Politiet mangler DNA fra 14.000 straffedømte i register

Det er 2014 og politiet tar en person for tyveri. De tar en DNA-prøve, og året etter blinker det hos Kripos. Spor sikret etter en voldtekt, sammenfaller med DNA-profilen fra personen som ble tatt for tyveri i 2014.

Hvert år får politiet over 1000 treff som dette mellom personer i politiets DNA-register og spor i andre saker. Men en oversikt fra Kripos viser at de mangler tusenvis av DNA-profiler i registeret. Konsekvensene kan være alvorlig, ifølge seksjonsleder i Kripos, Heidi Frydenberg.

– Vi er bekymret for at enkelte ofre aldri får svar i sin sak, og at mange saker kunne vært oppklart ved hjelp av DNA.

14.000 mangler i identitetsregisteret

Det er fem år siden regelverket for DNA-registrering ble myket opp. Nå kan nesten alle som blir dømt for ran, vold, narko-, vinnings- og seksualforbrytelser og enkelte trafikklovbrudd havne i politiets identitetsregister med DNA, etter at de er dømt. Der blir DNA-profilen liggende inntil fem år etter at den straffedømte har dødd.

Registeret består nå av 82.000 DNA-profiler, men DNA fra rundt 14.000 personer mangler, viser en oversikt NRK har fått fra Kripos.

• 6352 DNA-proflier fra 5402 straffedømte skal inn i identitetsregisteret, men mangler fordi den formelle prosessen ikke er i orden. Politijuristene må gi grønt lys, en såkalt beslutning, for at politiet kan ta prøve.
• Nesten 2.000 av disse beslutningene gjelder DNA-profiler som er hentet inn, men ligger i feil register. Juristene har ikke besluttet at profilen skal overføres til varig lagring i identitetsregisteret.

• Nesten 9.000 DNA-prøver er besluttet og skal tas, men politiet har ikke hentet inn prøven.

Kan bli bedre

– Det er absolutt forbedringspotensial, sier Frydenberg i Kripos.

Hun tror politijuristene i flere politidistrikt har så mye å gjøre at de ikke får tatt unna stadig nye DNA-saker som må besluttes. Arbeidet med å hente inn prøve fra straffedømte som har sonet, er også krevende.

– En del møter ikke opp til prøve, andre vet vi ikke hvor er, har ikke fast bopel eller er i utlandet.

Samtidig har den mye omdiskuterte og pågående nærpolitireformen ført til en omveltning i en del politidistrikt, og kan ha sinket arbeidet med å få inn DNA-prøvene, mener hun.

Flere politiansatte NRK har snakket med ute i politidistriktene bekrefter at de ikke har ressurser til å prioritere arbeidet.

• Les: Politifolk fortviler: Krise landet rundt
• Les: Politidirektøren: – Politiet jobber bedre nå enn før

– Krevende

– Vi må være helt ærlige på at vi her har et forbedringspotensial, erkjenner fungerende påtaleleder i oslopolitiet Audun Kristiansen.

Juristarbeidet med å ta unna DNA-beslutninger er lett. Men med mange andre saker på bordet kan DNA-arbeidet bli liggende.

– Det er jo en oppgave som skal gjøres samtidig med andre ting.

Også i Øst politidistrikt er det en utfordring. Når beslutningen er tatt og prøven skal hentes krever det folk med tid.

– Selv om selve prøvetakingen er enkel, ligger utfordringen i ressursbruken for å komme i kontakt med disse folkene. Det innebærer at vi må ringe, kalle inn, skrive brev, oppsøke dem. Det er ikke alltid vi får tak i folk, sier avsnittsleder for kriminalteknikk i Øst, Tor Østensvig.

– Det er et krevende arbeid, konkluderer han.