Saken mot Airbnb-paret: – Politiet ville ikke ta imot anmeldelser

For to år siden fikk Fredrik Carstens en telefon fra en kredittbank, som lurte på om han hadde kjøpt flybilletter til over 20.000 kroner. Det hadde han ikke. Noen hadde brukt hans fødsels- og personnummer til å bestille billettene på avbetaling.

Carstens fikk råd om å anmelde saken til politiet. Han hadde ikke opplysninger om gjerningspersoner, og visste ikke mer enn det han hadde fått vite fra banken.

– På politistasjonen i Trondheim fikk jeg beskjed om at de egentlig ikke ville ta imot noen anmeldelse på dette, sier Carstens.

– Etter litt fram og tilbake kom vi fram til at de kunne jo ikke nekte oss å anmelde, men de ga beskjed om at det ville ikke skje noe mer med saken. Det var for lite å gå etter, men litt motvillig tok de imot anmeldelsen, sier Carstens.

Saken ble henlagt dagen etter, men ett år senere ble han kontaktet av Oslo-politiet da navnet hans dukket opp hjemme hos kjæresteparet.

NRK har tidligere fortalt at kjæresteparet er tiltalt for bedrageri og ID-tyveri i en sak med 58 fornærmede, blant dem Carstens.

Paret skal ha leid leiligheten til en nær slektning av Carstens, gjennom nettsiden Airbnb. I leiligheten lå personopplysninger om flere i familien Carstens. Paret har erkjent flere av sakene de er tiltalt for, har deres advokater fortalt NRK.

– Insisterte på å anmelde

ID-tyveri og bedrageri på nett, har vokst kraftig i omfang de siste årene. Ifølge Økokrims trusselvurdering for 2018 gjør digitalisering nordmenn stadig mer utsatt for bedrageri.

Men av dem som blir utsatt for bedrageri på nett, er det svært få som anmelder forholdene.

I svindelsaken mot kjæresteparet forteller flere av ofrene til NRK at de opplevde motstand hos politiet da de skulle anmelde saken.

Hege Bentzen gikk til politiet i Oslo for å anmelde, etter at flere flybilletter ble kjøpt i hennes og ektemannens navn.

– Jeg opplevde det som at de ikke var så interessert i at dette ble anmeldt, det var følelsen jeg fikk. De signaliserte at det var nesten ikke noe vits i. Fordi det var så vanskelige saker å oppdage, og det kom aldri til å bli undersøkt videre, sier Bentzen.

– Jeg insisterte på at dette ville jeg anmelde, fordi jeg tenkte at dette var en alvorlig sak. Det er jo svindel. Man kan ikke la være å anmelde kriminelle forhold, basert på at det er vanskelig å etterforske eller oppklare, sier Bentzen.

Svært beklagelig

Det står til stryk, ifølge Tore Soldal, sjef for Oslo sentrum politistasjon.

– Det er sterkt beklagelig. Det er klart at vi er ikke perfekte i politietaten heller, men vi har fokus på at folk skal bli ordentlig mottatt hos politiet, sier Soldal.

Ifølge Soldal er politiet avhengig av å motta anmeldelser, for å få et riktig bilde av kriminaliteten og hvordan den rammer.

– Vi ønsker å motta alle anmeldelser for å vise den reelle situasjonen, og for å vise hva vi har kapasitet til å etterforske. Dessverre må en del saker henlegges, men da er det opp til oss å henlegge de riktige sakene, sier Soldal.

Hege Bentzen er innkalt som vitne i straffesaken mot det bedrageritiltalte paret. Saken har blitt utsatt to ganger og skal gå for retten i høst.

– Nå er vi veldig fornøyd med at politiet har kommet så langt i saken, og håper at det nå blir en rettssak, sier Bentzen.

Politiet i Trondheim: – Henlagt dagen etter

Politiet i Trondheim har undersøkt anmeldelsen Fredrik Carstens leverte, 11. januar 2016. På det tidspunktet hadde Carstens bevis på kjøpet av flybilletter, men visste ikke hvem kjøperen var.

Slike anmeldelser er tynne, sier avsnittsleder Pål Berg ved allmennteamet i Trondheim sentrum politistasjon.

– Det var ukjent gjerningsmann og lite informasjon. Slike saker blir ofte sendt til en påtaleansvarlig for vurdering, uten at saken etterforskes. Denne saken ble henlagt dagen etter anmeldelsen, sier Berg.

Han understreker at politiet ønsker disse anmeldelsene for ID-tyveri og bedrageri. Å ta imot en ferdig utfylt anmeldelse tar ikke mer enn ett kvarter, ifølge Berg. Politiet har ikke noen grunn til å ville unngå anmeldelser.

– Vi må vite hvor ting skjer, og det får vi gjennom at folk anmelder. Når folk kommer til politiet og er utsatt for et straffbart forhold, så skal vi ta imot anmeldelse, sier Berg.

Ifølge Berg har politiet nå begynt å bruke et skjema for anmeldelser av bedrageri og ID-tyveri, som hjelper politiet med å få mer detaljert informasjon fra den som anmelder.

Ikke unike historier

Norsk senter for Informasjonssikring (NorSIS) gir råd til ofre for ID-tyveri. At flere opplever motvillighet hos politiet, overrasker ikke rådgiver Ole Anders Ulsrud.

– Det er dessverre ikke veldig overraskende. Politiet blir flinkere og flinkere. Vi hører likevel fra folk, som har fått sin identitet misbrukt, at politiet frarådet dem å anmelde saken. Da råder vi dem til å gå til politiet en gang til, sier Ulsrud.

Han har ikke tall på hvor mange saker det er snakk om, men sier at det siste eksempelet han kjenner til, var for fjorten dager siden.

– Da fikk personen beskjed om å ikke anmelde. I de sakene er det ofte snakk om få bevis og at saken blir vanskelig å etterforske, sier Ulsrud.

Han beskriver det som å skyte seg selv i foten for politiet, fordi de ulike distriktene må vise hvor mange saker de er nødt til å henlegge, for å få ressurser til å møte problemet.

– Vi tror jo at hvis anmeldelser ikke kommer til politiet, vil ikke de se den reelle størrelsen på problemet. Da vil ikke politiet få satt av nok ressurser, sier Ulsrud.

Politidirektør: – Vi er ikke rustet

Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier at politiet er avhengig av at flere anmelder ID-tyveri og bedrageri begått på nettet.

Politiet sliter med store mørketall, fordi mange ikke anmelder. På alle sine nettsider oppfordrer politiet til anmeldelse, samtidig som flere forteller om motvillighet i sine lokale distrikt.

– Det er jo viktig at denne kriminaliteten tas like mye på alvor som annen kriminalitet. Et ID-tyveri er mye verre enn et lommetyveri. Så vi i politiet må også møte dette, og den enkelte må forstå at dette bør anmeldes, sier Humlegård.

Politidirektøren beskriver ID-tyveri, bedrageri og andre former for kriminalitet begått på data, som den største voksende utfordringen for politiet. Det har vært en enorm omveltning på kort tid, der kriminaliteten forflytter seg over på det digitale feltet.

– Den kompetansen og kapasiteten vi har, rundt om i landet, er ikke rustet til å møte det nye kriminalitetsbildet. Det må vi ta på alvor, sier Humlegård.

Lover bedre kompetanse med politireform

Humlegård mener den pågående reformen i politiet, med egne faggrupper for ulike former for kriminalitet, vil gjøre hele politiet bedre i stand til å etterforske slike saker.

– Vi må ha miljøer som klarer å hamle opp med denne type kriminalitet. Vi er ikke fornøyd med hvordan det er i dag. Dette må publikum kunne forvente at politiet håndterer, sier Humlegård.

På undersøkelsene gjort blant befolkningen, svarer svært mange at de har vært utsatt for bedrageri og ID-tyveri. Langt flere enn de som faktisk anmelder forholdene. De sier også at de har liten tillit til at politiet greier å oppklare slike saker.

– Dette rammer mange og det er noe av det innbyggerne sier at de frykter mest. Samtidig mener de at det er dette politiet er dårligst på, og det har de rett i, sier politidirektøren.