SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Selje fødde år 1700-1900

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 27.08.2001 09:44. Oppdatert 21.12.2006 10:18.
Førre side:
· Kjende personar i Selje fødde år 0-1700

Sara Cold Frimann

(1714–1800), prestefrue i Selje, er skildra i H.I. Birch si bok ”Galleri af berømte fruentimmer”.

Claus Frimann

(1746-1829). Prest og diktar. Var sokneprest i Davik i 40 år. Frå 1800 til 1817 også prost i Nordfjord. Gav ut åtte bøker.

Peter Harboe Frimann jr.

(1752-1839) frå Selje. Jurist og diplomat. Diktar.

Gabriel Heiberg (Selje)

(1769–1838). Prest i Selje. Soldat.

Peder Harboe Clausson Frimann

(1782–1843) frå Selje, busett på Davik. Jordeigar.

I.D. Klüver

(1790–1825). Offiser, kartograf og antikvar. Gav i 1817 ut boka ”Norske Mindemærker”, der klosterruinane på Seljeøya er omtala.

Nils Eliasson Rønneberg

(1796–1857). Frå Valderøya på Sunnmøre. Handelsmann og politikar.

Haldor Monsson Hamarsvik

(1799–1822) frå Selje. Dikta kristelege songar, som var gjeve ut i bokform etter at Hamarsvik omkom ved drukning.

Wilhelm Frimann Koren

(1801-1891). Sokneprest i Selje i 49 år og prost i Nordfjord i 39 år. Første ordføraren i Selje.

Johan Daniel Stub Landmark

(1820–1882). Prest i Selje. Lærebokforfattar og skogreisar.

Sivert J. Berge

(1823–1889) frå Vanylven, busett i Selje. Bonde og politikar.

Ulrik Vilhelm Boyesen Koren

(1830–1911) frå Selje, busett i Kalvåg. Prest.

Carl Otto Krefting

(1831 – 1899). Offiser og arkeolog. Leia det første utgravingsarbeidet på Selje kloster i 1867-68).

Ludvig Kristoffer Olavius Strømme

(1834–1913)frå Ørskog, busett i Selje. Prest og politikar.

Arne Kjøde

(1850-1933) frå Kjøde. Lærar, som gav ut ei bok med Nordfjord-skrøner, og eit par lærebøker.

John Olaf Paulsen

(1851-1924) frå Bergen, forfattar og diktar.

Isak Refsnæs

(1852–1928) frå Refsnes på Stad. Kunstmålar.

Ola Pedersson Fure

(1856–1927) frå Fure. Kjøpte Handelsstaden Osmundsvåg i 1891 og dreiv der til 1897.

Karen Olofine Knutsen

(1859–1944) frå Selje. Vart drepen under eit flyåtak i Bergen den 29.oktober 1944. I same åtaket vart også systera Lovise Marie Olsen (sjå denne) drepen.

Rasmus Pederson Hjertenes

(1860-1930), frå Selje. Lærar og Høgre-politikar. Eksamen frå Volda lærarskule 1878 og Stord lærarskule 1886. Var lærar i Selje frå 1878 og klokkar frå 1894. Medlem i kommunestyret og ordførar frå 1898. Vararepresentant til Stortinget 1903-1906 og fast representant 1906-1912.

Lovise Marie Olsen

(1864–1944) frå Selje. Pensjonert handelsbetjent. Omkom under eit flyåtak på Bergen den 29. oktober 1944 saman med systera Karen Oloffine Knutsen (sjå denne).

Bautaen er laga av Johan Johannesson Bortne.

Reiel Nybø

(1869–1938). Prest og idrettsorganisator.

Johan Johannesson Bortne

(1873-1950) frå Selje. Bonde, steinhoggar og politikar for Bondepartiet.

Bernt Tunold

(1877–1946) frå Selje. Ein av dei mest framståande kunstnarane frå Sogn og Fjordane.

Peder Sandvik

(1879–1945) frå Selje. Gardbrukar, kvalfangar, med med på Nordsjø-farten under 2. verdskrig. Under krigen var han først fiskar i Skottland før han vart vaktmann ved eit marinedepot i London. I 1941 var han med på å setje i land to agentar på norskekysten og tok med flyktningar tilbake til Skottland. Omkom 7. mars 1945 under eit flyåtak på London.

Sigrid Undset ber Sunniva af Geijerstam til dåp.

Sigrid Undset

(1882-1949), forfattar med Nobelprisen i litteratur. Undset var katolikk, og så fascinert av Sunniva-legenden at ho prøvde å kjøpe hyttetomt på Seljeøya i 1926! Undset gav i 1932 ut bok om St. Sunniva på tysk. Boka er seinare omsett til norsk.

Emil J. Djupedal

(1883–1944) frå Selje. Fiskar, telefonarbeidar og folkeminnesamlar.

Cato Enger

leia restaureringsarbeidet på Seljeklosteret i 1935-1940. Mykje av arbeidet vart utført av arbeidslaus ungdom som sysselsetjingsarbeid. Etter arbeidet på Selje-klosteret, reiste dei same ungdomane til Åheim og gjenreiste middelalderkyrkja Jetmunds-kyrkja
der.

Annfinn Kornelius Leganger

(1888–1942. Sjømann og krigsseglar. Reiste til sjøs i 1911 og kom seg levande frå tre torpederingar under 1. verdskrig. Var også krigsseglar under 2. verdskrig då han vart sjuk og døydde på eit hospital i Buenos Aires den 24. juli 1942.

Samuel Alshager

(1890-1960) fødd i Stavanger, busett i Bergen. Sjøkaptein. Kaptein på hurtigruteskipet D/S ”Sanct Svithun” frå 1928 og fram til skipet krigsforliste etter åtak frå allierte fly ved Ervika på Stad den 30. september 1943 - sjå: Sanct Svithun-forliset. Alshager heldt fram som hurtigrutekaptein til han pensjonerte seg i 1955.

Ole Kristoffer Mathias Flataker

(1892–1944) frå Flatraket. Gardbrukar og fiskar. Omkom saman med tre sambygdingar under linefiske vest for Kråkenes den 15. september 1944 då fiskebåten truleg gjekk på ei mine. Ein av dei var broren Mons Kornelius Flataker.

Mons Kornelius Flataker

(1896–1944) frå Flatraket. Gardbrukar og fiskar. Omkom saman med tre sambygdingar under linefiske vest for Kråkenes den 15. september 1944 då fiskebåten truleg gjekk på ei mine. Ein av dei var broren Ole Kristoffer Mathias Flataker (sjå denne).

Sigvald Einar Hove

(1896–1941) frå Selje. Tømmermann og krigsseglar. Omkom då M/T ”Buesten” krigsforliste i Den engelske kanalen 9. april 1941 på veg frå Dartmouth til Southampton.

Olaf Ingebrigtsen Aarsheim

(1898–1941) frå Årsheim. Skipstømmermann og krigsseglar. Omkom 15. september 1941 då M/T ”Vinga” vart bomba av fly på veg fra England til Amerika.

Neste side:
· Kjende personar i Selje
Førre side:
· Kjende personar i Selje fødde år 0-1700



MEIR OM SELJE 
Selje kommune

 
Historia i Selje
Industri og næring i Selje
Kjende personar i Selje
Kommunehistoria i Selje
Krigshistoria i Selje
Kyrkjer i Selje
Samferdsle i Selje
Skular i Selje
Verd å sjå i Selje

 
Video frå Selje
Lyd frå Selje
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no