Hadelandsdrapene: Et dobbeltdrap som rystet Norge

Det var sent på kvelden, 21. februar. På en skogsbilvei på Hadeland, noen få mil utenfor Oslo, kjører en bil med fire unge menn i.

To av disse er aktive i et nynazistisk miljø og med i den lille gruppen «Norges Germanske Armé», der en 19 år gammel mann som ikke er med på bilturen er leder.

Disse to vet hva som er i ferd med å skje, de to andre i bilen er uvitende.

Slik blir de to sistnevnte liggende tilbake på skogsveien, drept. Skutt av sine kamerater og etterlatt på en bro mellom Avalsjøen og Leirsjøen i Lunner kommune på Hadeland. Til sammen ble 29 skudd avfyrt mot dem.

– Da vi kom til stedet på høyde med der 20-åringen sto, skjøt jeg to skudd mot disse to bakfra. Den ene datt ned og den andre gikk ned på knærne. Da hoppet 20-åringen frem og begynte å skyte. Han skjøt den ene personen som satt på knærne.

Fryktet tysting

Drapene ble beskrevet som en ren henrettelse, og øyeblikket da Norge mistet uskylden. Mannen som nå er siktet for å ha drept en person som ble funnet forkullet i Maridalen i Oslo, var en av to som ble dømt for å ha utført drapene.

Og det er han sitatet over tilhører.

I 1985 stilte mannen, som da het Johnny Olsen, og de to andre som ble dømt i Hadeland-saken i et intervju med den svenske journalisten og forfatteren Jan Guillou. De fortalte sine versjoner av hendelsene som kulminerte i en av de mest brutale drapssakene i norgeshistorien.

Sammen med en da 20 år gammel mann var Olsen (18 år da drapet skjedde, red.anm.) en av de to i bilen som visste hva som var i ferd med å skje.

Ifølge dommen mot de to og en 19-åring som angivelig ledet «Norges Germanske Armé», hadde de to ofrene blitt drept fordi de tre fryktet at de skulle gå til politiet og tyste om våpentyveri.

I intervjuet med Guillou hevdet Olsen at «Norges Germanske Armé» egentlig ikke var en terrororganisasjon, eller nynazistisk organisasjon. Han sa organisasjonen kun besto av ham selv og 20-åringen, og at de egentlig ikke hadde noen ideologisk overbevisning.

– Det var ikke en organisasjon i det hele tatt egentlig. (...) Det var umodne guttedrømmer og fantasier om å danne et eller annet spennende. Vi var interessert i våpen og det var årsaken til denne tragedien.

Stjal våpen og dynamitt

De fem mennene hadde tidligere stjålet våpen fra et våpenlager tilhørende Heimevernet. I tillegg stjal de 50 kilo dynamitt i Mandal. Da to av mennene – de to som senere ble skutt – ville ha betaling for tyveriet av våpnene, skal de ha falt i unåde hos 19-åringen, som også fryktet at de ville gå til politiet. Han skal derfor ha gitt ordre om at de to mennene skulle drepes, ifølge dommen fra 1982.

Når de går ut av bilen på Hadeland, går den 20 år gamle gjerningsmannen litt frem og gjemmer seg. Deretter går de tre andre guttene etter.

– Hans (Olsens red.anm.) nerver må ha sviktet. Da han kom på høyde med meg så sviktet den planen vi hadde sammen. Han skjøt uten at jeg så hva som hadde skjedd. Jeg hoppet opp på veien, og ser noen liggende der. Jeg ser blodet renner, fortalte 20-åringen i intervjuet med Guillou.

– Jeg snur meg til høyre og ser en kar som sitter på knærne og dekker ansiktet i hendene. Jeg hører at han hikster, og jeg hører bare at Johnny roper skyt ham, skyt ham. Og jeg skjøt. Nervene sviktet fullstendig.

Fulgt av politispanere

Tanken til de to drapsmennene var antagelig å få ofrene ned i elven og under isen, for å fjerne likene. Men det er ikke så lett når det er tjukk is og mye snø.

– Vi begynte å frakte likene nedover, men vi var såpass psykisk utkjørt at vi bestemte oss for å dra derifra raskest mulig. Uten å ha gjemt dem, fortalte Olsen.

Det de to heller ikke visste, var at et av ofrene allerede hadde sprukket i politiavhør. Politiet var derfor i området og forberedte en pågripelse før skuddene falt.

Gjerningsmennene hadde blitt fulgt av politispanerne, helt til de kom til en blindvei i skogen. Dit våget ikke politiet å følge etter.

– Det er en ganske lang strekke, om lag 2,5 kilometer, før det er en blindvei. Da våget ikke politiet å følge etter, fordi man ville fått en konfrontasjon. Politispanerne ble stående her oppe, mens Johnny Olsen og en kamerat, samt de to som etter hvert ble drept, de kjørte ned, sier den pensjonerte politimannen Olaf Haakenstad til NRK.

Fastfrosset i is

Haakenstad til NRK hadde jobbet ett år i Oslo-politiet da han måtte rykke ut til Hadelandsskogene etter det brutale dobbeltdrapet. Han var i Oslo og ventet, mens spaningen på mennene i bilen foregikk. Han anslår at han kom frem til åstedet rundt to timer etter drapene.

– Når vi kom hit var ofrene helt fastfrosset i is. Det var kjedelig å se at to unge gutter lå sånn som dette. Det var veldig dramatisk, sier Haakenstad, mens han viser NRK stedet der drapet skjedde.

I mellomtiden hadde det foregått en dramatisk biljakt på de to gjerningsmennene.

De kjører mot Oslo, deretter mot Nittedal. Der har politiet satt opp en liten post, som de passerer.

– Husker blodet best

Deretter står politiet ved en ny sperrepost ved Gjelleråsen, der bilen blir forsøkt stanset. Det løsnes skudd, både fra bilen til gjerningsmennene, og fra politibilen. De ender opp på Romsås, hvor bilen kjører i grøften og de to blir pågrepet.

– Idet de kjører fra Romsås og inn på politihuset, etter at de ble pågrepet, forteller de at det ligger to gutter her oppe på Hadelandsåsen. Da snur politiet opp hit, og konstaterer at de er døde. Så holder vi vakt her, helt til Kripos kommer og saken går sin vante gang, forteller Haakenstad.

– Vi satt her i mange timer, inntil det kom personell fra Kriminalpolitisentralen.

– Det er nesten 40 år siden. Hva husker du best av det som møtte deg her?

– Det er alt blodet. Guttene som lå der med dunjakker, som var pepret med maskingeværkuler. De lå hardt nedi isen, så de måtte på en måte hugges vekk. Det var veldig vanskelig. De var forlatt sånn, og gjerningsmennene hadde bare reist. De måtte være klar over at før eller siden ville disse bli funnet, sier den pensjonerte politimannen.

Var ikke til stede – dømt som hovedmann

Johnny Olsen ble dømt til 18 års fengsel for overlagt drap på de to. 20-åringen ble dømt til 12 års fengsel.

Retten mente at 19-åringen som ble utpekt som leder for gruppen hadde beordret drapene, og ga ham 18 års fengsel for psykisk medvirkning.

Politiet mente at han ledet den lille kjernen av ungdommer i «Norges Germanske Armé» fra hjemmet sitt på Malmøya. Her skal gruppen ha hatt sine samlinger og gjemt stjålne våpen. De ble beskrevet som et ideologisk fellesskap som hadde nazistiske ideer.

En liten hytte på eiendommen var samlingspunktet, og ble i mediene fremstilt som et slags «ørnerede i miniatyr».

19-åringen hevdet hele tiden sin uskyld og mente han ble utsatt for et justismord da han ble dømt.

19-åringen og Olsen ble løslatt på prøve i 1993. Den tredje, 20-åringen, sonet sju år av dommen. I et senere TV-intervju skulle Olsen også ta på seg ansvaret for drapene, og si seg enig i at dommen mot 19-åringen var et justismord.

19-åringen stilte selv opp i et intervju med VG på midten av 2000-tallet, der han gjentok at han var uskyldig dømt.

– Livet har fått et annet innhold. Jeg har barn og jobb. Sammenligner jeg med andre på min alder, har jeg det egentlig ganske godt. Jeg sitter ikke og graver meg ned i selvdestruksjon, men når jeg tenker på at politiet i mange dager visste at det lå en haug AG3-geværer og sprengstoff her, og de likevel ikke gjorde noe, da kjenner jeg at jeg blir opphisset. Herregud, de skulle vært tiltalt for grov tjenesteforsømmelse!

– Har bodd i telt de siste årene

Olsen er i etterkant av Hadelandsdrapene domfelt for flere andre forhold, blant annet for skyteepisoder og flere alvorlige gateslag i Oslo på 90-tallet.

I 1998 ble han dømt for legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter, etter at han skjøt en person i hånden, samt en rekke trusler med skytevåpen.

I mars 2000 ble Johnny Olsen frifunnet for å ha opptrådt truende, med blant annet en øks. I forbindelse med rettssaken sa Olsen at han hadde brutt med det nynazistiske miljøet.

27. mars 2004, troppet Johnny Olsen opp hos Dagbladet og hevdet at han stod bak de uoppklarte bombeangrepene mot Blitz-huset i Oslo 21. august 1994. Olsen nekter enhver befatning med drapet i Maridalen.

Av torsdagens kjennelse fremgår det at Olsen har hatt en del helseplager de siste årene, og at hans psykiske helse er uavklart. Ifølge politiet har han de siste årene bodd i ulike telt i områdene rundt stedet der liket i Maridalen ble funnet.