Undersøkelsen er gjort av Yrkestrafikkforbundet (YTF) i juli 2014. Nesten 500 langtransportsjåfører svarte på den anonyme spørreundersøkelsen, som ble utført i samarbeid med Statens Vegvesen på Svinesund kontrollstasjon fra 1. til 3. juli.
Svarene viser at nesten hver fjerde sjåfør tjener tilsvarende 8500 kroner eller mindre i måneden før skatt, etter det de selv oppgir. 29 av sjåførene svarte at de tjener under 600 euro, eller 5000 kroner.
Dette opprører Ida Langdalen Kristiansen, kommunikasjonsansvarlig i YTF, som organiserer yrkessjåfører i Norge.
– Dette er verre enn vi hadde trodd. Det viser at det foregår sosial dumping i transportbransjen i Norge. Før har vi hatt mistanke om det, men nå mener vi dette er bevist. Og det skjer helt lovlig, det er ikke forbudt å betale 600 euro i måneden til sjåfører som ikke har norsk tariffavtale, sier hun.
Opprinnelseslandet til de som oppgir å ha lavest lønninger er Polen, Litauen, Romania og Slovakia. Polakker utgjør den klart største gruppen av lavtlønte trailersjåfører, og tre av ti sjåfører totalt var polske.
Tallene viser også at de med lavest lønninger oppholder seg like mye i Norge som de med bedre betaling. Det ser altså ikke ut til å være noen sammenheng mellom lønn og oppholdstid utenom hjemlandet.
To av tre utenlandske sjåfører bekreftet at de hadde kjørt såkalt kabotasje i Norge de siste tolv måneder, som vil si at de lovlig kan ta tre nye oppdrag innenfor landets grenser i løpet av en uke.
119 av sjåførene sa at de hadde kjørt oppdrag til Norge mer enn 45 ganger det siste året.
- Les også:
Hver tredje er polakk
Undersøkelsen viser at 31% av de spurte sjåførene kom fra Polen. I denne gruppen tjener tre av fire under 1400 euro. Det gjelder sjåføren Andrzej, som er på vei inn i landet med gods.
– Jeg tjener 1300 euro i måneden, og jeg har kone og to barn hjemme i Polen. Kona mi er ikke i arbeid, så vi kunne trenge 2000 euro for å greie oss godt, sier han.
Lønna han får er likevel over nivået for en gjennomsnittslønn i hjemlandet, som ligger rundt ett tusen euro. Forskjellen er at han jobber lengre dager og er borte i lange perioder av gangen.
Det er ikke avgjørende, ifølge Yrkestrafikkforbundet.
– Dette er sjåfører som oppholder seg i Norge i dagesvis, og mange av dem er her mer enn 45 ganger i året. Det er ikke mulig å greie seg over tid på 5000 kroner i måneden da, sier Kristiansen.
På Svinesund står også Pjotr, en annen sjåfør fra Polen. Han reagerer på opplysningen om at såpass mange av hans landsmenn tjener under tusen euro i måneden.
– Virkelig? Hvis de kjører mye til Norge så er det veldig dårlig, sier han. Selv oppgir han å tjene 1400 euro, tilsvarende 12 000 kroner før skatt.
- Les også:
Utenlandske sjåfører i norske biler
Spørreundersøkelsen blant de nesten fem hundre sjåførene viser også at det sitter utenlandske sjåfører i norskregistrerte biler.
Av 42 norske biler i undersøkelsen satt det en utenlandsk sjåfør i 17 av dem, tilsvarende 40% av bilene. Seks av disse var svenske og fem var polske, mens det var to fra Tyskland og to fra Litauen.
Yrkestrafikkforbundet konkluderer med at dette tyder på at norske transportører benytter utenlandsk arbeidskraft til å bemanne bilene.
Saken fortsetter under bildet
Endret transportmønster
Rapporter som er laget om godstransporten inn i landet de siste åra, viser at stadig mer av varetransporten skjer på vei, og at det er utenlandske transportører som øker mest på norske veier.
Tall fra SSB viser at utenlandsregistrerte lastebiler i dag står for nesten en tredel av all transport i Norge.
Andelen polske og baltiske vogntog på norske veier er mer enn doblet de siste sju åra, mens andelen norske og svenske vogntog har sunket fra 77 til 68 prosent.
Samtidig går det stadig færre godstog mellom Norge og Sverige, og i 2012 ble den siste daglige godstogruta mellom Oslo og Malmø lagt ned.
Dette bildet strider mot alle politiske målsettinger om at det skal legges til rette for mer gods på jernbane og langs sjøveien i Norge.