Hopp til innhold

Solberg frykter EUs straffetoll: Håper på drahjelp fra tysk bilindustri

Statsminister Erna Solberg håper tyskernes behov for rimelig aluminium kan bidra til at Norge ikke rammes av EUs handelskrig med USA. NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener Norge er i en spesielt sårbar situasjon.

Angela Merkel og Erna Solberg møtes på Hydro-fabrikk i Tyskland

REDNINGEN?: Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Norges statsminister Erna Solberg møtes på Hydro-fabrikken i Grevenbroich i Tyskland i mai i fjor. Møtet var deres femte til da, siden har det blitt flere.

Foto: Martin Meissner / AP

NHO-sjef Kristin Skogen Lund tror en eventuell straffetoll kan ramme Norge «veldig hardt».

– Norsk økonomi er tett sammenvevd med europeisk økonomi, og det vil få store ringvirkninger for Norge om det kommer flere handelsbarriere som rammer oss. Dette er faktisk veldig, veldig viktig, sier Lund til NRK.

Kristin Skogen Lund

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener Norge, som en utpreget handelsnasjon, er særlig sårbare for en eventuell EU-toll.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Etter at USAs president Donald Trump kunngjorde at han vil innføre straffetoll på stål og aluminium fra Mexico, Canada og EU, frykter EU at aluminium som var ment for USA kommer til å bli dumpet i Europa.

EUs mottiltak kan bli en straffetoll mot tredjeland, noe som i verste fall kan ramme Norge.

– Uakseptabelt

Tirsdag reiser statsminister Erna Solberg til Brussel for å møte både EUs president Donald Tusk og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.

– Vi kommer til å stå på det standpunktet som har vært Norges hele tiden, nemlig at EØS-avtalen beskytter mot den typen tolltariffer. Det er uakseptabelt å dele opp dem som deltar i det indre markedet, i noen som er innenfor og noen som er utenfor, sier Solberg til NRK.

Solberg sier hun har «en opplevelse av» at dette er et standpunkt EU lytter til, men påpeker at hun skal bruke både tirsdagens EU-tur og onsdagens besøk hos Storbritannias statsminister Theresa May for å «forsterke» budskapet ytterligere.

– Jeg kan ikke si noe sikkert før EU faktisk har fattet vedtakene sine, men vi jobber i alle fall hardt for å sørge for at det ikke skal skje.

Håper på Tyskland

Hos blant annet Hydro er bekymringen stor for at en handelskrig mellom EU og USA vil føre til at norsk aluminium og norske arbeidsplasser settes i fare.

– Norge står i en veldig vanskelig situasjon. Vi får tollen fra USA, men vi vil også få gjengjeldelsestollen fra EU fordi vi ikke er medlemmer. Vi vil få store problemer med å selge aluminium, sa investor Jens Ulltveit-Moe til NRK tidligere denne uken.

Donald Trump

USAs president sier han vil beskytte amerikansk økonomi. Proteksjonisme, mener EU.

Foto: Saul Loeb / AFP

I mai i fjor, før den mulige straffetollen var et tema, møtte Solberg Tysklands forbundskansler Angela Merkel for femte gang – passende nok på Hydros fabrikk i tyske Grevenbroich, der det skal produseres aluminium for det tyske bilmakeredet.

Solberg håper at Tyskland kan spille en rolle i å hindre at Norge og de andre EØS-landene ikke rammes av en eventuell EU-straffetoll.

– Det er viktig å huske at i Europa, så er Norge den største aluminiumsprodusenten. Den nest største er Island. Begge er EØS-land.

– Så det har også en side ved seg at mottagerne av aluminiumet for eksempel er tysk bilindustri. Det er ikke noe ønske for dem å få høyere kostnader knyttet til aluminium, som er en viktig del av hele bilindustrien og arbeidsplassene der, sier Solberg.

Juncker og Tusk

Tirsdag skal Erna Solberg møte både EUs president Donald Tusk (t.v.) og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.

Foto: Ludovic Marin / AFP

– Norge er sårbare

Seniorforsker Elvire Fabry ved tenketanken Jacques Delors i Brussel har sagt at det foreløpig er «helt uklart» hvilken vei EU vil gå for å møte USAs straffetoll.

NHO-sjefen Kristin Skogen Lund er ikke sikker på at EØS-avtalen kommer til å beskytte Norge mot eventuell straffetoll, og peker på at Norge ikke er en del av EUs tollunion.

Lund mener norske myndigheter har en stor jobb foran seg – både politisk og juridisk.

Erna Solberg og Angela Merkel møtes under G20-møtet i Hamburg

Erna Solberg og Angela Merkel har truffet hverandre etter møtet på Hydro-fabrikken i mai i fjor. Her er de to under G20-møtet i Hamburg i juli 2017.

Foto: Michael Sohn / AP

– Det er mye som skjer og de (EU, journ.anm.) har mye å tenke på, så dette er ikke helt avklart ennå.

– Norge er et lite land, som produserer relativt lite av det vi forbruker. Gjør det oss ekstra sårbare?

– Ja, det gjør oss sårbare. Vi har også en veldig åpen økonomi, som er råvarebasert. Den er basert på produkter vi ikke selv kan konsumere, vi kan ikke bruke all oljen vår og spise all fisken vår. Vi er helt avhengige av handel.

– Vi kan heller ikke produsere alle varene vi trenger selv, og vi merker nå at vi står litt utenfor. Vi er ikke en del av EU, men vi håper inderlig at det vil vise seg at EØS-avtalen vil sikre våre interesser.

Merkel, Brandtzæg og Solberg i Tysklannd

Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Hydro-konsernsjef Svein Richard Brandtzæg og Erna Solberg møtes på Hydro-fabrikken i Grevenbroich i mai i fjor.

Foto: Martin Meissner / AP

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)