Hadeland-drapsmann siktet for nytt drap og likskjending

PRESISERING: 16. august ble siktelsen mot Jon Edvin Lie endret fra drap til likskjending. Politiet tror ikke lenger at mannen som ble funnet død i Maridalen ble drept.

Onsdag ble en død og forkullet person funnet i Maridalen i Oslo, etter at brannvesenet først hadde rykket ut til meldinger om en brann i området. En mann i 50-årene ble pågrepet kort tid etter, opplyste politiet på en pressekonferanse torsdag.

Den siktede er John Edvin Lie (55) – tidligere kjent som Johnny Olsen.

Han ble torsdag varetektsfengslet i fire uker, siktet for drap og likskjending. Han nekter straffskyld for det han er siktet for, opplyser hans forsvarer Benedikte Jamth til NRK.

– Alle opplysninger i saken er klausulert, og jeg kan derfor ikke kommentere saken ytterligere, sier Jamth til NRK.

Olsen er godt kjent av politiet, med et langt rulleblad som strekker seg tilbake til 80-tallet.

Dømt for Hadelandsdrapene

Olsen ble en del av den lille, høyreekstremistiske gruppa Vigilante i 1978. I 1982 ble Olsen, da 18 år, dømt for dobbeltdrap sammen med to andre gjerningsmenn. Saken ble kjent som Hadelandsdrapene, og ofrene var to bekjente i det høyreekstreme miljøet.

Bakgrunnen for drapene var at de fem mennene hadde stjålet våpen fra et våpenlager tilhørende Heimevernet. Men det oppsto en uenighet da de to ofrene krevde betaling for tyveriet. En av gjerningsmennene fryktet at de ville gå til politiet, og ga derfor ordre om at de to måtte drepes, ifølge Wikipedia.

De to ble henrettet på en øde bro på Hadeland natt til søndag 22. februar 1981. Til sammen ble de to skutt med 29 skudd fra pistol og maskinpistol. Både Olsen og en da 20 år gammel mann ble senere dømt for drapshandlingen.

Det drapsmennene ikke visste, var at et av ofrene allerede hadde sprukket i politiavhør. Politiet var derfor i området og forberedte en pågripelse før skuddene falt.

På vei bort fra åstedet klarte drapsmennene å komme forbi den første politisperringen, og avfyrte flere skudd mot politiet. Etter den påfølgende biljakten endte fluktbilen i grøfta, og drapsmennene ble arrestert.

Olsen ble dømt til 18 års fengsel, men slapp ut på prøve i 1993 etter 12 år bak murene. De to andre gjerningsmennene ble dømt til henholdsvis 12 og 18 års fengsel.

Pistol og øks

Etter at Olsen ble prøveløslatt i 1993, fortsatte han å være aktiv i nynazistmiljøene.

Olsen er i etterkant av Hadelandsdrapene domfelt for flere andre forhold, blant annet for skyteepisoder og flere alvorlige gateslag i Oslo på 90-tallet.

I 1998 ble han dømt for legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter, etter at han skjøt en person i hånden. Han ble også dømt for en rekke trusler med skytevåpen. Olsen ble dømt til seks års fengsel, hvorav fire ble gjort betinget.

I mars 2000 ble Johnny Olsen frifunnet for å ha opptrådt truende, med blant annet en øks. Tiltalen var tatt ut etter et sammenstøt mellom blitzere og nasjonalister i Oslo sentrum natt til 5. april i 1998, der en 19 år gammel kvinne ble skutt i låret.

I retten bedyret Olsen at han hadde hatt øks i nødverge på grunn av at han fryktet for sin egen sikkerhet, noe retten trodde ham på. Johnny Olsen fikk størst oppmerksomhet etter sammenstøtet, ettersom han var straffedømt tre ganger tidligere.

I 2000 sa Olsen i et intervju med Dagbladet at han ønsket å bryte med det nasjonalistiske miljøet.

– Jeg vil ut av miljøet. Få meg familie. Men hvilken kvinne kan vel bli glad i meg? Jeg er Johnny Olsen, sa han.

Innrømmet Blitz-attentat

I februar 2004 ble Olsen dømt på nytt, denne gangen til fem måneders fengsel etter å ha skadet sin samboer med kniv.

For øvrig ble Olsen trodd i retten på at han hadde kommet seg ut av det nynazistiske miljøet.

En måned seinere, 27. mars 2004, troppet Johnny Olsen opp hos Dagbladet og tilsto at han stod bak de uoppklarte bombeangrepene mot Blitz-huset i Oslo 21. august 1994.

Så seint som i mai 2018 ble Olsen ilagt et forelegg på 8000 kroner for å ha stjålet en luftpistol, kuler til luftpistol og ett par sko til en samlet verdi av 1997 kroner fra XXL.

Har ikke identitet på offeret

Når det gjelder drapet Olsen nå er siktet for, opplyste politiet på en pressekonferanse torsdag at de foreløpig ikke har identifisert avdøde. Pårørende er av den grunn ikke varslet.

Politiadvokat Pål Fredrik Hjort Kraby sier i etterkant av torsdagens fengslingsmøte at avdøde vil bli obdusert.

– Det er tekniske undersøkelser og en obduksjon som blir gjort nå, og vi håper på å få svar så raskt som mulig. Vi håper det er et godt nok materiale til å kunne gi oss det.

Kraby ønsker ikke å gå inn på hva det er som gjør at politiet mistenker Olsen for å ha begått drapet, ut over at han var på stedet, og viser til at dokumentene i saken er klausulert.

– Vi mener de tidligere dommene viser at han har en tilbøyelighet til å begå alvorlig voldskriminalitet, og det har retten vært enig i, sier Kraby.

– Alt er løgn

Politiet ba torsdag om full isolasjon av Olsen i to uker, men fikk bare medhold i at han kunne holdes isolert i én uke.

Av torsdagens kjennelse fremgår det at Olsen har hatt en del helseplager de siste årene, og at hans psykiske helse er uavklart. Forsvarer Jamth sier til NRK at hennes klient anker kjennelsen. Hun mener hans kriminelle bakgrunn ikke er relevant for saken.

Politiet fikk torsdag medhold i at fengslingsmøtet skulle holdes for lukkede dører.

– Alt er basert på løgn, alt er løgn, sa Olsen da, henvendt til pressen.

Olsen har vært gjennom avhør i går kveld, men ga torsdagens fengslingsmøte uttrykk for at han ikke ønsket å la seg avhøre ytterligere.

Den døde ble funnet i et populært turområde. Det går stier på kryss og tvers i området, og politiet satte torsdag formiddag opp flere sperringer rundt funnstedet.

Solem sier at sentrale spørsmål i etterforskningen blant annet er om det har vært vitner til selve hendelsen, om avdøde ble brent levende og om det er noen relasjonen mellom siktede og avdøde.