Skulefundasen
Sokneprest
Gabriel Heiberg (Gloppen) fekk i stand den første skuleordninga i Gloppen i 1743 – ”skulefundasen”. Prestegjeldet fekk åtte skulekrinsar, og skulen vart halden to dagar hjå kvar gardbrukar i krinsen. Dei som vart lærarar, fekk sleppe soldattenesta. Ei lov frå 1823 sette krav til fastskule i kyrkjesokna, men først i 1834 kom den første fastskulen i Gloppen kommune på Føleide, etter sterkt press frå sokneprest
Jørgen Meier Heffermehl.
Friskulen på Apalset
Jakob Hjelmeset starta i 1875 ein friskule på Apalset etter idear frå folkehøgskulen. Skulen dreiv han privat, og hadde 39 elevar det første året, fordelt på fleire kurs. Mange i Gloppen var skeptiske til dei radikale idèane som Hjelmesæt fòr med, og arbeidde for å få
Nordfjord ungdomsskule som ei motvekt mot ”radikaliseringa”. Det konservative kommunestyret gjorde Hjelmesæt også huslaus i Gloppen ved å stemple skulelokala hans uskikka. Hjelmesæt flytta difor friskulen sin til Breim i 1876, der
Ludvig Bjørnereim hjelpte han med rimeleg hus. Skulen fekk 23 elevar, men vart lagt ned då Hjelmesæt døydde i 1877.
|
I dette huset på Apalset heldt friskulen til i starten. Foto frå Målreisingssoga i Sogn og Fjordane. |
Den første Amtsskulen i Sogn og Fjordane vart starta i 1876.
Arbeidsskular i Gloppen
Arbeidsskular etter mønster frå vart starta i 1880-åra av Peder Vilhelmson Flølo i Mardal, og på Breim kom arbeidsskule i 1906. Skulen i Mardal hadde opptil 14 elevar, og underviste i korgfletting, skomakararbeid og snekring. Den vart nedlagt i 1901. Ein av dei som gjekk på denne skulen var den kjende treskjæraren Aslak R. Tystad.
Framhaldsskule
vart sett i gang i Gloppen 1891. Frå 1921 vart det undervist i engelsk. I Breim starta framhaldsskule i 1894.
Meierifaget
Bygdemeieriet i Kandal i Breim var i første halvdel av 1900-talet statleg læreplass for meiersker. Her tok dei imot 2 lærlingar om gongen, som fekk opplæring i både ysting
og smørproduksjon.
Nynorsk
vart innført som skulemål i eindel krinsar i Gloppen frå 1905, og i Breim frå 1909. I Sandane sentrum heldt ein på bokmål heilt til 1920.
Mellomskule
dreiv sokneprest
Ludvig Bjørnereim i privat regi på Sandane frå 1899 til 1903. Kommunen gjorde ein freistnad på å overta i 1901, men fekk ikkje støtte frå staten til det. I 1921 vart fagkrinsen i framhaldsskulen utvida, og dette gjorde det mogeleg å starte mellomskule same året. Seinare vart denne kommunale skulen slegen saman med Firda Gymnas og realskule, og flytta inn i same bygning i 1924.
vart skipa 1922 på Sandane etter initiativ frå Firda Mållag, Firda Ungdomslag, Sunnfjord Ungdomslag og Gloppen kommune.
på Vereide starta i 1923 som kristeleg folkehøgskule.
Teknisk kveldsskule
I åra under og kring 2. verdskrig vart det drive teknisk kveldsskule på Sandane. Undervisninga gjekk over tre år med ti timar i veka. Lærarane var i hovudsak henta frå
Holmøy Arbeidsskule.
vart grunnlagt i 1974 som eit opplæringssenter for Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal for barn med lærevanskar.
Søreide Kompetansesenter
- Sjå
Søreide skule.
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Sandane - sjå Søreide skule.
Musikkskule
Gloppen var den første kommunen i Sogn og Fjordane som starta kommunal musikkskule i 1974.
- skule og internat for psykisk utviklingshemma frå Nordfjord-kommunane.
Nordfjord folkehøgskule
-sjå
Nordfjord ungdomsskule.
på Råd i Breim har sidan 1988 drive undervisning i riding og stell av hest.
Norsk Idrettsveke
vart starta som skule for talentfull friidrettsungdom i 1992. Primus motor for idrettsveka har vore Magnus Willumsen, Breim.
Gloppen Dans- og Ballettskule
vart starta i 1996 av ballettdansar. Skulen har årleg kring 200 elevar, og har hatt framsyningar i Aulaen på Sandane i 1997, 1998 og 2001.
Dagens barne- og ungdomsskular:
(Tal frå 2001)
Austrheim (1.-7. klasse) 83 elevar
Byrkjelo (1.-7. klasse) 83 elevar
Hyen (1.-10. klasse) 63 elevar
Vestre Hyen (1.-4. klasse) 18 elevar
Reed (1.-7. klasse) 64 elevar
Rygg (1.-7. klasse) 57 elevar
Sandane (1.-7. klasse) 195 elevar
Vereide (1.-7. klasse) 45 elevar
Gloppen ungdomsskule (8.-10. klasse) 237 elevar