12. mars 2020 varslet statsminister Erna Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler og barnehager ble stengt, karantener innført og det meste av restauranter og barer måtte lukke dørene inntil videre.

Tiltakene grep direkte inn i menneskers hverdagsliv, og fikk umiddelbart omfattende konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv. Etter en sommer og tidlig høst hvor mange av tiltakene ble lettet på, har økt smitte ført til stadig nye innstramminger. 

I oversikten under følger et utvalg grafikker som viser konsekvensene av koronaepidemien og de innførte tiltakene. Disse grafene oppdateres fortløpende etterhvert som offisielle tall kommer inn.

7. april konkluderte et ekspertutvalg med at krisetiltakene koster det norske samfunnet rundt 24 milliarder kroner i måneden. Dette tallet har senere blitt justert ned, ettersom de strengeste restriksjonene har blitt lettet på. 

Utvalget har også sett på kostnadsutviklingen for tre strategier for smittebekjempelse – «slå-ned-hold-nede», «slå-ned» og «brems»:

For å hjelpe kriserammede bedrifter etablerte staten også en kompensasjonsordning.

Den skal dekke en del av næringslivets faste, uunngåelige kostnader.

Bedrifter som er pålagt å stenge på grunn av koronatiltak, kunne få dekket 90 prosent av kostnadene, mens resten kan få dekket 80 prosent. Ordningen gjeladt i første omgang fra mars og ut august, og forutsatt at bedriftene har tapt minst 30 prosent av inntektene.

Da ordningen ble lagt frem, var den ventet å koste inntil 50 milliarder kroner for perioden fra mars til mai. Dette har senere blitt kraftig nedjustert. 

Her kan du se hvor mye som er tildelt så langt:

• Sjekk også ut Skatteetatens oversikt for å se hvem som har fått penger, og hvor mye de har fått tildelt.

Stortinget har vedtatt en ny kompensasjonsordning for næringslivet, som skal i første omgang gjelde fra september og ut februar. 

De strenge tiltakene gjorde at en rekke bedrifter ble tvunget til å stenge. Selv om nesten alle har kunnet åpne igjen, er det mange som har mistet store deler av inntektslaget på grunn av smitteverntiltak og at kundene av ulike årsaker uteblir.

Fra mars til april gikk Norge fra å ha historisk lav arbeidsledighet, til å ha hatt den høyeste ledigheten i etterkrigstiden. Ledigheten har falt mye fra toppen i vår, men den har stabilisert seg på et høyere nivå enn normalt. 

Permitteringer gjør at mange går ned i lønn eller risikerer å miste inntekter fremover. Folk blir da ekstra forsiktige med pengebruken, som igjen gjør at butikkene får enda mindre å gjøre.

Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset. Tall for arbeidsledighet gjelder kun helt ledige, ikke de som er delvis ute av arbeid.

Arbeidsledigheten ble mer enn firedoblet på to uker etter 10.mars.

Kronekursen falt kraftig i vår, og da fra allerede svake nivåer. Både dollar eller euro har vært på historisk svake nivåer, men gjennom mai og juni har kronen kommet tilbake til nivåene før koronakrisen slo inn over norsk økonomi.

Grunnen til kronesvekkelsen var hovedsakelig todelt.

Når det er stor usikkerhet for verdensøkonomien, flytter investorer penger til sikre valutaer, som dollar og euro. Det, i tillegg kraftige oljeprisfall, gjør at kronen har tapt seg mye i verdi. For å stabilisere kronekursen kjøpte Norges Bank på et tidspunkt kroner, noe de egentlig sluttet med tidlig på 90-tallet. Utover høsten har kronen beveget seg mye. Gode nyheter som regel har gitt sterkere valutakurs, mens dårlige nyheter har sendt kronekursen ned. 

Fall i kronekursen gjør at det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Det gjør at prisene for en rekke varer stiger, med mindre butikkene tar hele regningen for de økte prisene. På den andre siden gjør den svake kronekursen at bedrifter som selger varer til utlandet får flere kroner igjen for det de selger.

Norge handler ikke bare med land som bruker euro eller amerikanske dollar. For å se hvordan kronen utvikler seg mot våre viktigste handelspartnere, brukes den importveide kronekursindeksen. Det er en sammensetning av utviklingen av 44 valutaer sammenlignet med den norske kronen. Indeksen viser at norsk valuta har svekket seg kraftig mot våre handelspartnere den siste tiden.

For å svare på de økonomiske konsekvensene fra koronaviruset, kuttet Norges Bank 20. mars styringsrenten til 0 prosent – det laveste på 200 år. Begrunnelsen for å kutte renten er å hjelpe bedrifter og personer som vil slite med å betale gjelden når de mister inntekter. 

Det betyr at folk får lavere utgifter til boliglån, men også at bankinnskuddene vokser mindre.  

Selv om Norges Bank har kuttet renten med hele 1,25 prosent på knappe to uker, betyr det ikke at privatkunder og bedrifter får like mye i rentekutt. 

Koronaviruset utløste store børsfall verden over – og Oslo Børs var ikke noe unntak. Økonomien bremser kraftig på grunn av tiltakene som gjøres for å bremse smitte, noe som gjør at mange selskaper tjener mindre penger. 

Før børsfallet for alvor tok til i slutten av februar, var Hovedindeksen på Oslo Børs på det høyeste nivået noensinne. De voldsomme fallene spiste opp mer eller mindre hele oppgangen fra de siste fem årene. Store deler av fallene ble raskt hentet inn igjen fra bunnen i midten av mars, selv om det er et stykke igjen til toppen fra januar for de fleste børsindeksene. 

At børsene verden over har steget kraftig de siste månedene, begrunnes blant annet med tro på en rask gjenninnhenting for økonomien. Rekordlave renter gjør at det er mye penger i omløp og få alternativer til å investere i aksjer. 

Oljeprisen har falt kraftig i kjølvannet av koronavirusutbruddet. Koronaviruset gjør at behovet for olje har blitt mindre i verden, da vi reiser mindre og kjøper færre varer. Samtidig økte oljeproduksjonen, etter at Russland og Saudi-Arabia havnet i priskrig. Landene i OPEC+ ble senere enige om å redusere oljeproduksjonen kraftig.

Etter bunnen på under 20 dollar fatet i slutten av april, har oljeprisen stabilisert seg på rundt 40 dollar fatet. Det er likevel er godt stykke under normalen de siste årene. 

For norsk økonomi er en svak oljepris dårlig nytt. I februar kom nemlig halvparten av alle Norges eksportinntekter fra olje og gass, viser tall fra SSB. Den lave oljeprisen gjør at oljeselskapene tjener langt mindre penger enn før. Flere selskaper varsler kutt i investeringene, som rammer selskapene som leverer tjenester til næringen. For å få oljeselskapene til å investere, har Stortinget vedtatt en egen krisepakke for næringen. 

Stor usikkerhet om hvordan koronaviruset vil spre seg og hvilke tiltak som blir innført, gjør det vanskelig å spå hvordan økonomien vil utvikle seg fremover. Etter et kraftig BNP-fall i vår, har noe av fallet blitt gjeninnhentet igjen i sommer. Norges økonomi er likevel klart under nivåene ved inngangen av 2020. 

En av konsekvensene usikkerheten fra koronapandemien ga, var at lønnsoppgjøret ble utsatt fra vår til høst. Fasiten etter frontfagsforhandlingene i industrien, som setter rammen for alle andre lønnsoppgjør, er en lønnsvekst på 1,7 prosent. Det er rett over den ventede prisveksten på 1,4 prosent. 

Den største delen av formuen til folk flest er boligen de eier. Så langt har boligprisene styrket seg, etter at prisene gikk ned i mars. Mye av dette tilskrives at Norges Bank kuttet styringsrenten til 0, og bankene har innført avdragsfrihet for kunder som sliter.