Slår alarm om rekordlang venteliste for nyrer: – Et slag i magen

Nylig kom donasjon- og transplantasjonstall fra OUS Rikshospitalet. 23 år gamle Nikolai Raabye Haugen er en av de 363 pasientene som venter på å få utført en nyretransplantasjon.

Nikolai har fått transplantert nyre to ganger tidligere, og venter nå på sin tredje.

– Det er et slag i magen å se at det er rekordmange som venter. Det er veldig kjipt, sier Nikolai.

Å vente på nyre fungerer ikke som en vanlig venteliste. Personen som venter må bli matchet med en donor som har riktig blod- og nyrevev.

– Derfor er det vanskelig å si noe om hvor lenge jeg må vente. Hver dag sitter jeg og håper på en telefon fra Rikshospitalet, forteller Nikolai.

• Les mer om Nikolai: Denne maskinen skal gi Nikolai et nytt liv

– Bekymret for situasjonen

– Vi er virkelig bekymret for situasjonen, sier Ragnar Skjøld, styreleder i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte, om at rekordmange venter på nyre.

I 2009 sto 179 personer på venteliste. 9 år senere har tallet fordoblet seg og er på 363. Se graf under.

Den lange ventelisten skyldes primært færre organdonasjoner. I første halvår av 2018 var det kun 43 organdonasjoner, mot 61 på samme tid i 2017.

Den negative utviklingen skyldes flere faktorer.

– Det er færre donorer som meldes inn av helsepersonell til Rikshospitalet og avslagsprosenten har gått opp, sier Skjøld.

• Tall fra fjoråret: Færre sier nei til organdonasjon

Færre dør av hode- og nakkeskader

Informasjonssjef Aleksander Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon deler bekymringen til Skjøld.

– Dette er dårlige tall, samtidig man må huske på at det er halvårstall. Det kan bedre seg i andre halvdel av 2018.

Sekowski mener nedgangen i nyredonasjoner delvis skyldes naturlige svingninger. Nedgangen har også bakgrunn i en positiv utvikling på et annet helseområde.

– Det er færre som dør i ulykker og vi får stadig bedre nevrokirurgi. Derfor er det stadig færre som dør på en måte som muliggjør organdonasjon. Det gir færre donasjoner, forklarer Sekowski.

– Vi ser at befolkningen blir mer positive. 80 prosent av pårørende sier ja hvis de blir spurt om å donere organene til avdøde.

Til tross for at mange er positive, er det fremdeles for mange som ikke deler sitt standpunkt, ifølge Sekowski.

– Er den avdødes standpunkt til organdonasjon ukjent, blir det opp til de pårørende å ta en avgjørelse. Mange etterlate sier da nei til donasjon for å være på den trygge siden.

• Les også: Donorkampanje på Facebook tok av

Trengs bedre system for organdonasjon

Sekowski mener at nye metoder må tas i bruk, som DCD (Donation after circulatory death), for å kompensere for færre donasjoner. DCD muliggjør organdonasjon i tilfeller der pasienten ikke vil overleve, men kriteriene til hjernedød ikke er oppfylt.

Ragnar Skjøld etterlyser et bedre system for å ivareta organdonasjon på sykehusene.

– I dag er systemet preget av idealistiske enkeltpersoner. Å tenke organdonasjon bør være en naturlig del av det å jobbe på en intensivavdeling. Slik er det ikke i dag og det har vi ikke råd til når vi ser ventelistene.

– Hva kan gjøres for å øke antall donasjoner?

– Flere må ta et standpunkt til organdonasjon. Vi ønsker selvfølgelig at flest mulig sier ja til organdonasjon. Det kan alle gjøre nå ved å gi uttrykk for sin egen vilje i kjernejournalen på hjemmesidene til Helse-Norge, som er den offentlige helseportalen sier Skjøld.

• Les også: Flere nyrer fra levende donorer