.

Han viser til at mens det i fjor var 6297 personer som påbegynte fengselsstraffer i anstalt, var det 6559 som startet soning med alternative soningsformer som samfunnsstraff og elektronisk fotlenke.

Tore Rokkan

Forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, Tore Rokkan kaller det historisk at det i fjor var flere som påbegynte soning i samfunn enn i fengsel.

Foto: Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

Fotlenke viktig forklaring

En viktig forklaring, er ifølge Rokkan den kraftige økningen i bruken av fotlenke.

Da ordningen med elektronisk kontroll (EK) startet for ti år siden, var det om lag 100 personer som fikk sone med fotlenke.

I fjor var tallet over 3000, dersom man regner med dem som delgjennomfører de siste fire måneder av straffen med fotlenke.

Gir frihet

Kenneth (45) gjennomfører en fotlenkestraff på fire måneder for smugling. Han ønsker å være anonym, og NRK bruker derfor ikke hans virkelige navn. Han mener EK fungerer avskrekkende:

– Ja, jeg synes det, spesielt for oss som er avhengig av å ha mye frihet. Altså vi som driver en egen bedrift, og som automatisk jobber veldig mye. Det er jo der det føles verst for meg, sier han.

Han har familie, hus og eget firma, og fikk ja da han søkte om å få sone med elektronisk kontroll i stedet for fengsel.

Av alle som har mulighet til å søke, søker 80 prosent om å få sone med EK. Av dem som søker, får halvparten innvilget søknaden, ifølge Kriminalomsorgen.

– Blir tøffere i fengsel

Leder i Norges Fengsels- og friomsorgsforbund, Rita Bråten, mener utviklingen er gledelig, men at det også fører til at fangene i fengsel blir mer krevende.

– De som blir igjen i fengslene, sitter for tyngre kriminalitet. I tillegg har vi innsatte som sliter med rus og psykisk sykdom, sier hun.

Forrige levekårsundersøkelse blant de innsatte kom i 2015, basert på tall fra året før. Bråten mener situasjonen for innsatte som allerede sliter, er blitt verre.

Rita Bråten

Leder i Norges Fengsels- og friomsorgsforbund, Rita Bråten, mener utviklingen fører til at de innsatte i fengslene blir mer krevende.

Foto: EVA MARIE BULAI / NRK

– Vi ser innsatte som har psykiske problemer som gjør at de egentlig trenger noe mer enn bare å bli innlåst, sier hun.

Også forsker ved KRUS, Tore Rokkan, mener miljøet i fengslene er blitt tøffere som følge av økt bruk av alternative soningsformer.

– Det gjør jo at flere med lengre dommer sitter i fengsel, og også for mer alvorlige forhold, og kanskje med en større sosial belastning. Det gjør at miljøet i fengslene blir tøffere, og kanskje vanskeligere å drive rehabilitering og behandling i, avslutter han.

Bør vi ha hjemmesoning? Se debatt i Politisk kvarter.

Vil ikke ha fotlenke på alvorlige forbrytelser

Før Frp kom i regjering i 2013 var partiet klare på at de ønsker å avvikle hjemmesoning. I Politisk kvarter på NRK onsdag var derimot tonen fra stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen, Himanshu Gulati, noe moderert.

Himanshu Gulati (FRP)

Himanshu Gulati (FRP) sier Frp ikke er imot hjemmesoning, men at de er imot at det skal brukes på de mest alvorlige fengselsdommene.

Foto: Fremskrittspartiet

– Alternativ soning kan være et godt tiltak, men det spørs helt hva slags dommer det brukes på, sa han.

– For Frp er det viktig at fotlenke ikke skal være et alternativ til fengsel. Folk som begår alvorlige forbrytelser skal i fengsel.

Han sier de nå har sendt en forskrift på høring som setter en absolutt grense og sier at kriminelle som begår drap, alvorlige eller gjentatte volds- eller seksuallovbrudd ikke skal kunne få elektronisk fotlenke.

Ap: – Elektronisk kontroll virker

Arbeiderpartiet er fornøyd med utviklingen og ønsker nå å åpne for at dommer på opptil seks måneder kan gjennomføres med hjemmesoning.

Maria Aasen-Svendsrud

Maria Aasen-Svendsrud og Ap åpner for at enda lengre dommer kan gjennomføres med fotlenke.

Foto: Bernt Sønvisen / Arbeiderpartiet

– Elektronisk kontroll er en straff som virker, mener stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen, Maria Aasen-Svensrud.

Under Politisk kvarter sier hun at mange av de forutsetningene som man ønsker for kriminalomsorgen ligger allerede tilgjengelig under hjemmesoning, og trekker frem bolig, nærhetsprinsippet og tilhørighet til lokalsamfunnet sitt.

– Hvorfor ikke utvide alternativ soning til enda lengre fengselsstraffer hvis det virker?

– Vi er nødt til å se på disse dommene som omhandler vold og sedelighet som noe helt annet. Der skal man inn med et mye større apparat for å jobbe med den rehabiliterende delen av soningen, sier Aasen-Svensrud.

Oversikt over påbegynt straffegjennomføring i samfunn i 2017

Oversikt over påbegynt straffegjennomføring i samfunn (hel og delgjennomføringer) i 2017. Kilde: KRUS.

AKTUELT NÅ