SV kritiske etter Syria-angrep: – Regjeringen undergraver regler som skal beskytte Norge

Helgens bombeangrep mot Syria fra USA, Storbritannia og Frankrike ble tema da statsminister Erna Solberg var i Stortingets muntlige spørretime onsdag.

Norske myndigheter har sagt til norsk presse at de «forstår» angrepet, men samtidig støttet det gjennom et konsensusvedtak i Nato.

SV-leder Audun Lysbakken mener Erna Solberg må svare tydeligere på om Norge mener angrepet var innenfor folkeretten, eller ikke.

– Det er alvorlig hvis den norske regjeringen er med på å sette FN på sidelinjen, og går inn for angrep som i verste fall kan gjøre vondt verre i Syria.

– Det er også svært spesielt om man sier én ting ut til folk i Norge, og en annen ting på lukkede møter i Nato.

– Skal beskytte små land

Lysbakken påpeker han fordømmer Syrias president Bashar al-Assad og Russlands Assad-støtte på det sterkeste, men sier samtidig at det ikke er noe som tyder på at angrepet, rettet mot mål brukt i produksjonen av kjemiske våpen, kommer til å bidra til fred i Syria.

Lysbakken anklager også Regjeringen for å ikke tenke nok på vår egen sikkerhet, på lang sikt.

– Min frykt er at for hver gang USA bryter Folkeretten, så blir det lettere for Russland å gjøre det neste gang. Når Russland gjør det, så gjør USA det igjen med større letthet.

– Slik undergraver stormaktene spilleregler som er ment å beskytte små land. Norge er et lite land og vi må stå opp for Folkeretten.

– De (Regjeringen, journ.anm.) har i dag innrømmet at de har støttet angrepet i Nato, og sagt noe annet i mediene. De taler med to tunger her, men det er tydelig at de egentlig støtter angrepet. Det er alvorlig at en norsk regjering er for angrep som bryter med Folkeretten, sier Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes.

• Les også: – Brudd på folkeretten, men riktig med angrep i Syria

– Unaturlig å støtte

Folkerettseksperten Malcolm Langfjord slår i Aftenposten fast at missilangrepet var ulovlig, og at folkeretten ikke gir grunnlag for preventive militære tiltak, selv ikke mot grove krigsforbrytelser. Jussprofessor Geir Ulfstein, sa tirsdag til NRK at han er av samme oppfatning.

Solberg påpekte i spørretimen at norske myndigheter ikke har gjort en egen vurdering av om angrepet var i strid med folkeretten, men sier hun ser argumenter både for og imot.

– Vi synes det er unaturlig at vi skal si at vi støtter et angrep vi ikke var informert om på forhånd, der vi heller ikke har gjort en egen, selvstendig vurdering, og ikke er en deltager. Men i Nato har vi gitt støtte på basis av de informasjonene som er gitt i ettertid.

– Skal ikke beskytte kriminelle

Solberg påpeker at Norge ikke deltok selv i angrepet og heller var ikke konsultert på forhånd.

– Vi har hele tiden stått på den linjen at OPCW (Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen) burde få komme inn i landet, og at det burde være et etterforskningsoppdrag med støtte i et mandat for å klarlegge bevisene.

– Nå er problemet vårt at det har gått ganske lang tid fra selve angrepet skjedde, til at Assad sine styrker og russerne har fått kontroll i området.

På spørsmål om det er greit for andre land å bryte folkeretten, dersom Assad gjør det, svarer Solberg følgende:

– Jeg synes franskmennene hadde et godt retorisk svar på det: FN-pakten er ikke skapt for beskytte kriminelle

– Det som kunne gjort dette klart og tydelig, nemlig inspeksjon og tilstedeværelse på bakken, har blitt gjort umulig fordi russerne har lagt ned veto mot det i FNs sikkerhetsråd.

• Les også: OPCWs inspektører får komme inn i Douma på onsdag

Kunne ikke svare om norsktrent milits

Solberg fikk onsdag også flere spørsmål om hvorvidt Norge har vært klar over at en norsktrent milits i Syria har vært åpne på at de er i kamp med Syrias president Bashar al-Assad, slik Klassekampen har skrevet de siste dagene.

Rødt-leder Moxnes lurte også på hva som ble gjort fra norsk side for sikre at treningsoppdraget ble utført i tråd med mandatet, som var å bekjempe terrorgruppa IS.

Også Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne krevde svar på de samme spørsmålene.

Solberg viste til at Norge 20. oktober i fjor, ett år etter at oppdraget startet, avsluttet det og flyttet det til Irak.

– Hvis du vil gå så detaljert inn i spørsmålene, må du spørre Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Solberg sa også at man aldri kan ha noen absolutt garanti for hvor lojaliteten til lokale aktører vil ligge i fremtiden. Da Klassekampens journalist påpekte at den aktuelle militsgruppen skal ha vært åpen om å krige mot Assad hele veien, ble statsministeren ordknapp.

– Det kan ikke jeg verken bekrefte eller avkrefte, for det har ikke jeg noen informasjon om.

• Les også: – Følger ikke bare ordre fra USA, sa statsminister May til parlamentet