Torsdag leverer energi- og miljøkomiteen sin innstilling til regjeringens stortingsmelding om norsk klimapolitikk fram til 2030. Om klimameldingen får flertall i Stortinget, får vi vite 3. mai.
– Regjeringens klimastrategi er en beskrivelse av hvordan vi ikke skal kutte utslipp her hjemme i Norge, men hvordan vi skal kjøpe oss fri gjennom kvotesystemet i EU.
Det sier Silje Lundberg i Naturvernforbundet, og flere miljøorganisasjoner nikker anerkjennende.
– Dette er en historisk klimamelding fra regjeringen, fordi det er den første klimameldingen uten noen nye utslippskutt, sier Lars Haltbrekken i SV.
– Denne klimameldingen legger i praksis opp til å kjøpe seg fri fra å gjøre egne klimatiltak. Det står i motstrid til hva regjeringen sier muntlig, og hva klimaminister Ola Elvestuen var opptatt av som stortingsrepresentant, sier Marius Holm i Zero.
– Invester i omstilling, ikke kvotekjøp! er meldingen fra fagsjef i Bellona, Runa Haug Khoury.
- Les også:
– Ansvarsfraskrivelse
Stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, mener klimameldingen er en «104 sider lang ansvarsfraskrivelse».
– Den inneholder ikke noe klart nasjonalt klimamål for 2030 og ingen konkret plan for hvordan vi skal senke utslippene. Resultatene taler for seg: Norge og Bulgaria er de eneste landene i Europa som har høyere utslipp nå enn i 1990, sier Stoknes.
KrF med stor makt
SV har fremmet 42 nye forslag til utslippskutt i Norge som skal behandles i energi- og miljøkomiteen på Stortinget samtidig med klimameldingen.
Nok en gang er det KrF som blir tungen på vektskålen for regjeringens planer, tror miljøbevegelsen.
– Nå har KrF sjansen til å vise at de faktisk kan presse igjennom gode klima- og miljøtiltak, sier Lundberg i Naturvernforbundet.
Tore Storehaug i KrF, medlem i energi- og miljøkomiteen, svarer følgende:
– KrF går inn med en offensiv holdning og ønsker å få til gode tiltak for å nå målene i Parisavtalen. Men vi kan ikke si noe før vi har behandlet saken i komiteen.
– Dårlig strategi
I klimameldingen heter det at regjeringens strategi frem mot 2030 legger til rette for betydelige utslippsreduksjoner nasjonalt. Det pekes på utslippskutt fra norsk transport, jordbruk, bygg og avfall, men også fra industrien og petroleumsvirksomheten.
Men dette er altså ikke nok, mener miljøbevegelsen.
– Hvorfor er det så galt å kutte utslipp utenfor Norge – utslippskutt er utslippskutt, vel?
– Regjeringen legger opp til å betale andre for å omstille seg, og dermed utsette egen omstilling – og slik miste konkurransefordelen av å være først med nye teknologier og løsninger, sier Holm i Zero.
Khoury i Bellona mener også at klimakutt handler om omstilling.
– En klimastrategi som ikke sier noen ting om dette, er ingen god strategi for klima, sier hun.
Mener kritikken er malplassert
Klimaminister Ola Elvestuen (V) avviser kritikken.
– Formålet med denne meldingen var å legge frem en strategi som viser hvordan vi kan oppfylle en EU-forpliktelse om 40 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor i 2030. Det vil blant annet si landbruk, avfall og transport, sier Elvestuen.
– Meldingen er ikke ment som en fullstendig handlingsplan for norsk klimapolitikk, og det ligger ingen begrensninger i den, legger han til.
Elvestuen viser til andre klimatiltak fra regjeringen, som strategien for Grønn konkurransekraft som ble lagt frem for et halvt år siden.
– Det vil være naturlig å supplere med egne nasjonale mål som kan være enda mer ambisiøse, og jeg vil legge frem en egen sak om dette for Stortinget, sier statsråden.
Elvestuen mener at regjeringens klimapolitikk ble styrket da Venstre gikk inn i regjering.
– Vi er verdensledende på salg av elbiler, vi har rekordhøye jernbanebevilgninger og vi har satt av 68 milliarder til grønn transport i storbyene. Samtidig er norsk skipsfart ledende i det grønne skiftet, sier han.