Tyrkisk avhopper i Norge: – Jeg holder meg unna andre tyrkere

Nesten to har gått siden den dramatiske natten da en fraksjon fra tyrkiske forsvaret innledet et kuppforsøk mot Tyrkias sterke mann, president Recep Tayyip Erdogan.

I mars i fjor fortalte flere tyrkiske avhoppere i Norge at de følte seg stemplet som terrorister og forrædere. En av dem, som tjenestegjorde som diplomat i Norge under kuppforsøket, fryktet at han kom til å bli torturert om han returnerte til hjemlandet.

Ett år senere sier mannen at han fortsatt ikke våger å sette sin fot på tyrkisk jord.

– Jeg hadde blitt pågrepet, det er 100 prosent sikkert. Men det jeg er mest redd for, er å bli torturert og tvunget til å skrive under på en falsk, forhåndslaget innrømmelse av noe jeg ikke har gjort, sier mannen.

Den tidligere diplomaten forteller om en til tider ensom tilværelse i Norge.

– Jeg oppsøker gjerne offentlige steder, men ikke steder der det er mye tyrkere, sier mannen, og legger til at han «ikke har så mange å snakke med».

– Enkelte tyrkere opptrer som spioner på vegne av myndighetene. De kan for eksempel gi informasjon om regimekritikere i Norge, slik at de selv, eller familien i hjemlandet, skal få fordeler. De ønsker å være på den «rette siden».

– Falske anklager

Eks-diplomaten sier livet ble snudd på hodet da tyrkiske myndigheter beordret ham tilbake til Tyrkia i 2016. Bakgrunnen var at han hadde vært på ferie i et østeuropeisk land. Den første anklagen gikk ifølge eks-diplomaten ut på at han hadde organisert militære styrker i landet han var på ferie i.

– Senere fant myndighetene ut at det ikke var noen der å organisere. Da fant de på noe annet.

Tyrkiske myndigheter mener det var et nettverk med kobling til Fethullah Gülen som stod bak det mislykkede kuppforsøket for to år siden (se faktaboks).

Eks-diplomaten har jobbet som byråkrat og hevder at han ikke har noen koblinger til Gülen-bevegelsen. Han mener det er et stempel tyrkiske myndigheter for å fremstille bevegelsen større enn den er.

– Når Gülen-tilhengere hører at jeg er utstøtt, tror de at jeg også er en tilhenger. Myndighetene vil overbevise verden om at alle er en del av det, men jeg er ikke det.

Samtidig føler han seg maktesløs i møte med beskyldningene fra tyrkiske myndigheter.

– Jeg har blitt fortalt at det pågår en etterforskning mot meg. Jeg sendte brev og spurte om hva jeg skulle ha gjort, men fikk til svar at man ikke kunne si noe om det, på grunn av unntakstilstanden i landet.

– Stoler på PST

Mannen er en av flere tyrkere som har fått innvilget politisk asyl i Norge etter kuppforsøket, en beslutning som fikk tyrkiske myndigheter til å rase.

Han møter NRK på en kafé på Østlandet, uka etter at Sveriges Radio melder at dansk etterretningstjeneste (PET) skal ha avverget politiske attentat mot tyrkere i Danmark som har vært kritiske til den tyrkiske regjeringen.

Eks-diplomaten sier han ikke har hørt om lignende planer i Norge, og legger til at han stoler på at norsk sikkerhetspoliti ville fanget opp eventuelle trusler.

– Jeg er sikker på at PST ville tatt kontakt, om jeg hadde grunn til å bekymre meg.

NRK har vært i kontakt med PST, som ikke ønsker å kommentere saken.

I en e-post til NRK skriver den tyrkiske ambassaden at man ikke ønsker å kommentere «spekulative nyheter».

– Den tyrkiske stat har aldri og kommer aldri til å bruke ulovlige metoder, heter det i den korte e-posten.

Da NRK i april i fjor omtalte angivelig trakassering av Gülen-tilhengere i Norge, avviste ambassaden påstandene. Ambassaden skrev videre at det fantes fellende bevis på at «terrororganisasjonen som er her er kjent som Gülenister» stod bak kuppforsøket.

«Tystersentraler»

Tyrkia-kjenner Morten Myksvoll, som driver nettstedet tyrkiskpolitikk.no, ønsker ikke å spekulere i om det kan medføre riktighet at Gülen-tilhengere i Danmark kan ha vært mål for politiske attentat.

Myksvoll påpeker samtidig at han ikke har hørt om noe lignende tidligere, ei heller mot Gülen-tilhengere i Tyrkia.

– Det har vært politi som har arrestert folk, og det har vært unntakstilstand, noe som gjør at de som har blitt arrestert ikke har fått rettighetene de skal ha. Det er alvorlig nok det, sier Myksvoll.

Myksvoll påpeker at det kan være grunner til at dansk etterretning har ment at Gülen-tilhengere i landet er utsatt, som at PET skal ha fått informasjon om at tyrkere i Danmark vil vise sin lojalitet til myndighetene, uten å ha blitt instruert direkte.

Når det gjelder Gülen-bevegelsen, sier Myksvoll at det er på det rene at det de siste årene – allerede før kuppet – har pågått et oppgjør, med en form for utrenskning blant militære og folk i påtalemyndigheten. Han viser til at nettverket, som det antas at ble startet allerede på 80-tallet, har blitt stemplet som en terrororganisasjon.

– Da kan jo tenke seg hvilke metoder man bruker for å stoppe dem.

Myksvoll, som uttaler seg på generelt grunnlag, sier han har forståelse for eks-diplomatens frykt for at Erdogan-lojale tyrkere i Norge skal angi ham, og viser blant annet til saker i Danmark.

– Der har det vært det man nærmest kan kalle «tystersentraler», der tyrkere rapporterer inn personer som for eksempel fornærmer Erdogan. Men da vil konsekvensene stort sett komme om man reiser til Tyrkia, og at man kanskje blir pågrepet om man ankommer landet.

• Les også: Tyrkia: - Norge har gitt asyl til kuppmakere
• Les også: Tyrkere forteller om trusler og trakassering i Norge

– Ikke et reelt valg

Søndag skal det avholdes presidentvalg i Tyrkia. Til tross for at opposisjonen er mer optimistisk enn på mange år, er eks-diplomaten er overbevist om at Recep Tayyip Erdogan kommer til å beholde makten.

– Det er ikke et reelt valg. Regjeringspartiet nøler ikke med å fortelle løgner, også om kuppforsøket, fordi de vet at sannheten ikke kommer frem, slik de ønsker.

Eks-diplomaten hevder myndighetene i landet har kontroll over pressen, og viser til at journalister har blitt pågrepet. Han mener pågripelser er et bevisst virkemiddel mot kritisk presse og opposisjonelle.

– De har tatt rettferdigheten fra oss. Jeg trives i Norge, men min drøm er at jeg en dag kan få jobben og rettighetene mine tilbake, og etter en prosess i en upartisk domstol.

– Jeg håper dette regimet en dag opphører, så jeg kan returnere.

• Bakgrunn: Velger Tyrkia bort president Erdogan?

Ikke balansert

Tyrkia-kjenner Morten Myksvoll mener det er en del som tyder på at det kommende presidentvalget ikke kommer til å gå rettferdig for seg.

– Myndighetene bruker mye ressurser på regjeringspartiets valgkamp, og de statlige mediene fokuserer mye på Erdogan, og lite på de andre kandidatene. Samtidig, om man ser på målingene, kan det bli jevnt.

Myksvoll, som reiser til Tyrkia for å følge valget, mener det blir svært spennende å se hvordan Erdogan reagerer dersom han ikke får rent flertall etter første valgrunde. I så tilfelle må det gjennomføres en ny valgrunde, noe som vil ta flere uker.

Myksvoll viser til situasjonen i 2015, da Erdogan ikke fikk rent flertall etter første valgrunde, og lyste ut nyvalg. I mellomtiden iverksatte AKP (regjeringspartiet) en voldsom opptrapping for å begrense oppslutningen til det prokurdiske opposisjonspartiet HDP, blant annet ved arrestere en sentral HDP-politiker.

– Erdogan kan bruke denne tiden til å styrke sin posisjon. Opposisjonen har vært smarte og lansert flere kandidater. Da gjenstår det å se om de kan samle seg om den som blir nummer to i første runde.