– Man forbinder som regel kriminalomsorg med fengsel, så sånn sett er det jo historisk at det nå er flere som gjennomfører straffen sin utenfor fengsel enn i fengsel.
Det sier forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, Tore Rokkan.
Han viser til at mens det i fjor var 6297 personer som påbegynte fengselsstraffer i anstalt, var det 6559 som startet soning med alternative soningsformer som samfunnsstraff og elektronisk fotlenke.
Fotlenke viktig forklaring
En viktig forklaring, er ifølge Rokkan den kraftige økningen i bruken av fotlenke.
Da ordningen med elektronisk kontroll (EK) startet for ti år siden, var det om lag 100 personer som fikk sone med fotlenke.
I fjor var tallet over 3000, dersom man regner med dem som delgjennomfører de siste fire måneder av straffen med fotlenke.
Gir frihet
Kenneth (45) gjennomfører en fotlenkestraff på fire måneder for smugling. Han ønsker å være anonym, og NRK bruker derfor ikke hans virkelige navn. Han mener EK fungerer avskrekkende:
– Ja, jeg synes det, spesielt for oss som er avhengig av å ha mye frihet. Altså vi som driver en egen bedrift, og som automatisk jobber veldig mye. Det er jo der det føles verst for meg, sier han.
Han har familie, hus og eget firma, og fikk ja da han søkte om å få sone med elektronisk kontroll i stedet for fengsel.
Av alle som har mulighet til å søke, søker 80 prosent om å få sone med EK. Av dem som søker, får halvparten innvilget søknaden, ifølge Kriminalomsorgen.
– Blir tøffere i fengsel
Leder i Norges Fengsels- og friomsorgsforbund, Rita Bråten, mener utviklingen er gledelig, men at det også fører til at fangene i fengsel blir mer krevende.
– De som blir igjen i fengslene, sitter for tyngre kriminalitet. I tillegg har vi innsatte som sliter med rus og psykisk sykdom, sier hun.
Forrige levekårsundersøkelse blant de innsatte kom i 2015, basert på tall fra året før. Bråten mener situasjonen for innsatte som allerede sliter, er blitt verre.
– Vi ser innsatte som har psykiske problemer som gjør at de egentlig trenger noe mer enn bare å bli innlåst, sier hun.
Også forsker ved KRUS, Tore Rokkan, mener miljøet i fengslene er blitt tøffere som følge av økt bruk av alternative soningsformer.
– Det gjør jo at flere med lengre dommer sitter i fengsel, og også for mer alvorlige forhold, og kanskje med en større sosial belastning. Det gjør at miljøet i fengslene blir tøffere, og kanskje vanskeligere å drive rehabilitering og behandling i, avslutter han.
Vil ikke ha fotlenke på alvorlige forbrytelser
Før Frp kom i regjering i 2013 var partiet klare på at de ønsker å avvikle hjemmesoning. I Politisk kvarter på NRK onsdag var derimot tonen fra stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen, Himanshu Gulati, noe moderert.
– Alternativ soning kan være et godt tiltak, men det spørs helt hva slags dommer det brukes på, sa han.
– For Frp er det viktig at fotlenke ikke skal være et alternativ til fengsel. Folk som begår alvorlige forbrytelser skal i fengsel.
Han sier de nå har sendt en forskrift på høring som setter en absolutt grense og sier at kriminelle som begår drap, alvorlige eller gjentatte volds- eller seksuallovbrudd ikke skal kunne få elektronisk fotlenke.
Ap: – Elektronisk kontroll virker
Arbeiderpartiet er fornøyd med utviklingen og ønsker nå å åpne for at dommer på opptil seks måneder kan gjennomføres med hjemmesoning.
– Elektronisk kontroll er en straff som virker, mener stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen, Maria Aasen-Svensrud.
Under Politisk kvarter sier hun at mange av de forutsetningene som man ønsker for kriminalomsorgen ligger allerede tilgjengelig under hjemmesoning, og trekker frem bolig, nærhetsprinsippet og tilhørighet til lokalsamfunnet sitt.
– Hvorfor ikke utvide alternativ soning til enda lengre fengselsstraffer hvis det virker?
– Vi er nødt til å se på disse dommene som omhandler vold og sedelighet som noe helt annet. Der skal man inn med et mye større apparat for å jobbe med den rehabiliterende delen av soningen, sier Aasen-Svensrud.