Hopp til innhold

Laksevirus ute av kontroll

Laksesjukdomen Pankreas disease spreidde seg i fjor til alle fylke i landet som har oppdrettsanlegg. – Det syner at vi ikkje har kontroll på viruset, seier ekspert på fiskesjukdommar.

Oppdrettsanlegg

137 FEKK SMITTEN: 137 oppdrettsanlegg i landet fekk laksesjukdomen Pankreas disease i 2012. Ei kraftig auke i forhold til tidlegare år.

Foto: Kallestad, Gorm, Gorm Kallestad, Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

I fjor var det 137 oppdrettsanlegg i landet som fekk påvist Pankreas sjukdom (PD).

Det er ei kraftig auke opp frå 89 oppdrettsanlegg som fekk smitten i 2012.

Auken bekymrar professor Are Nylund ved Universitetet i Bergen, som er ekspert på fiskesjukdommar.

– Den spredninga viser vel at vi ikkje har kontroll på viruset, seier han.

Når fisken vert sjuk, sluttar han å ta til seg føde og døyr oftast etter to til tre veker (sjå faktaboks).

Hamnar i butikk før han døyr

Men fisken hamnar gjerne i frysedisken i butikken før sjukdommen tek knekken på han.

– Om du kjøper rundfisk i frysedisken som kan du få med fisk som er råka av sjukdom, og som kanskje ikkje ser like appetittleg ut som premiumfisk, meiner Nylynd.

Veterinærinstituttet og fagansvarleg for Fiskehelse, Atle Lillehaug synast det er greitt.

– Det er ikkje noko problem å nytte fisk som har vore smitta med PD-virus til menneskemat, forklarar Lillehaug.

Norges Miljøvernforbund reagerer

Men Kurt Oddekalv og miljøvernforbundet er usamd.

Endå ein gong går dei til åtak mot lakseprodukt i butikkane, og starta i går ein aksjon over heile landet.

Dei klistrar varseltrekantar på produkta, og hevdar det er bedrageri ovanfor norske forbrukarar å selje oppdrettslaks som er smitta av mellom anna PD

– Det handlar om at me ikkje et sjuke dyr i Norge. Sjuke dyr er ikkje menneskemat, tordnar Oddekalv.

– Ikkje farleg å eta

– Det representerer ingen helsefare å eta fisk med eit slikt virus, svarar seksjonssjef Frida Andersen i Mattilsynet.

Ho tykkjer det er synd at miljøvernforbundet går til åtak på sunne produkt som ikkje er helsefarlege.

– Ein driv til viss grad med ein form for feilinformasjon, når ein får dette til å sjå ut som noko ein kan bli sjuk av, meiner ho.

– Bølleopptreden

Paul Negård i Fiskeri- og havbruknæringens landforeining (FHL) er tidlegare koordinator for Pankreas disease-prosjektet på Vestlandet.

Han ristar på hovudet av aksjonane til miljøvernforbundet.

– Det føyer seg inn i rekkja av, nær sagt, bølletiltak Oddekalv og miljøvernforbundet iverkset for å sverte oppdrettsnæringa, seier han.

Negård støttar seg til Mattilsynet som tilbakeviser at det er farleg å eta fisken i butikken.

– Det har ingen som helst effekt på folkehelsa om ein fisk skulle innehalde PD-virus.

– Færre fisk vert smitta

I 2008 sette oppdrettsnæringa inn beløp i millionklassen for å overvinna laksesjukdommen.

– Det å redusere tal på utbrot og hindre spreiing har alltid vore eit mål med PD – prosjektet på Vestlandet, seier Negård.

– Den store auken i 2012 skuldast i stor grad eit nytt type virus har hatt eit utbrot i Trøndelag, forklarar han vidare.

Han peikar på at sjølv om fleire anlegg er smitta, så døyr det mykje mindre fisk.

– Om vi har klart å hindre spreiing kan jo diskuterast, men talet på fisk som er sjuk eller smitta er vesentleg redusert.

Meiner drastiske tiltak må til

Negård meiner oppdrettsnæringa har sitt på det tørre; du blir ikkje sjuk av å eta fisken.

Og dei får støtte frå Veterinærinstituttet på at det er bra kontroll på spreiinga av PD-viruset.

– Å hevde at dei har kontroll, er ein usannheit, svarar professor Nylund.

– Er det mogleg å stogge viruset?

– Ja det er det. Men då må ein gjera drastiske tiltak som sikrar at ein har stamfisk som er sjukdomsfri og ha smoltproduksjon som er fri for virus. Og ein må ha minimalt med flytting av fisk mellom regionar.