SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kommunehistoria i Stryn

Stryn. (Foto: Asle Veien, NRK)
Stryn. (Foto: Asle Veien, NRK)
Etter innføringa av formannskapslovene i 1837 hadde Stryn kommune omlag same utstrekning som den har i dag. Den første ordføraren var kjøpmann Peter L. Brandt på Tonning.

Publisert 18.03.2002 10:28. Oppdatert 18.01.2007 10:03.
I 1845 vart Stryn delt i to kommunar – Stryn og Innvik:
Stryn kommune omfatta i hovudsak bygdene i Strynedalen og Loen.
Innvik kommune var "delt" av fjorden: På Nordsida grensa kommunen mot Gloppen ved Hopland, og mot Stryn kommune ved Faleide. Nordover i Markane strekte Innvik kommune seg til Sindre. På sørsida av Nordfjord gjekk grensa mot Stryn mellom Loen og Olden, og mot Breim og Gloppen på Utvikfjellet og ved Moldreim.
Fleire gonger i mellomkrigstida fremja ei aksjonsgruppe i Olden framlegg om at Olden skulle skiljast ut frå Innvik kommune som eigen Olden kommune. Innvik kommunestyre gjekk i 1932 med 18 mot 6 røyster inn for deling, men fekk ikkje medhald frå sentralt hald.

Fram til 1848 høyrde dei to øvste gardane i Frøysadalen i Sunnylven; Nordbrekke og Vollset, til Flo-bygda i Oppstryn. Ved ein kongeleg resolusjon i 1848 vart dei overførde frå Stryn kommune til Sunnmørs-kommunen Sunnylven.

Økonomisk katastrofe

Bygging av kommunalt kraftverk i 1920 i Markane vart ein økonomisk katastrofe for Stryn kommune og Stryn Sparebank. Dyrtid og nedgangstider gjorde at både kommunen og banken vart sette under administrasjon av staten, og først ved akkord i 1937 kom dei seg ut av vanskane.

Samanslåing

Ved kommunereguleringa i 1965 vart Innvik, Stryn og storparten av Hornindal slegne saman til storkommunen Stryn. Første ordførar i storkommunen var Knut Mork. Honndølene var sterkt misnøgde med å hamne i storkommunen, og fekk i 1977 Stortinget til å skilje Hornindal ut att som eigen kommune (sjå "Kommunehistoria i Hornindal").

Kommunegrenser

I dag grensar Stryn mot kommunane Stranda på Sunnmøre og Skjåk i Oppland ved fylkesgrensa, mot kommunane Luster og Jølster oppe på Jostedalsbreen, mot Gloppen kommune på Utvikfjellet og ved Moldreim, mot Eid kommune ved Hopland og Holmøyane, og mot Hornindal kommune i Markane ved garden Sindre.

Kommunale bygg

I Stryn sentrum vart kommunehuset sterkt skadd etter bombing i 1940. Nytt rådhus stod ferdig på Tonning i 1943.
Stryn kommune var ei av dei første i landet som innførte 9-årig ungdomsskule i 1956. Den var også den første som tilsette kommunal tiltakssekretær (1967) og reiselivssjef (1978) i Sogn og Fjordane. Kommunen bygde kulturhus i 1971, som m.a. husar ei av landets eldste folkeboksamlingar (gjeven av Jakob Tonning i 1797), og ei kunstsamling etter Ansgar Leiten. Huset brann i 1985, men vart bygd opp att, ferdig 1991. Kommunen bygde symjehall 1973, og bygde fylkets første storhall for idrett – Strynehallen - i 1987.
Gamle brannstasjonen bygd i 1926

· Ordførarar i Stryn kommune



MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no