Politiet la bort fire voldtektssaker mot utviklingshemmet mann: Nå er han dømt for ti voldtekter

Mannen ble dømt til 16 års forvaring i Asker og Bærum tingrett i april i fjor, men anket. Borgarting lagmannsrett reduserte tidligere denne måneden mannens straff med ett år, men begrunnet samtidig forvaringsstraffen med at det forelå stor fare for gjentakelse av nye overgrep.

I den svært omfattende dommen kommer det frem at flere av de tidligste anmeldelsene mot mannen ble lagt bort av flere politidistrikt.

Hege Salomon er bistandsadvokat for en av kvinnene i saken, og klaget i sin tid på at kvinnens anmeldelse ble henlagt.

– Vi fryktet at han kunne begå nye straffbare handlinger, fordi det var forhold som tilsa at mannen hadde en grenseoverskridende atferd. Til tross for dette gikk det mange år før saken ble gjenopptatt.

• Les også: Utviklingshemma tiltalt for overgrep mot 12 kvinner

Traff kvinner på nettet

Saken Salomon bistod i startet allerede i 2008, da mannen kom i kontakt med en kvinne på nettstedet Nettby.no.

Mannen skal ha oppsøkt kvinnen, som både har et fysisk handikap og er døv, og fulgt etter henne til hennes leiligheten, der han ifølge dommen truet henne til å gjennomføre et samleie.

Dommerne i lagmannsretten mener mannen skjønte at kvinnen ikke var i stand til å motsette seg overgrepet på grunn av hennes nedsatte fysiske funksjonsevne.

Saken ble anmeldt til Oslo politidistrikt, men henlagt i 2010 på grunn av «tvil om siktedes tilregnelighet».

– Dette var en av de første sakene som ble henlagt, og det forelå kun en tidligere henleggelse. Jeg tenker at dette har vært en ren bevisvurdering, og at det ikke var tilstrekkelig bevis til å ta ut tiltale. I voldtektssaker er det gjerne ord mot ord, og det gjør bevisvurderingen enda vanskeligere, sier statsadvokat Tonje Tønder, som førte saken for lagmannsretten.

– Kunne håpet på å forhindre forbrytelsene

Sammen med bistandsadvokat Hege Salomon, klaget kvinnen på henleggelsen. Dette førte til at politiet omgjorde begrunnelsen til «henlagt etter bevisets stilling».

Kvinnen ble også tilkjent voldsoffererstatning, ettersom beviskravet for en slik erstatning er lavere enn ved en dom.

Salomon er svært kritisk til politiets innledende arbeid i saken, og stiller nå spørsmål ved om mannen kunne ha blitt domfelt tidligere. Hun synes det er særlig rystende å tenke på at alle ofrene i saken har vært i en utsatt og sårbar situasjon.

– Man vet jo aldri hva som kunne ha skjedd, men dersom det hadde blitt tatt ut tiltale tilbake den gang, så kan man jo håpe at man kunne forhindret noen av forbrytelsene som senere ble begått.

Nye henleggelser

I mars 2010 kom mannen i kontakt med en ny kvinne, og de to innledet et forhold. Ved en anledning skal kvinnen ha bedt mannen om å avslutte et samleie hun oppfattet som svært smertefullt, uten at mannen etterkom ønsket.

Kvinnen, som ifølge retten er i en utsatt situasjon grunnet sin oppvekst, skal samme natt ha funnet flere filmer som viste overgrep mot barn på mannens PC.

Dagen etter skal kvinnen ha tatt kontakt med politiet i Oslo, for å fortelle om overgrepsfilmer hun hadde funnet på mannens PC. I retten forklarte kvinnen at hun også forsøkte å fortelle om overgrepet, men ble avfeid med at dette var «slikt som skjer mellom kjærester».

Saken ble overført til politidistriktet der tiltalte bodde. I 2013 fikk mannen et forelegg for befatning med overgrepsbilder, men det ble aldri igangsatt en egen voldtektsetterforskning på bakgrunn av kvinnens forklaring.

Sommeren 2010, møtte mannen en ny kvinne gjennom nettstedet Kristendate.no. Etter hvert ble de to enige om å møtes i byen mannen bodde i på Østlandet. Senere på kvelden skal mannen ifølge dommen ha tvunget kvinnen til å gjennomføre et samleie.

Dagen etter forlot kvinnen mannens leilighet, uten å si noe. Ifølge dommen forsøkte hun å anmelde forholdet til politiet i området. Hun fikk da beskjed om å anmelde forholde til politiet i hjembyen sin, som skal ha overført saken til politiet i daværende Hedmark politidistrikt, som nå er en del av Innlandet politidistrikt.

Saken ble senere henlagt på bevisets stilling.

Flere yngre kvinner

Samme høst møtte mannen ifølge dommen en ny kvinne i Akershus. Kvinnen, som hadde cerebral parese, var på det tidspunktet bare 17 år.

Mannen ble i lagmannsretten dømt for to tilfeller av voldtekt av kvinnen. Den første voldtekten forklarte ikke kvinnen seg om før saken hadde vært oppe i retten i fjor.

Den andre voldtekten ble imidlertid anmeldt til politiet. Saken skal ha blitt henlagt et halvt år etter, i juni 2011, i daværende Romerike politidistrikt. Det heter nå Øst politidistrikt.

Ytterligere en voldtekt som mannen nå er dømt for, ble først henlagt i 2012. Kvinnen i denne saken var 14 år da hun kom i kontakt med mannen på nettet. Det hersker uenighet om saken ble henlagt i Hedmark eller i Sunnmøre, nå Møre og Romsdal politidistrikt.

NRK har til nå ikke fått kommentarer fra Innlandet, Møre og Romsdal, og Øst politidistrikt om hvorfor anmeldelsene mot mannen ikke ble fulgt opp bedre.

Samlet sakene

Mannen i 40-årene er også dømt for voldtekter av ytterligere fire kvinner, som skjedde i perioden 2011 til 2015. Felles for ofrene i sakene er at de psykisk utviklingshemmet eller i en svært sårbar situasjon.

I forbindelse med at det ble funnet overgrepsbilder på mannens PC, begynte politiadvokat Børge Enoksen i daværende Asker og Bærum politidistrikt å samle alle henlagte, uoppgjorte og rettskraftige saker mot mannen i 2014.

– Det er sånn at beviskravet i straffesaker er veldig strengt, og i voldtektssaker så er det ofte bare to parter som vet hva som skjedde. Da er det relevant å se på om mistenkte eller siktede har andre saker på seg fra før, også gjerne henlagte saker, sier Enoksen.

Dette ble bakgrunnen for en omfattende etterforskning og tiltale for en rekke voldtekter, samt besittelse av overgrepsmateriale. Mannen har sittet varetektsfengslet siden pågripelsen i 2015.

– I utgangspunktet hadde vi en voldtektsanmeldelse til behandling, men da vi fikk samlet inn de gamle sakene, så vi ganske fort at det var et modus. Dette sakskomplekset viser hvorfor vi er opptatt av at enhver person som føler seg utsatt for et seksuelt overgrep eller andre overgrep anmelder saken uavhengig om hvorvidt de tror de når frem eller ikke, sier Enoksen.

Statsadvokat Tonje Tønder påpeker at ofte treng flere saker for å kunne se gjerningsmannens modus i sammenheng. På spørsmål om mannen kunne ha blitt stoppet tidligere, sier Tønder at det forutsetter at det hadde blitt tatt ut tiltale i en av de andre sakene, noe som er avhengig av bevisvurderingen.

– Har politiet gjort en god nok jobb i denne saken?

– Det blir også en spekulasjon, for det er lett å være etterpåklok. I dag ser man en sammenheng som ikke var like åpenbar den gangen, sier Tønder, som mener samarbeidet på tvers av distriktene er bedre i dag, enn det var for noen år siden.

Nekter straffskyld

Den 40 år gamle mannen har selv fått diagnosen «lettere psykisk utviklingshemmet», og har ifølge forsvarer Cecilie Nakstad et funksjonsnivå som tilsvarer en 12-åring.

– Han har hele tiden hevdet at han er uskyldig, og at han er uriktig dømt, og at de forholdene han har inngått med disse kvinnene har vært frivillige, sier Nakstad, som har anket dommen til Høyesterett.

– Når det gjelder anken over straffutmålingen, så vil hans diagnose som lettere psykisk utviklingshemmet bli veldig relevant i anken.

Forsvareren er enig i at enkelte av sakene har vært for dårlig etterforsket.

– Det er synd, også for hans del, fordi viktig informasjon kan ha gått tapt. Dette er blant annet informasjon som vi kunne ha brukt til hans forsvar.

Nakstad mener samtidig at flere av sakene har blitt godt etterforsket før de i sin tid ble henlagt. Nakstad frykter at det nettopp er de tidligere sakene som er grunnen til at mannen nå ble dømt.

– Vi må ta til etterretning at han er dømt, men jeg er samtidig redd for at det er mengden anmeldelser som har blitt et hovedbevis i saken mot ham, og at årsakene til at disse sakene i sin tid ble henlagt, var at de ble vurdert enkeltvis og konkret, og at man da ikke fant at det forelå noen voldtekter.