Snart kan du se svensk polis i norske gater

Polis, poliisi og politi. Norsk politi skal kunne drive patruljering, utrykning og etterforskning i de nordiske nabolandene, og motsatt, står det i en avtale signert av justisminister, Tor Mikkel Wara og hans nordiske kollegaer i juni.

I sommer forhandler norsk og svensk justisdepartement om to nye bilaterale politiavtaler.

– Svensk politi i Norge må ikke erstatte norsk politi, men være i tillegg til. Det er viktig at dette ikke bli sett på som en mulighet til å senke den nasjonale politidekningen, sier Paal Balchen, forbundssekretær i Politiets Fellesforbund til NRK.

Politiarbeid på tvers av landegrenser

Det var Politiforum som først omtalte den nordiske avtalen som går ut på at politiet i Norge, Danmark, Sverige, Island og Finland skal kunne bistå hverandre i mer alminnelig politiarbeid.

Det har tidligere vært kjent at beredskapstroppen, bombetjenesten og helikoptertjenesten skal kunne bistå hverandre ved alvorlige hendelser, som terrorangrep eller gissel tagning.

I avtalen fra juni presiseres det også at politi bør kunne drive patruljeoppdrag på hverandres territorium, rykke ut på akutte hendelser, og gjøre innledende etterforskningsskritt i hverandres land.

• Vil ha et grenseløst politisamarbeid

Frykter samarbeidet kan redusere politidekningen

En slik avtale fører imidlertid til flere spørsmål fra politiet selv.

– Vi er i utgangspunktet positive til å samarbeide, men etterlyser å få komme med innspill tidligere i den pågående forhandlingsprosessen, sier forbundssekretær i Politiets Fellesforbund, Paal Balchen.

Forbundet er veldig opptatt av at samarbeidet ikke må erstatte manglende politiressurser i landene.

– Svensk politi i Norge og omvendt må være i tillegg til de allerede eksisterende ressursene. Vi vet at Sverige i noen områder i nord allerede har dårlig politidekning. Dette må ikke er erstatte løfter om økt politidekning, sier Balchen.

Svensk politi stiller også spørsmål om de praktiske utfordringene som kan oppstå ved å jobbe i hverandres land.

– En ting er hva som skjer i den akutte hendelsen. En annen ting er hva som skjer etterpå. Forstår man hverandre da? Politikulturen i de ulike landene er ulike. Språkene er ulike. Det kan ha noe å si for rettssikkerheten til innbyggerne, sier Hans Olsson fra svensk politi, til politiforum.

• Politi og kriminalitet i Norge

I Norge består politiutdannelsen av et treårig bachelorprogram, mens det i Danmark finnes en hurtigutdanning for politikadetter på kun seks måneder. Politiets fellesforbund i Norge er derfor svært opptatt av å bli inkludert i diskusjonen om eventuelle utfordringer.

– Dette er et såpass inngripende samarbeid at vi burde vært med i en tidligere fase. Vi vet at det har vært arbeidet på begge sider av grensene uten at de tillitsvalgte er blitt inkludert, sier Balchen.

Først signere avtale – så få innspill

Politidirektoratet bekrefter overfor NRK at det pågår forhandlinger mellom norsk og svensk justisdepartement, i forlengelse av den nordiske avtalen som ble signert i juni.

– Departementet er i gang med å utarbeide to bilaterale avtaler. Den ene avtalen gjelder gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenhetene i krisesituasjoner. Den andre gjelder ulike former for politisamarbeid generelt. Det er identifisert en rekke utfordringer som vi må se nærmere på etter at avtalene er signert, sier seksjonssjef i Politidirektoratet, John Ståle Stamnes.

– Hvorfor er ikke fagforeninger og tillitsvalgte i norsk politi invitert med i samtalene om dette samarbeidet?

– Politidirektoratet har bidratt med innspill og innhentet innspill fra aktuelle politidistrikt og særorgan. Når avtalene er signert, vil vi se nærmere på hvordan de skal operasjonaliseres. Da vil det være viktig å få innspill fra alle relevante aktører, også fra fagforeningene og tillitsvalgte, sier Stamnes.

Seksjonssjefen presiserer at det i første omgang kun er snakk om et tettere samarbeid mellom norsk og svensk politi.

– Det er vår oppfatning at vi i stor grad har svært lik kultur, språk og utdannelse. Det er likevel enkelte forhold som må utredes nærmere før avtalene kan tre i kraft, for eksempel spørsmål knyttet til politimyndighet på begge sider av grensen, bevæpning og uniformering, sier han.