IS-dømt etterlyser behandling: – Jeg skal bli nabo til noen av dere når jeg slipper ut

I januar 2017 ble mannen dømt til fire års fengsel for deltagelse i terrorgruppa IS, men frikjent for terrorforbund.

NRK møter mannen i et besøksrom på høysikkerhetsfengselet Telemark fengsel i Skien. Allerede i januar kan han prøveløslates. Nå lar han seg for første gang intervjue om oppholdet med IS i Syria og tiden etterpå. Han vil ikke at navnet hans skal brukes av hensyn til familien.

• Fire av ti IS-dømte er løslatt fra norske fengsler

Mannen har vært rusmisbruker i en årrekke. Han er tidligere domfelt for blant annet medvirkning til drap, trusler og vold.

– Jeg har sonet før, men denne gangen gruer jeg meg veldig til løslatelsen. Jeg er redd for at folk skal ta helt avstand fra meg. Jeg er også redd for at jeg ikke er klar til å løslates, sier mannen.

Han sier oppholdet i Syria har ført til traumer, som han fortsatt sliter med.

I en forskningsrapport bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, blir det anbefalt at hjemvendte Syriafarere med traumer skal få behandling for dette så tidlig som mulig.

Mannen NRK møter har imidlertid ikke fått individuell behandling av psykolog eller psykiater, opplyser mannen og hans advokat.

Han har fått et tilbud fra helseavdelingen i fengselet, som ikke har fungert. Derfor ble det enighet under et såkalt ansvarsgruppemøte i januar om at mannen skulle tilbys individuell behandling av psykolog eller psykiater i fengselet. Det har ennå ikke skjedd.

I et referat fra ansvarsgruppemøtet i april heter det at «det har vært vanskelig å få til et samarbeid på tvers av helseregioner/fylker/kommuner».

Etter at NRK tok kontakt for et intervju, har mannen vært inne til en kartleggingssamtale i fengselet.

Leder ved Telemark fengsel i Skien, Ole Kristoffer Borhaug, sier han ikke kan kommentere enkeltinnsatte. Det vil heller ikke den kommunale helseavdelingen ved sykehuset. Telemark sykehus, som har ansvaret for et eventuelt tilbud om psykiater, vil heller ikke kommentere saken.

– Jeg ser avkappede hoder

Mannen reiste til Syria i august 2014. Der deltok han på en treningsleir som rekrutt i den fryktede terrorgruppa Den islamske stat (IS). Han var også med på en troppeforflytning til byen Homs, som har vært hardt rammet av borgerkrigen i Syria. Etter en måned i det såkalte kalifatet, fikk nordmannen lov av IS til å reise til Tyrkia for medisinsk behandling. Da returnerte han til Norge.

– Jeg gjorde det beste jeg kunne for å komme meg vekk. Krig på TV og krig i virkeligheten er to ulike ting, sier mannen.

I retten forklarte han den raske returen med at han aldri ville til IS, men den langt mer moderate gruppen FSA. Det ble han ikke trodd på i Borgarting lagmannsrett. I intervjuet fastholder mannen at han kom til IS ved en feiltagelse. Han sier også at han ikke støtter IS, hverken i Syria eller terroraksjonene i Europa.

– Mange frykter at terrordømte kan være en trussel når de slipper ut. Har Norge noe å frykte fra deg?

– Jeg kommer aldri til å være farlig for Norge eller andre land, sier mannen.

Han forteller at enkelte opplevelser i Syria har ført til traumer han fortsatt har problemer med i dag.

– Jeg ser avkappede hoder. Jeg ser et bombet hus med mennesker i. Jeg har mareritt om at folk med finlandshetter kommer for å hente meg og sier: Du lurte oss, nå er vi her for å hente deg.

– Hva gjør det med deg?

– Noen ganger våkner jeg opp på cella på steder jeg ikke var klar over en gang. Jeg våkner opp klissvåt, redd, skjelver, er helt utmattet. En gang åpnet en betjent døra mi på morgenen og spurte, hva har skjedd her? Da har det ligget en knust stol foran døra uten at jeg husker hva som har skjedd.

– Jeg skal bli nabo med noen av dere

Regjeringen har vedtatt en egen handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Flere punkter handler om å få fremmedkrigere og terrordømte tilbake til et normalt liv.

Målet er å hindre at de skal radikalisere andre eller selv bidra til terroraksjoner.

Mannen har søkt om plass på rusmestringsenhet, sinnemestringskurs og stressmestringskurs ved fengselet, uten at han har fått et tilbud.

På et ansvarsgruppemøte i februar ble det enighet om at mannen «straks skal starte sinnemestringskurs». Det har ennå ikke skjedd. «Sinnemestring har ikke kommet i gang på grunn av at sosialkonsulent ikke har vært så mye til stede», het det i et referat fra et ansvarsgruppemøte i april. Avslaget på rusmestringsenheten ble begrunnet med «tidsperspektiv».

Ledelsen ved fengselet er forelagt opplysningene, men vil ikke kommentere enkeltinnsatte.

– Denne gangen har jeg virkelig bedt om hjelp. Jeg ønsker virkelig å ta tak i ting jeg sliter med her inne. Jeg vil være mest mulig klar for å komme ut frisk, men jeg ser bare mørkere og mørkere på det, sier mannen.

– Du er dømt for noe svært alvorlig. Hva tror du folk som leser dette tenker?

– Samfunnet tenker sikkert: Han fortjener det. Siden jeg er dømt for det jeg er dømt for. Samfunnet mener kanskje at jeg skal sitte inne hele livet mitt. Men jeg begynner å nærmere meg løslatelse. Og jeg skal bli nabo til noen av dere når jeg slipper ut.

Refser Kriminalomsorgen

Advokat Nils Christian Nordhus ved advokatfirmaet Nordhus & Aarø har vært forsvarer og advokat for mannen i en årrekke. Mannen slipper ut tidligst i januar 2019, senest i 2020.

– Min klient er egentlig på stedet hvil. Årsaken til at han reiste til Syria var hans ruslidelse i kombinasjon med psykiatri. Formålet med en straffegjennomføring er å hindre at han på nytt skal begå nye straffbare handlinger. Det kan vi ikke se at Kriminalomsorgen er i nærheten av å lykkes med. Dessverre.

– Din klient er tidligere straffedømt, har vært med IS i Syria, sliter med traumer og rus. Er han en trygg mann å få ut i samfunnet igjen?

– Etter min oppfatning er han det. Drapsdommen ligger flere tiår tilbake i tid. Men hans rusproblematikk har ikke Kriminalomsorgen gjort noe med. Faren for at han vil ruse seg igjen er til stede. Det kan lede til ny kriminalitet. Det er naivt å tro at det ikke er en slik sammenheng. Vi har tatt dette opp med Kriminalomsorgen uten å få reelt gehør for det. Det bekymrer meg, det bekymrer ham, det bekymrer familien og det bør også bekymre andre.

Mannen har hatt jevnlige samtaler med en såkalt mentor. Dette er av tiltakene i regjeringens handlingsplan.

– Kan man da si at han har fått det tilbudet han skal ha?

– Spørsmål er om Kriminalsomsorgen tar på alvor samfunnsansvaret de har. Det hjelper jo ikke en kav rusavhengig og traumesyk innsatt å få snakke med en mentor ett par ganger i måneden. Det kan være kjekt og greit, men det fjerner jo ikke kjernen i hvorfor han dro til Syria, sier Nordhus.