– Hvis en ansatt melder fra om at en voldsepisode har vært svært alvorlig, blir den kanskje justert ned til mindre alvorlig for å pynte på statistikken.
Det sa Einar Osnes, hovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo, da han deltok i «Debatten» på NRK1 torsdag. Han opplever at det er en fryktkultur i skolen, og at mange ansatte vegrer seg for å ytre seg.
– Vi ser det for eksempel ved saker som har med omdømmet å gjøre, som meldinger om vold og trusler. Rektorene vil som regel ikke ha slike meldinger. De siste årene har vi presset på at alt skal rapporteres, men vi vet fortsatt ikke hvor stor underrapporteringen er, sa han.
Konkurrerer om elevene
Ifølge Osnes er det inntaksordningen med fritt skolevalg som gjør at skolene frykter for omdømmet sitt. I dag er det ti fylker som har denne ordningen, som innebærer at elevene selv kan velge hvor de vil gå på videregående skole. Opptaksgrunnlaget er karakterene, og ikke om skolen ligger nærme hjemstedet.
– Man driver med selvundertrykking fordi man vet at det er problematisk hvis en skole får et dårlig rykte og kritikk fra Utdanningsetaten. Da demper man det heller ned, så kritikken ikke kommer.
Siden skolene konkurrerer om elever som kan bidra til å styrke omdømmet, tas ulike virkemidler i bruk, sier førsteamanuensis Ingvil Bjordal ved NTNU.
Førsteamanuensis Ingvil Bjordal.
– Noen er opptatt av å skaffe positiv publisitet, og arrangerer ting som skaper blest. Å invitere kjendiser til skolen er en type strategi som beskrives, sa hun under «Debatten».
Bjordal sa videre at de skolene som opplever elevflukt, må jobbe hardt for å få opp rekrutteringen.
– En annen ting som skjer når omdømmet blir viktig for om man rekrutterer eller ikke, er at det også blir viktig å ikke gå ut med ting som kan skade dette.
Beskrev kaotisk skoletime – fikk kritikk
Fritt skolevalg er et mye diskutert tema. Debatten blusset for alvor opp igjen da lektor Simon Malkenes gjestet «Dagsnytt 18» i begynnelsen av mars. Der skildret han det han mener er en typisk time ved Ulsrud videregående skole, med mye bråk og forstyrrelser.
Malkenes, som mener fritt skolevalg er en sentral årsak til at timene kommer ut av kontroll, brukte ikke navn i eksemplene, men elever ved skolen skrev i et debattinnlegg i Aftenposten at de følte seg tråkket på.
I midten av april satt skoleledelsen i gang formelle undersøkelser med utgangspunkt i det Malkenes sa i «Dagsnytt 18». Onsdag denne uken opplyste skoleledelsen at de ikke ser noen grunn til å opprette personalsak mot lektoren.
- Les også:
Lærer og lektor ved Ulsrud videregående skole, Simon Malkenes, leser høyt fra notatene fra en skoletime.
– Går utover elevene
Nestleder i Oslo bystyres kultur- og utdanningskomite, Eivor Evenrud (R), deltok også i «Debatten». I kjølvannet av Malkenes-saken har hun blitt kontaktet av mange lærere som opplever en fryktkultur.
– Debatten treffer over hele landet, for det skjer så mye, og det har skjedd altfor lenge.
Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, ønsker at folk skal være ærlig om situasjonen lokalt.
– Hvis vi ikke er ærlige om hvordan ting står til, så går det til syvende og sist utover elevene, sa hun under «Debatten».
Nå skal det avholdes én høring, én konferanse og nedsettes et offentlig utvalg. Høringen og konferansen skal handle om ytringsfrihetens kår i Oslo-skolen. Det siste skal ta for seg inntakssystemet i byens videregående skoler.
- Les også:
- Les også:
