Unge på vent

Lille Emrik har akkurat vært på 6-månederskontroll med mamma. Egentlig skulle dette vært pappas tid alene med Emrik, men så ble mamma permittert fra sin jobb i det foreldrepermisjonen hennes var slutt.

At pappas foreldrepenger ble regnet ut fra hva han fikk som permittert pilot gjør ikke situasjonen lettere.

– Jeg har aldri fått så lite utbetalt som nå, sier Jon-Erlend Langset.

Det tok sju år fra han var ferdig utdannet flyver til han kapret jobben i SAS i fjor. Etter bare noen uker alene bak spakene, ble Jon-Erlend permittert sammen med 10.000 andre SAS-ansatte. Nå har flyselskapet varslet oppsigelser. Det er ikke klart hvor mange norske piloter som må gå, men det kan være snakk om rundt 200.

– Frykter du for å være en av dem?

– Det er jeg ganske sikker på, rett og slett, sier han.

Jon-Erlend er innstilt på å finne på noe annet å gjøre, men har fortrinnsrett hvis drømmejobben igjen blir ledig i SAS de neste fem årene.

Unge mennesker ble hardt rammet

Ifølge Nav ble nesten hundre tusen unge voksne under 30 år direkte berørt da koronatiltakene ble innført. 77 000 av dem ble permittert fra jobbene sine i mars.

Frischsenteret forsker på arbeidsledighetstallene fra Nav.

De unge NRK har snakket med, er bekymret for hvordan det skal gå de neste månedene.

Karoline Tveitevåg sitter ved kjøkkenbordet i det splitter nye huset i Åsane i Bergen. Etter at koronaen kom, har ingeniøren arbeidet 40 prosent mindre enn hun pleier. Det samme gjelder samboeren, som jobber i samme bedrift.

Usikkerheten rundt økonomien er stor.

Lønnskompensasjonen hun har krav på fra Nav har hun ennå ikke fått, og hun er usikker på hvordan permitteringen påvirker foreldrepengene når hun går ut i mammapermisjon i sommer.

Bedriften hun er permittert fra er en av Bergens største arbeidsplasser, hvor hun også er tillitsvalgt. Ved Rolls Royce-fabrikken Bergen Engines AS, som produserer motorer til landkraft og store båter, er rundt 300 av de 750 ansatte helt eller delvis permittert, flesteparten som Karoline har fått redusert arbeidstiden sin med 40 %.

Karolines samboer må ofte roe henne ned når hun får panikk over fremtiden:

– Da minner han meg på at vi alle er friske og at det kunne vært verre, sier hun.

På bordet ligger en bok om Karl Marx ved siden av en gammel, rødlakkert skrivemaskin. Det har blitt mer tid til å skrive nå som Andreas Tharaldsen (26) tilbringer det meste av døgnet på hybelen med utsikt over en kirkegård i Oslo.

Med et stipend i ermet, vil han bruke den ekstra tiden på en bok om yrket han har levd av siden han droppet ut av videregående skole i Kirkenes for sju år siden.

Normalt ville kvelder gått med til å servere champagne på sølvbrett før gjestene geleides inn i bankettsalen på hotell Continental for en tre- eller fireretters middag.

I tre år har han hatt en ekstrahjelpstilling på hotell Continental og vært ringevikar ved Oslo Plaza. Ekstrahjelpstilling er en kontrakt der servitørene blir tilkalt etter restaurantens behov. Det er en vanlig ansettelsesform for servitører.

26-åringen, som også er tillitsvalgt, frykter for at de lavtlønte må betale regningen for koronakrisen med enda mer midlertidighet og slunkne lønnsoppgjør.

Marcus Richardsen har alltid vært den som går på rundgang og masserer stressede nakker til venner og familie i sosiale lag. Nå er han selv i faresonen for å få stive skuldre.

27-åringen låser opp døra til hjemmet sitt i Drøbak. Nylig tok han opp boliglån i tillegg til studielånet og flyttet inn i et nybygd leilighetsanlegg med tvillingbroren sin som nærmeste nabo.

Selv om han alltid har vært flink med økonomien, merker han at han har mindre å rutte med. Er det noe han vil ha, er han nødt til å veie dette opp mot at han skal ha mat, forteller han. Penger fra det offentlige har han ennå ikke sett noe til.

– Jeg har måttet kutte ut 80 prosent av innkjøpene og egentlig bare holdt det til mat og til bensin, sier han.

Nora Hjelme (20) er tilbake på felleskjøkkenet i kollektivet der hun bor, ikke langt fra studiestedet sitt i Ås. Masterstudenten i eiendom ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, reiste hjem til foreldrene i Trondheim da hun ble permittert fra ekstrajobben sin i mars.

– Jeg dro hjem for å spare penger. Rett og slett til mat og også andre utgifter, sier hun.

Ukene hjemme i barndomshjemmet beskriver hun som et opphold på godt og vondt; koselig gjensyn med familien, klesvask og matservering, men samtidig følelsen av å ha blitt mer selvstendig og nå plutselig gå tilbake til å være «barnet».

Nora har blitt lovet noen dagers jobb i juni, men vet ikke hva som skjer etter det.

– Jeg gleder meg til å komme tilbake til jobb og få litt inntekt. Situasjonen er fortsatt usikker, og man vet jo ikke hundre prosent sikkert hva som skjer om en måned. Men jeg håper å få komme tilbake som normalt, sier hun.

Vil ta flere år

I slutten av mai var det fortsatt over 56 000 under 30 år som var permitterte fra jobbene sine, ifølge NAV.

Det utgjør over en fjerdedel av alle permitterte i Norge.

– Det vil nok ta noen år før vi er der vi var, fordi slike kriser har ringvirkninger. Den internasjonale etterspørselen er lav og vi vet ikke når reiselivsnæringen er oppe igjen, sier seniorforsker ved Frischsenteret Simon Markussen.

Markussen tror veien tilbake til arbeidslivet bli lenger for dem som fortsatt ikke har fått jobben sin tilbake til høsten:

– Vi har en del erfaring fra tidligere kriser, som viser at det å miste jobben innebærer en risiko for aldri å komme tilbake, eller at lønnsutviklingen blir svakere enn for andre.

Spesielt gjelder det mennesker som mister jobben i nedgangstider, forteller han.

Han mener likevel det er vanskelig å sammenligne denne krisen med andre.

– Jeg tror ikke vi noen gang har hatt en situasjon hvor så mange ble ledige så raskt. Men samtidig vil store deler av denne ledighetskrisen gå over raskere fordi den henger sammen med smittevern.