Norske psykologistudenter saksøker staten

– Det er synd at det har gått så langt, men saken har fått store konsekvenser for de berørte. En eventuell dom i vår favør vil gi rettferdighet til de som har måtte streve med denne saken i to år nå, sier Inger-Lise Bråthen, styremedlem i Psykologiforbundet og tidligere ELTE-student, til NRK.

Det var Psykologisk.no som først omtalte at de norske studentene samlet inn penger til å gå til søksmål mot staten.

– Mye usikkerhet

Helt siden 2003 har psykologistudenter ved Eötvös Loránd University i Budapest fått godkjent utdanningen i Norge. I 2016 endret Helsedirektoratet praksis, og slo fast at studentene ikke oppfyller kravene for å få norsk autorisasjon.

I februar bestemte helseminister Bent Høie at de som startet på mastergraden før 2016, likevel kan få autorisasjon i Norge. Studentene det gjelder venter nå på mer informasjon om hvilke betingelser som må oppfylles.

De 84 studentene som var under utdanningsløpet på et lavere nivå da endringene trådte i kraft, har ikke fått det samme tilbudet. Dette er årsaken til at tidligere og nåværende studenter nå går til søksmål mot staten.

– Det har vært en vanskelig sak med mye usikkerhet, sier Bråthen. Hun ble uteksaminert i 2016, og var blant det første kullet som fikk avslag.

– Å stå i denne usikkerheten over tid er svært belastende, og har fått konsekvenser både for psykologer som jobber på lisens, ferdigutdannede og studenter.

• Les også: Ungarn-utdannede psykologer kan bli stående uten autorisasjon

Fikk 600.000 fra sympatisør

For å kunne dekke rettskostnadene, har studentene hatt en innsamlingsaksjon via Spleis.no, som resulterte i 300.000 kroner. De berørte har også samlet inn et tilsvarende beløp på egen hånd.

De har også fått 600.000 kroner fra en privat sympatisør, som ønsker å være anonym, og dermed nådd målet på 1,2 millioner, skriver Dagbladet.

– Takket være engasjement blant de berørte og våre støttespillere, er vi nå i mål med innsamlingen, sier Bråthen.

Høies statssekretær, Anne Grethe Erlandsen, kommenterer utviklingen i saken slik:

– ELTE-kandidatene må selv bestemme om de ønsker å gå til søksmål mot staten. Fra tid til annen blir staten ved Helse- og omsorgsdepartementet saksøkt. Jeg ser ingen grunn til å kommentere et søksmål som eventuelt kan komme.

Kompenserende tiltak

Saken er klaget inn for EFTA Surveillance Authority (ESA), som i lang tid har undersøkt om Helsedirektoratets endring bryter med EØS-regelverket.

EØS-reglene innebærer at Norge er forpliktet til å anerkjenne relevant kompetanse opparbeidet i andre land. Det sier tidligere konkurransedirektør i ESA, Per Andreas Bjørgan, som er studentenes advokat.

– Direktivet krever at både kvalifikasjoner basert på yrkesutøvelse og utdanning rettet inn mot yrkesutøvelse, skal tas i betraktning. Dersom det er forskjeller i utdanningens lengde, innhold eller andre kvalifikasjoner, kan staten kreve kompenserende tiltak i form av praksis, egnethetstest eller supplerende utdanning, sier han.

• Les også: Studenter fra Ungarn kan løse mangelen på psykologer i distriktskommuner

– Feiltolker EØS-reglene

Helsedirektoratet mener imidlertid at EØS-regelverket ikke gjelder i denne saken, på grunn av ulik regulering av yrke og utdanning i Norge og Ungarn.

– Dette mener vi er uholdbart. Det dreier seg om sammenlignbare yrker, selv om utøvelsen av yrket er strengere regulert i Ungarn. Her mener vi altså at norske myndigheter feiltolker EØS-reglene, sier Bjørgan.

– Om vi får medhold i dette er det opplagt at alle sakene må behandles på nytt og da innenfor EØS-reglenes system for eventuelle kompenserende tiltak. Det vil altså da ikke være grunnlag for å avslå søknadene om lisens eller autorisasjon.

Har sendt brev

I et brev til stortingsrepresentantene ber Psykologiforbundet om at stortingsvedtak 770, som sier at ordningen skal omfatte alle som hadde «påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen», etterkommes i sin helhet.

– Et stort antall studenter sitter fremdeles igjen på perrongen. Med brevet håper vi politikerne vil sørge for at alle berørte av praksisendringen blir inkludert i en løsning, og slik sikre at stortingsvedtaket blir innfridd i tråd med dets intensjon, sier Bråthen.