SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Lærdal:

Kunstnarane og Lærdal

"Gallerne - En Farlig Vey under Filefjeld". (Koparstikk frå Erik Pontoppidan si bok: "Norges Naturlige Historie". Utgjeve i København 1752)
Den vakre og ville naturen i Lærdal og på Filefjell er skildra av kunstnarar gjennom 300 år. Det er særleg reisa på den bratte hovudvegen Filefjell-Lærdal som har fenga dei første kunstnarane:

Publisert 24.01.2002 16:16. Oppdatert 16.05.2003 13:03.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Midt på 1700-talet skildra biskop Erik Pontoppidan (1698-1764) både i skrift og i teikningar den fårefulle ferda over skrøpelege bruer.

Thomas Fearnley (1802-1842) viser i akvarellar frå tidleg 1830-tal at vegen mellom Vindhella og Galdane har vorte køyreveg, medan Johannes Flintoe (1786-1870) i 1845 skildrar ei svært dramatisk ferd med hestetrille ned Laukebergbakken i Galdane.

Den største norske målaren frå romantikken, I.C. Dahl (1788-1857), har måla eit av hovudverka sine frå Filefjell: "Stugunøset på Fillefjell", som skildrar reinflokken på fjellet Stugunøset, som kneisar over Nystuen. Han har også måla motivet "Formann reiser over Fillefjell" saman med sonen Siegwald Dahl (1827-1902) (sjå biletet her: Henrik Formann. Formann var eigar m.a. av Stedje gard i Sogndal). I.C. Dahl skildrar også gamle Lærdalsøyri og seglas på Lærdalsfjorden.

"Fra Lærdal" av Gerhard Munthe. Olje på lerret, 1917. (© Blomqvist Kunsthandel)
Kring 1900 måla Gerhard Munthe (1849-1929) motiv med bruer og ferdslevegar i Lærdal og gjorde mange skisser frå gardstun og folkeliv.

Henrik Sørensen (1882-1962) var gjest hos skipsreiar Jørgen Stang på Kapteinsgarden på Ljøsne i mellomkrigstida. Han måla m. a. fleire måleri av den den no verna husmannsplassen i Galdane.

Også Thorvald Erichsen (1868-1939) høyrde til venekrinsen kring Stang, og måla motiv frå Galdane.

Den verdskjende franske målaren Olivier Debré (1920-1999) har gjennom venskapet med ein seinare eigar av Kapteinsgarden, skipsmeklar og kunstsamlar Hans Rasmus
Måleri laga på Ljøsne av Olivier Debré. Biletet av kunstnaren er teke av Jens Hauge. (Foto: NRK)
Astrup, budd mykje i Lærdal (sjå video øvst på sida). Han har måla mange abstrakte bilete med utgangspunkt i naturinntrykka. Fleire av desse bileta vart stilte ut i Lærdal i 1999.

Hans Gjesme frå Lærdal måla ei mengd landskapsbilete frå Lærdal gjennom eit langt kunstnarliv. Han donerte ei stor samling til Lærdal kommune, som opna Gjesme-galleriet i den gamle telegrafbygninga på Lærdalsøyri i 1998.

Måleri av Knut Rumohr. (Foto: NRK)
Sogne-naturen har også vore den sterkaste inspirasjonskjelda til ein av dei fremste abstrakte målarane i Noreg på 1900-talet, Knut Rumohr frå Frønningen. Ein stor del av livet har han budd på Frønningen, der han bygde hus og atelier.

Jens Hauge frå Lærdal er ein av landets fremste fotografar. Også han nyttar mykje natur og kulturlandskap i heimbygda i sin fotokunst (sjå intervju i reportasje om Debré øvst på sida).

MEIR OM LÆRDAL 
Lærdal kommune

 
Aviser og media i Lærdal
Historia i Lærdal
Industri og næring i Lærdal
Kjende personar i Lærdal
Kommunehistoria i Lærdal
Krigshistoria i Lærdal
Kyrkjer i Lærdal
Samferdsle i Lærdal
Skular i Lærdal
Verd å sjå i Lærdal

 
Lyd frå Lærdal
Video frå Lærdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no