– I verste fall begår deltakerne flere nye overgrep enn de som ikke fikk behandling, sier psykologspesialist Svein Øverland.
Behandlingsprogrammet Sex Offender Treatment Program (SOTP) benyttes av fengsler som Bergen, Åna, Trondheim, Ila, Bredtveit og flere friomsorgskontorer. Noen har lokale tilpasninger.
Da den britiske kriminalomsorgen sammenliknet over 2500 dømte seksualforbrytere som deltok i SOTP-programmet med overgripere som ikke deltok, var resultatet nedslående:
10 prosent av dem som deltok i behandlinga ble igjen dømt for nye seksuallovbrudd etter løslatelse. Blant de som ikke deltok ble 8 prosent tatt for nye seksuelle overgrep. De fleste av overgrepene dreide seg om nettovergrep.
- Les hele rapporten her:
– Svært bekymringsfullt
– Rapporten viser at behandlinga vi stort sett bygger vår sedelighetsbehandling på, ikke virker. I verste fall gjør den at folk som får behandlinga begår flere overgrep enn de som ikke får, sier Øverland.
Han er rådgiver for forvaringsavdelinga i Trondheim fengsel, og driver selv med behandling av sedelighetsdømte.
Øverland kaller resultatet i rapporten for «svært bekymringsfullt», og sier det var sjokkerende lesning for mange behandlere i kriminalomsorgen.
– Men det er lave tall – kun åtte mot ti prosent som begår nye overgrep?
– I snitt vet vi at seks barn blir misbrukt per overgrepsperson. Tallet er kanskje høyere når det gjelder voldtekt. Da kan du tenke deg hvor mange barn eller kvinner som får livet sitt ødelagt. Det er det som burde være fokus, svarer Øverland.
– Trenger ikke kaste alt
Assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen Vest, Leif Waage, var med på å innføre SOTP-programmet i Bergen fengsel for 20 år siden.
Han understreker at tidligere evalueringer av programmet har vist at det har hatt en positiv effekt, og at det har vært diskusjon om kontrollgruppene i den siste undersøkelsen er sammenliknbare.
– Så vi trenger ikke få panikk og kaste alt.
– Hva er din kommentar til at flere som fikk behandling begikk nye overgrep enn de som ikke deltok?
– Det er minimale forskjeller, åtte mot ti prosent, og det dreide seg mest om overgrepsbilder av barn, ikke fysiske overgrep, svarer Waage.
– Så det er ikke så ille?
– Alt vi snakker om her er ille. Men vi må huske på at det finnes annen forskning der programmet fikk positivt utfall.
Waage mener samtidig at kriminalomsorgen var altfor optimistisk og rullet SOTP-programmet ut i for stort omfang uten å sikre kvaliteten da det kom, i mangel på andre behandlingsopplegg.
Etterlyser flere ressurser
Ifølge Waage tar Kriminalomsorgen rapporten på alvor, og sier den er nyttig når behandlingsopplegget skal videreutvikles.
– Rapporten viser at vi har sett alt for unyansert på seksualovergripere. Vi må få mer individuell oppfølging, og flere ting inn i programmet.
Waage mener det er avgjørende med mer forskning for å styrke kvaliteten på behandlingstilbudet for seksualovergripere, spesielt siden gruppa øker raskt i norske fengsler.
– Men ressurssituasjonen i Kriminalomsorgen er svært dårlig. Mange av de forskningsbaserte behandlingsprogrammene er nedlagt. Det må ekstra penger til.