Alt ble hvitt. Så smalt Jenny i asfalten

– Her. På fotgjengerfeltet omtrent der, sier Jenny Gjemdal (19) og peker på den hvite stripen i asfalten.

Vi er i et varmt og sommerstille boligområde i Oppegård i Akershus.

For fire år siden ble hun liggende på bakken her, etter å ha blitt truffet av lynet.

Tok ekstravakt som dommer

Vi spoler tilbake til 2014.

Den da 14 år gamle jenta var aktiv i idrettsmiljøet i Oppegård. Hun spilte fotball og håndball, og innimellom var hun fotballdommer, for småguttelag og småjentelag. Hun likte å dømme kamper – det var en fin måte å tjene egne penger på.

19. mai klokka 19:30 dømmer Jenny fotballkamp på Oppegård gress mellom lagene Oppegård og Ski gutter 12 år. Hun har steppet inn for en annen dommer som ikke kan den ettermiddagen.

Det er lummert og regner mye i første omgang. Lyden av tordenskrall kommer nærmere og nærmere.

Etter hvert blir noen av spillerne så redde, at kampen avblåses før de rekker å spille ferdig.

– Jeg kan høre om pappa kan kjøre og hente deg, tilbyr moren idet Jenny ringer henne og forteller at kampen er avsluttet tidligere enn planlagt.

Men Jenny sier hun kan sykle hjem, selv om hun synes været nå har blitt litt ubehagelig. Sykkelturen tar vanligvis ikke mer enn 20 minutter.

Det går fort, tenker hun.

«Nå dør jeg»

14-åringen nærmer seg toppen på en slakt svingende bakke i nabolaget. Det er bare en liten bakke til, og noen flere svinger før hun er hjemme. Jenny titter ned på pedalene, idet sykkelen triller over et gangfelt.

Så blir alt helt hvitt.

Det smeller, og hun kjenner strøm gå gjennom kroppen.

Smerten er intens.

«Dette er alvorlig. Nå dør jeg», tenker Jenny.

Hun kastes av sykkelen, og blir liggende å riste på asfalten.

Mikroskopiske odds

Juli og august er de månedene det lyner mest i Norge. Sannsynligheten for at akkurat du skal bli truffet av et lynnedslag i Norge er mikroskopisk, på rundt 0,0007 prosent¹.

Med andre ord: Forventet antall år du må leve før du rammes av lynnedslag er 142 857 år².

Hvert år opplever likevel noen få personer de voldsomme kreftene på kroppen. Rundt 36 personer blir i gjennomsnitt skadet av lynet i året i Norge, ifølge Norsk pasientregister³.

En lang rekke tilfeldigheter gjorde at Jenny ble en av dem som befant seg på feil sted til feil tid.

– Ring ambulanse

Nils Thorstensen og sønnen William (14) sitter i bilen, på vei hjem fra fotballkamp i Oppegård. Det pøsregner, og buldrer høyt i himmelen over dem. Like før de skal svinge til høyre inn veien der de bor, ser de henne ligge ved siden av sykkelen.

William kjenner igjen jenta. Det er Jenny i parallellklassen.

Sykkelen er slått i stykker, og kjedet har falt av. De prøver å snakke til henne.

– Lynet, lynet, lynet, er det eneste Jenny sier. Igjen og igjen.

Hun skjelver og gråter. De får ikke kontakt.

– Ring ambulanse, er den klare instruksen fra pappa Nils. William ringer, mens faren jobber med å roe ned Jenny.

Nysgjerrige tilskuere begynner etter hvert å samle seg rundt dem ute i regnet. William ringer moren til Jenny, som er en bekjent av familien. Hun tror han tuller, da han forteller at datteren har blitt truffet av lynet.

– Som å bli kastet i en vegg

Jenny husker bare bruddstykker av det som skjedde etter at hun falt av sykkelen. Hun var i sjokk, men tror hun likevel forstod hva som hadde skjedd.

– Jeg husker så vidt Nils og William, og så husker jeg det triste ansiktet til pappa, da han kom inn i ambulansen, sier hun.

14-åringen blir hastet til Ullevål i ambulanse. Hun sjekkes for indre blødninger og andre skader. Hun har ingen store skader, bare en hjernerystelse, kuler og blåmerker.

Klarte ikke å gå

– Da jeg våknet dagen etterpå var jeg helt mørbanket. Det føltes som jeg hadde blitt kastet inn i en vegg, sier Jenny.

19-åringen vet ikke akkurat hvor lynet traff, om hun ble truffet direkte eller gjennom noe i nærheten.

Det tok tid før kroppen ble normal igjen. Den føltes lenge tung og seig, og noe så enkelt som å gå, var plutselig vanskelig.

– Balansen min var veldig påvirket og jeg klarte ikke å holde meg på beina uten krykker, sier hun.

Det resulterte i flere fotballfrie uker, og fotballcup uten spilletid - med krykker.

• Les også: Plutselig stod flammene ut av beina til Kristin
• Les også: Hører du denne lyden, er du i livsfare
• Les også: Sjekk myter og påstander om torden

– Føler meg heldig

19-åringen har ingen senskader i dag. Men hun kan fortsatt føle den ubehagelige redselen på kroppen, når hun tenker tilbake.

– Jeg var veldig veldig redd, og jeg kan huske følelsen av strøm gjennom kroppen.

Nå holder Jenny seg helst innendørs hvis det er tordenvær ute.

– Jeg var aldri redd for lyn før, og tenkte ikke så mye over det. Nå reagerer jeg helt annerledes. Jeg blir veldig alvorlig, fokusert og stressa, sier hun.

19-åringen hadde mange odds mot seg maidagen i 2014, men føler seg heldig.

– Jeg fikk rask hjelp, til og med fra noen som kjente meg, og som kunne varsle foreldrene mine. Og jeg kom unna med noen små skader.

30.000 ampere

Et lyn er en kjempegnist, som oppstår på grunn av elektrisk utladning i atmosfæren.

– Det finnes ingen fasit, men et lyn som slår ned kan være så kraftig som 30.000 ampere. Vinterstid ved kysten kan du innimellom ha kraftigere lyn, på 120.000 ampere. Det er en skikkelig karamell, sier Laila Fodnes Sidselrud ved meteorologisk institutt.

Jenny ble trolig ikke truffet direkte av lynnedslaget. De fleste som rammes av lynnedslag blir indirekte truffet, ved at lynet slår ned i noe like i nærheten, ifølge avdelingsleder Ragnvald Ljones Brekke ved Haukeland Universitetssykehus.

– Et direkte treff vil kunne medføre store ødeleggelser som man i verste fall ikke kan overleve, sier Brekke.

Avdelingslederen, som til daglig jobber med avanserte brannskader, forteller at lynskader kan variere stort:

– Det kan være alt fra bagatellemessige forbrenninger til svært store skader som medfører døden. Man kan få akutt hjertestans, akutt pustestans, bruddskader (ofte i ryggsøylen på grunn av kramper), øyeskader, skader på trommehinner og nevrologiske skader som epileptiske anfall og lammelser.

Kan få permanente skader

Brekke sier i tillegg det er vanlig å bli slått i bakken, og relativt vanlig med pustestans og/ eller hjertestans. Enkelte pasienter får også senskader, som varer i lang tid eller blir permanente.

– Det er rapportert at opp til 30 prosent plages med PTSD «post-traumatisk stress disorder». Det er ellers vanlig med ulike nevrologiske senskader, sier han.

Selv om lynnedslag er et naturfenomen som forekommer hyppig, er det svært sjelden personer får større skader fra lynnedslag i Norge, understreker Brekke.

– Jeg antar at vi får inn mindre enn én pasient per år til vår avdeling.

Fotnoter:
1) Disse regnestykkene er basert på gjennomsnittstall for befolkningen som helhet, og risiko vil alltid variere fra person til person. Sannsynlighetsberegningen baserer seg på gjennomsnittlig antall personer som årlig blir registrert med skader av lyn i Norge (tall fra Norsk pasientregister). I gjennomsnitt blir 36,6666667 personer blir truffet av lyn årlig i Norge. Dette gjennomsnittet er delt på antall innbyggere i Norge: 5 302 778 (SSB 1. kvartal 2018). Sansynligheten blir da 0.00000691, eller 0,0007 prosent (rundet opp). Takk til Arne Bang Huseby ved matematisk institutt på Universitetet i Oslo for hjelp med utregning.

2) Forventet antall år man må levefør man rammes av lynnedslag finner man som 1/sannsynligheten (1: 0,000007). Noen vil rammes av lynnedslag lenge før de blir så gamle, mens andre vil måtte vente mye lengre enn 142 857 år. Tallet 142 857 er bare et gjennomsnitt.

3) Publikasjonen har benyttet data fra Norsk pasientregister (NPR). Forfatterne er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data. Avdeling helseregistre har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på de utleverte data.